Vold og trusler i helse- og omsorgstjenesten

På den ene siden har arbeidstakere rett på et trygt arbeidsmiljø, på den andre siden har tjenestemottakere rett på nødvendig helse- og omsorgshjelp. I noen tilfeller kolliderer disse hensynene, og lovverket gir ingen klare svar på løsningen.

Rett til et trygt arbeidsmiljø

Etter arbeidsmiljøloven er det arbeidsgivers ansvar å forebygge og håndtere vold og trusler mot arbeidstakere. I arbeidsmiljølovens § 4-1 fremgår det at arbeidsmiljøet skal «være fullt ut forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd.» Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig oppførsel , og så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Dette følger av arbeidsmiljøloven §  4-3.

• Arbeidstakere har gjennom lov rett til et trygt arbeidsmiljø
• Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at dette ivaretas

Rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester

Samtidig som arbeidstakere har rett til et trygt arbeidsmiljø, har pasienter og brukere rett til nødvendige helse og omsorgstjenester i kommunen. Retten er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 pålegger kommunen å sørge for at de som oppholder seg i kommunen tilbys disse tjenestene. I tillegg må de tjenestene som ytes være forsvarlige. Her har både det enkelte helsepersonell et selvstendig ansvar etter helsepersonellovens § 4, og kommunen har et ansvar for at tjenestene som tilbys er forsvarlige etter helse- og omsorgstjenestelovens § 4-1.

• Pasienter og brukere har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester
• Kommunen har plikt til å tilby disse tjenestene
• Tjenestene skal være forsvarlige

I situasjoner der helsepersonell blir utsatt for vold og trusler når de skal yte tjenester, blir det utfordrende å finne løsninger som ivaretar samtlige lovkrav.

Hva skal en ansatt som møter vold og trusler fra tjenestemottaker gjøre?

Lar det seg ikke gjøre å roe personen, skal man straks forlate situasjonen. Du skal ta kontakt med din leder, som har et ansvar for oppfølging av episoden.

Pasienter kan ikke nektes det som er helt nødvendig helsehjelp. Samtidig skal ingen utsette seg for fare for eget liv eller helse for å hjelpe. Er det helse- og omsorgshjelp som kan vente kan man forsøke å gi hjelpen på et senere tidspunkt.

Dreier det seg om nødvendig helsehjelp som ikke kan vente, kan det løses ved at helsepersonell tilkaller bistand fra annet personell. I helt spesielle og alvorlige tilfeller må man be politiet/securitas ledsage. Dette er altså avhengig av alvorlighetsgrad.

Hva er leders ansvar når ansatte opplever vold/trusler i møte med brukere?

Det er flere ting leder må gjøre i slike situasjoner. Først og fremst må den ansatte tas vare på. Leder og ansatt skal gjøre en felles vurdering av episoden og behovet for videre oppfølging.

Er det personskader skal dette registreres av arbeidsgiver. Alvorlige personskader skal meldes fra til Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet. Når det gjelder alvorlige trusler kan dette være svært psykisk belastende, de skal derfor også meldes til arbeidstilsynet. Dersom truslene oppfattes som reelle og alvorlige, eller det dreier seg om trusler hvor det er stor sannsynlighet for at andre kan komme til skade, skal politiet varsles. Unntak fra taushetsplikt kommer da til anvendelse, helsepersonelloven §  24, nr. 4. Det skal i tillegg meldes avvik etter helselovgivningen, internkontrollforskriften § 4f. Dette er viktig for å kunne kartlegge årsak, og få gjennomført individuelle tiltak.

Hva er arbeidsgivers ansvar for et trygt og sikkert arbeidsmiljø?

Uansett om det er pasienter, brukere eller pårørende som utsetter de ansatte for vold, trakassering eller trusler skal arbeidstakere, så langt det er mulig, beskyttes. Dette fremkommer av arbeidsmiljøloven. For å sikre at dette blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for

• At det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Det innebærer å: -kartlegge farene -vurdere risiko -utarbeide planer og prioritere tiltak -iverksette tiltak. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakere og tillitsvalgte
• At det gis opplæring. Dette bidrar til økt forståelse for temaet, samt kunnskap om hvordan vold og trusler kan forebygges
• At det foreligger klare (skriftlige) rutiner for hva som skal gjøres i en volds- og trusselsituasjon, og hvordan hendelser skal følges opp
• At det foreligger (skriftlige) rutiner for å melde og registrere personskader som oppstår under utførelse av arbeid. Registreringen gir arbeidsgiver en oversikt over omfanget og danner grunnlag for det forebyggende arbeidet
• At det foretas nødvendige risikovurderinger og iverksettes individuelle tiltak, slik at pasienten/brukeren får nødvendig hjelp og de ansatte kan være trygge

Eksempel:

Leder i hjemmetjenesten har sammen med de ansatte foretatt en risikovurdering. Her fremkom det at brukeren er til tider er ruset og truende. Det har vært flere ubehagelige episoder for de ansatte som skal gi han tjenester. For å sørge for et trygt arbeidsmiljø har ledelsen og de ansatte kommet frem til at det alltid skal være 2 ansatte tilstede når tjenester gis. Tross sykdom og lite folk på jobb, må leder sørge for at det går 2 personer på hjemmebesøk i dette tilfellet siden det er fremkommet som nødvendig i risikovurderingen.

På arbeidstilsynets sider finnes både brosjyrer og mer informasjon om temaet.

Veilederen gir kompetanse og trygghet på området

Veilederen hjelper norske kommuner med kompetansebygging i helsepersonells plikter og andre viktige temaer. Dette skaper trygghet hos ansatte på alle nivå og bidrar til økt kvalitet i tjenesten.

Veilederen har e-læringskurs om vold og trusler fra pasienter, brukere og pårørende. Her gis opplæring på området og ansatte kan ta en liten test til slutt, slik at leder får dokumentert kompetansehevingen. Trygghet for både leder og ansatt. Kommunen bør jobbe aktivt og bevisst med dette temaet. I tillegg inneholder Veilederen også oppslagsverk som grundig omhandler ansattes rettigheter etter arbeidsmiljøloven og tjenestemottakeres rettigheter etter helselovgivningen.

Prøv Veilederen gratis i dag

Medforfatter: Knut Fredrik Thorne

Knut Fredrik Thorne er jurist og seniorrådgiver i Visma SmartSkill AS. Han jobber med fagfeltet helserett på helse- og omsorgsområdet i Veilederen. Knut Fredrik har vært Generalsekretær i Norsk pasientforening, Pasient- og brukerombud i Akershus, og har i tillegg lang erfaring med tilsyn fra Fylkesmannen i Østfold og 12 års praksis som advokat.