Bankidentifikasjon er en kode som identifiserer banker og brukes ved betaling over landegrenser.

Dersom du skal motta en innbetaling fra en bank i utlandet, må du gi betaler din banks spesielle bankidentifikasjon. Dersom du skal betale en regning til en bank i utlandet, behøver du denne bestemte bankens kode.

Hvorfor brukes bankidentifikasjon?

Bruk av bankidentifikasjon gjør det enklere og tryggere å overføre penger eller betale regninger mellom land. Bankidentifikasjon kan også kalles BIC-kode (Bank Identification Code) eller SWIFT-kode (Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunication), da det er sistnevnte organisasjon som administrerer disse kodene.

Hvordan er en bankidentifikasjon oppbygget?

Koden for bankidentifikasjon består av 8 eller 11 tegn som kan være tall og bokstaver. Koden indikerer bankens navn, hjemland og hvor i dette landet banken befinner seg. Som regel er oppbyggingen av koden som følger:

• 4 tegn som står for selve banken (bokstaver)

• 2 tegn som indikerer bankens hjemland (bokstaver)

• 2 tegn som sier noe om hvor banken er (bokstaver og/eller tall)

• 3 tegn som er valgfrie, og er avdelingskoden eller kontorkoden (bokstaver og/eller tall)

Bankidentifikasjon er ikke det samme som IBAN-nummer

Mens bankidentifikasjonskoden identifiserer en spesiell bank, fungerer IBAN-nummer som et internasjonalt kontonummer og er unikt for din og alle andres konto. Bankidentifikasjon og IBAN-nummer brukes gjerne sammen ved utenlandsbetalinger.

Bankidentifikasjon må ikke forveksles med BankID

BankID er til forskjell en personlig elektronisk legitimasjon for sikker identifisering og signering på nettet.