IT I PRAKSIS 2018

Et referat med blikk på kommunal sektor


Temposkifte i digitaliseringen av offentlig sektor

IT i praksis undersøkelsen følger offentlige virksomheters status i “tjenestetrappa” som et mål på hvor digitalisert norsk offentlig sektor er. Ut i fra 2018-tallene ser vi at en betydelig andel statlige og kommunale virksomheter har tatt steget opp fra generell til individuell digital tjeneste. Andelen virksomheter som leverer hoveddelen av sine nettbaserte tjenester som en individuell tjeneste eller mer avansert utgjør hele 66 % i 2018.

Dette er også en særlig positiv utvikling sammenlignet med i fjor, da vi for første gang registrere at den samme andelen som kunne tilby lignende tjenester var over 50 %. Det er mye som nå taler for at vi i år kan snakke om et temposkifte. Det som i hvert fall er sikkert et at det offentlige ikke ser ut til å oppleve en disruptiv teknologisk endring der virksomheter hopper over et nivå i tjenesterappen. Digitaliseringsløftet kommer helt tydelig fra bunnen, noe som blant annet blir understreket av manglende endring blant andelen som tilbyr de mest avanserte tjenestene. 

Digitalt førstevalg begynner å bli en realitet i kommunesektoren

Undersøkelsen viser at det er kommunesektoren som kan tildeles æren for den spesielt positive utviklingen i år. Kommunesektoren har historisk ligget langt bak digitaliseringsnivået ved statlige virksomheter. Nå viser resultatene at kommunesektoren har gjort et stort digitaliseringsløft.

Årets måling er derfor en gledelig nyhet for kommunesektoren som for første gang ser ut til å ha etablere digitalt førstevalg som en realitet for et flertall av innbyggerne. Endring i år er også av en størrelse som gir håp om at kommunesektoren kan begynne å tette gapet mellom kommunale og statlige virksomheter. Det er derfor også positivt at flere virksomheter også nå tilbyr avanserte individuelle tjenester, selv om proaktive tjenester fremdeles uteblir i sektoren.

Samlet sett er årets IT i praksis gode nyheter for digitaliseringen av offentlig sektor. Det har skjedd større positive endringer og individuelle digitale tjenester begynner å bli den nye grunnleggende måten å levere tjenester. Likevel er det verdt å nevne at det på tvers av offentlig sektor, ser ut til å være tilnærmet ingen endring i andelen som tilbyr de mest avanserte tjenestene.

Det kan virke som digitaliseringen av offentlig sektor i Norge først og fremst har virket bredt. Det vil si den positive utviklingen består av løfte virksomheter som ikke tilbyr digitale tjenester opp på et høyere nivå. Ser vi derimot på den norske spydspissen har andelen som tilbyr avansert individuelle og proaktive tjenester forholdt seg svært stabilt i flere år.

Store steg på tvers av ulike kommunale tjenester

IT i Praksis viser at stadig flere tjenester blir digitalisert i økende grad. Tidligere var det få tjenester som var digitalisert, med barnehagesøknad som den mest utbredte. Nå er det er bredere spekter av tjenester som blir digitalt tilgjengelig som skole-hjem dialog, søknad om hjemmehjelp, søknad om sosialstøtte, byggsaker, boligstøtte, søknad om SFO plass, med flere.

Det er nå utvikling på bred front på mange tjenester.

Kommunene opplever interne utfordringer, mens eksterne utfordringer synker

IT i praksis viser hva kommunene mener er den største utfordringene for at tjenestetilbudet skal komme på et høyere nivå i tjenestetrappa.

(i) Kapasitet og kompetanse

Et klart funn er at kommunene i størst grad opplever manglende kapasitet i egen virksomhet som en hindring. I tillegg utgjør manglende kompetanse en ikke bare vedvarende, men økende utfordring. Det kan se ut som mindre kommune har en ekstra stor utfordring på disse områdene.

(ii) Manglende standardløsninger

Kommuner etterlyser fremdeles standardløsninger fra markedet som de opplever som manglende.

Leverandører i markedet for fagsystemer til kommuner er inne i et generasjonsskifte, hvor man går fra lokale “windows” plattformer til skybaserte og standardiserte tjenester. Dette er et skifte som tar tid. Men det er ikke lenger tvil om at kommuner er mye mer åpen for skyløsninger og at dette etterspørres i mye større grad. Innen oppvekst sektoren har man kommet langt og vi ser at kommuner tar i bruk moderne løsninger så snart de blir tilgjengelig. Innen helse & omsorg, barnevern, etc. er det store og kompliserte systemer som skal moderniseres, noe som enda tar tid.

Det er åpenbart at kommuner framover vil anskaffe stadig flere sky tjenester, ferdig integrert med felleskomponenter og de data som det offentlige besitter, framfor egne installasjoner. Så snart flere standard skyløsninger blir tilgjengelig, vil digitalisering skyte fart mer eksponensielt.

På dette området må kommuner og leverandører jobbe tett sammen for å oppnå økende grad av forenkling og standardisering.

Andre hindre er redusert

Det er også verdt å merke seg at flere potensielle hindringer har blitt mindre utbredt blant kommunale virksomheter i år. Av disse finner vi manglende finansiering, manglende støtte fra ledelsen, manglende politisk forankring eller prioritering og lover og regler.

En fellesnevner for disse er at de kan sies å være en del av det overordnede politiske styringsrammeverket i kommunesektoren. Med andre ord kan en nedgang blant disse hindringene indikere at kommunene opplever en økt oppmerksomhet om sine utfordringer og muligens opplever en effekt av tiltakene som er igangsatt for å løfte digitaliseringstakten i kommunesektoren, eksempelvis finansieringsordning for kommunale IKT-prosjekter i regi av KS.

Felleskomponentene som drivkraft i digitaliseringsarbeidet

Regjeringens satsing på felleskomponenter er et hovedprinsipp i utviklingen av en elektronisk forvaltning. Hovedbegrunnelsen er mer effektiv elektronisk samhandling og å hindre utvikling av de samme løsningene flere ganger. Ved å bruke fellesløsninger kan offentlige virksomheter gjenbruke både funksjonalitet og informasjon. Samtidig kan bruk av fellesløsninger bidra til at tjenestene blir mer gjenkjennbare for brukerne. Som et resultat av denne strategien ble det innledet en mer samordnet satsing på slike felleskomponenter.

Med tiden er det formalisert hva som er felleskomponenter, og flere har kommet til – som ID-porten og sikker digital post. I årets utgave er det lagt til enkelte nye felleskomponenter som felles datakatalog, data.Norge.no og tjenesteeier i Altinn. I tillegg er KS Fiks ny for kommunene spesifikt.

Årets IT i praksis viser at felleskomponentene preges av en vedvarende popularitet. Digitaliseringsrundskrivet har i flere år stilt krav om at statlige virksomheter skal benytte felleskomponentene, noe som sannsynligvis forklarer hvorfor bruken har vært såpass høy over lang tid.

Mens felleskomponentene forholder seg relativt stabilt i høyt i bruk blant statlige virksomheter, ser vi at bruken fremdeles er økende blant kommunale virksomheter. Det er også verdt å merke seg at de kommunale, i motsetning til statlige virksomheter, virker det som om de er mer sikre på deres nåværende og fremtidige bruk av felleskomponenter.

Årets undersøkelse viser nærmere at andelen som oppgir å benytte seg av KS SvarUt nå er på 99 %, altså tilnærmet fullstendig adopsjon i kommunesektoren. Felleskomponenten som ser ut til å ha økt mest i bruk er kontakt- og reservasjonsregisteret. Økningen kan ses i sammenheng med den generelle økte digitaliseringen av kommunesektoren, og dermed en konsekvens av at flere kommuner har behov for tilgang til innbyggerens digitale kontaktinformasjon.

Når det kommer til de nye tilleggene i årets IT i praksis finner vi også her at Altinn tjenesteeier er den mest populære felleskomponenten. Den er også mer utbredt blant kommunale virksomheter hvor hele 73 % benytter tjenesten, sammenlignet med 55 % av statlige virksomheter.

Felleskomponentene data.norge.no og felles datakatalog på sin side benyttes i tilnærmet lik grad blant kommunale og statlige virksomheter. Det er likevel verdt å merke seg at en betydelig høyere grad av kommunale virksomheter oppgir at de vil benytte disse felleskomponentene mer de neste tre årene.

Nye felleskomponenter på vei i kommunal sektor

Det faktum at kommuner er så raske til å ta i bruk nye felleskomponenter lover svært godt for fremtiden. Alt ligger nå til rette for en positiv utvikling de neste årene. To områder hvor kommunene kan ta store steg de neste årene er innen omsorg-sektoren og sosialtjenesten. Her er det nå på plass 2 ny Felleskomponenter:

DigiHelse

Innen omsorgssektoren har Helsedirektoratet, i samarbeid med KS og leverandørene tilrettelagt for at innbyggerne kan utføre en digital dialog med hjemmetjenesten.

På helsenorge.no kan brukere av hjemmetjenesten og deres pårørende enkelt komme i kontakt med hjemmetjenesten. Her kan en sende og motta meldinger, se avtaler og få varsel om utførte besøk. Pilotkommunen Bergen har gode erfaringer så langt. De mottar færre telefonhenvendelser og sparer penger på bomturer til brukere som ikke er hjemme.

Digisos

Innen sosialtjenesten har NAV i samarbeid med KS og leverandørene tilrettelagt for at innbyggere kan få digitale tjenester og ha en god digital dialog med sosialtjenesten.

Digisos vil gi innbyggerne veiledning om kommunale sosialtjenester, samt mulighet til å søke økonomisk sosialhjelp gjennom digitale selvbetjeningsløsninger på nav.no. Digital forvaltning av kommunale sosialtjenester vil gi bedre tjenester til brukerne, med enklere søknadsprosesser og raskere svar, i samsvar med brukernes forventninger. Med gode digitale tjenester kan man redusere unødvendige telefonhenvendelser og sikre raskere saksgang på NAV-kontoret.

Brukeren i sentrum

«Brukeren i sentrum» er en av hovedprioriteringene for offentlig IKT-politikk. Det innebærer at utviklingen av digitale løsninger og tjenester skal ta utgangspunkt i brukernes faktiske behov.

Brukere betegner både tjenestemottakere, pårørende og andre med direkte relasjon til de offentlige tjenestene. Disse ser på det offentlige som én enhet og ønsker sømløse tjenester fra en samlet sektor. Brukerinvolvering i digitaliseringsprosessen er derfor er vesentlig for å sikre en utvikling av helhetlige og sammenhengende digitale tjenester.

IT i praksis viser en økning i innsats for å kartlegge brukernes behov og erfaringer. For første gang sier over femti prosent av offentlige virksomheter at de involverer sine brukere i den digitale utviklingen. Dette er positivt, sett opp mot politiske målsetninger. Fremdeles oppgir likevel halvparten å ikke anvende konkrete metoder for å gi gevinst for brukerne. Her er det klart fremdeles et forbedringspotensiale.

It i praksis 2018

Hensynet til interne prosesser vektlegges høyere enn brukerbehov 

IT i praksis har over flere år stilt offentlige virksomhetsledere og IT-ledere spørsmål om utgangspunktet for utvikling av selvbetjeningsløsninger. Disse har i stor grad hatt en balansert vektlegging mellom ønsket verdi for innbyggere og næringsliv, og for effektivisering av virksomhetens prosesser. Dette ser vi ettersom vi ca. annet hvert år har hatt en prioritering av det ene målet framfor det andre. For første gang ser vi imidlertid en sementering av intern kostnadseffektivitet som den dominerende gevinsten ved utvikling av selvbetjeningsløsninger.

Hva kan forklare denne utviklingen? Det kan spekuleres i om regjeringens satsning og virkemiddelbruk kan bidra til en vektlegging av interne mål fremfor orientering mot eksterne brukere. Effektivisering, er i likhet med brukeren i sentrum, en hovedprioritering for IKT-politikken. Og i de senere årene har det vært en markant økning i virkemidler for å skape en mer effektiv digital forvaltning. Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter, skal for eksempel bidra til å øke gjennomføringen av lønnsomme prosjekter og en mer effektiv bruk av fellesressurser. Ordningen stiller blant annet krav til at halvparten av prosjektenes gevinster skal realiseres som varige kutt i driftskostnader.

Dette åpner opp for vurderinger av om regjeringens kommunikasjon og virkemiddelbruk innebærer en viss favorisering av interne prosesser, fremfor brukerhensyn. Slik sett bør Regjeringen spørre seg om hvilke hensyn som er de viktigste å prioritere i digitaliseringen av offentlig sektor i tiden som kommer.

Her kan du bestille hele rapporten IT i praksis 2018.


Digitaliseringsguiden for kommunal sektor

 

Råd og tips for enkle
skritt mot en mer digital kommune

Fyll ut skjema nedenfor for å få tilgang til digitaliseringsguiden for kommunal sektor.

JA, jeg gir samtykke til behandling av mine personopplysninger for å kartlegge mine interesser som beskrevet her og er kjent med at samtykket kan trekkes tilbake når som helst.

JA, jeg vil motta relevant informasjon basert på mine interesseområder fra Visma på e-post. Jeg kan når som helst melde meg av eller oppdatere mine interesser på Vismas abonnementsside.

Vi trenger ditt samtykke.

Har du spørsmål om digitalisering i din kommune?

Er du kunde, logg inn i Community hvor du kan være med på diskusjoner, stille spørsmål og få hjelp raskt. Gjelder henvendelsen en support sak knyttet til en Vismaløsning, vennligst ta kontakt her.

JA, jeg gir samtykke til behandling av mine personopplysninger for å kartlegge mine interesser som beskrevet her og er kjent med at samtykket kan trekkes tilbake når som helst.

JA, jeg vil motta relevant informasjon basert på mine interesseområder fra Visma på e-post. Jeg kan når som helst melde meg av eller oppdatere mine interesser på Vismas abonnementsside.

Vi trenger ditt samtykke.
Vi bruker cookies for å registrere din aktivitet på våre nettsider. Denne informasjonen kombinerer vi med opplysningene du oppgir for å danne en profil, slik at vi kan vise deg innhold tilpasset dine interesser. Ved å akseptere, tillater du oss å registrere og behandle din persondata som beskrevet her.