Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Målet er sikrere og mer brukervennlige løsninger

Da Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) ble skilt ut fra UDI som et eget direktorat for 10 år siden, hadde de felles dataløsninger. Noe som viste seg å ikke være den mest hensiktsmessige løsningen. Et omfattende digitaliseringsprosjekt ble derfor igangsatt.

IMDi har ansvaret for å styrke kommunenes og sektormyndighetenes kunnskap og kompetanse om integrering i det norske samfunnet. Dette innebærer blant annet å samarbeide med kommunene om å bosette flyktinger, forvalte økonomiske virkemidler innenfor integreringsarbeidet og følge opp tiltak i regjeringens handlingsplaner. IMDi skal i tillegg være en pådriver for offentlige tjenester som er tilpasset mangfoldet i befolkningen.

 

Nasjonalt introduksjonsregister

IMDi har de siste 10 årene blant annet bygget Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR), et digitalt verktøy som kommunene er pålagt å bruke i integreringsarbeidet for registereing av hvilke tiltak og aktiviteter kommunen tilbyr de enkelte flyktninger som har fått opphold og er bosatte. Løsningen er nå byttet ut med en ny og mer brukervennlig løsning som i tillegg skal sikre en bedre datakvalitet.

– Vi utbetaler over åtte milliarder kroner til kommunene hvet år, så vi bør ha løsninger som gjør saksbehandlerne trygge på at kommunene får tilskudd de har krav på, sier Guri Kvesetberget, leder av utviklings- og endringsprosjekter i IMDi.

Hun forklarer videre at det nye saksbehandlingsløsningen IMDi utvikler vil bidra til at man i større grad unngår dobbeltregistreringer mellom IMDI og kommunenes egne datasystemer. Det er viktig at kommunene får gode verktøy for å jobbe effektivt og strukturert med integreringsarbeidet.

 

De største utfordringene

På spørsmål om hva som har vært de største utfordringene knyttet til digitaliseringsprosjektet, svarer hun kontant.

– De største utfordringene har vært at det er delte saksbehandlingsløsninger mellom IMDi og UDI samt at kommunene har et stort antall ulike løsninger som det skal kommuniseres med. En annen utfordring har vært å erstatte manuelle dataprosesser med automatiserte. Det å få to systemer til å snakke sammen, og ikke minst få tillatelse til at systemene kan snakke sammen, sier Kvesetberget.

 

Gevinster på sikt

Da den nye versjonen av NIR ble lansert var oppfatningene delte. Noen kommuner var svært fornøyde, mens andre slet med overføring av data fra sine egne systemer.

– Større gevinster på sikt er bedre samhandling og fokus på å utvikle felleskomponenter. Et eksempel er at løsningene nå er koblet opp mot Folkeregisteret, slik at alle adresser hentes automatisk. Tidligere ble adressene hentet fra ulike kilder, og at det var flere etater som kunne oppdatere adressene. Dette førte til at det kunne gå med mye tid til finne riktige adresser.

På trappene er også nye løsninger for en større grad av selvregistrering for de som kommer til landet. Det at de selv kan registrere opplysninger vil spare saksbehandlerne for tid. For det koster kommunene store summer for hver dag, uke eller måned en person sitter på mottak. Det jobbes også med å utvikle løsninger for mer automatiserte prosesser i fra personene har fått vedtak om opphold og til videreplassering og bosetting ut i de ulike kommunene.

 

Eie eller leie ressurser

Spørsmålet om man skal leie inn eller eie ressursene selv dukker alltid opp i forkant av både små og store digitaliseringsprosjekter. For IMDi var valget relativt enkelt.

– Vi måtte leie inn ekspertise fordi vi hadde en liten internavdeling uten nok utvekslingsressurser. Det var derfor naturlig å kjøpe utviklingsløsning ute, men vi har brukt interne ressurser til for eksempel å utarbeide behovsanalyser og kravspesifikasjoner, forklarer Kvesetberget.

Hun forteller at de jobber sammen med de innleide ekspertene fra Visma som en stor utviklingsavdeling, og at de nå er rundt 40 mennesker under samme tak. Arbeidet ble påbegynt i 2013 og planen er å fortsette til 2018.

– Det fine med å leie inn ekspertise er at du får tilgang til et større og svært kompetent miljø. Ulempene er at man ikke får opparbeidet god nok kunnskap om selve utviklingen av løsningen og at man derfor blir avhengig av ekstern hjelp også når det kommer til videreutvikling og vedlikehold, sier hun.

 

Samhandling og elektronisk datautveksling

Kvesetberget mener samhandling og elektronisk datautveksling blir viktige fokusområder for norske virksomheter i årene som kommer. Det samme gjelder videreutvikling av felleskomponenter, litt mer i retning av åpen kildekode. Alt for mange løsninger blir for proporitære, som når hvert enkelt direktorat lager sin egen løsning og tilbyr kommunene.

– Da blir det enklere å samhandle og ikke minst gjenbruke opplysninger på tvers av etater og kommunegrenser, avslutter Guri Kvesetberget.

 

 

Kontakt oss