Viktig dom om mellomregningskonto

Viktig dom om mellomregningskonto

Det er relativt vanlig at aksjonær har en mellomregningskonto i aksjeselskapet sitt.

Mellomregningskontoen brukes gjerne privat, og ved årets slutt vil situasjonen ofte være at aksjonæren skylder penger til selskapet. I den forbindelse oppstår spørsmålet om mellomværendet mellom partene er å anse som et lån, eller om realiteten er at skyldig beløp må regnes som lønn eller aksjeutbytte for aksjonæren.

De senere år har vi sett flere eksempler på at ligningsmyndighetene har omklassifisert lån til lønn eller aksjeutbytte, hvilket kan føre til store skattebelastninger for aksjonæren. Ved omklassifisering til lønn vil også aksjeselskapet måtte betale arbeidsgiveravgift.

Den 7. januar 2015 traff Agder lagmannsrett en viktig dom om en aksjonærs mellomregningskonto i et aksjeselskap.

 

Sakens faktum – mellomregningskonto

I 2004 ble det opprettet mellomregningskonto mellom en aksjonær og selskapet A Invest AS. Aksjonæren tok ut penger fra mellomregningskontoen. Saldo i selskapets favør utviklet seg slik:

– NOK 19 912 per 31. desember 2004,
– NOK 432 497 per 31. desember 2005,
– NOK 1 652 774 per 31. desember 2006,
– NOK 3 892 213 per 31. desember 2007
– NOK 5 486 486 per 31. desember 2008.

Skriftlig låneavtale ble opprettet i 2008. Samme år fikk selskapet pantesikkerhet, begrenset oppad til NOK 2 000 000. Låneavtalen fastsatte en øvre låneramme, renter og nedbetalingstid. Lånet var innenfor selskapets frie egenkapital for alle år, hvilket er et krav etter aksjeloven. Etter aksjeloven må det også stilles betryggende sikkerhet for lånet.

Skattekontoret fattet vedtak om å omklassifisere nettoøkningene på mellomregningskontoen fra lån til utbytte. Skattyters skattepliktige inntekt ble dermed forhøyet med NOK 5 500 000. Det ble også ilagt 30 prosent tilleggsskatt.

Skattyter valgte å gå til sivilt søksmål. I 2014 vant Staten i tingretten, og skattyter anket til lagmannsretten.

 

Sakens rettslige side

Spørsmålet lagmannsretten skulle vurdere var hvorvidt det forelå et reelt låneforhold mellom partene.

Lagmannsretten tok utgangspunkt i momentene som fremgår av Lignings-ABC 2015 (se side 866). Momentene viser at ligningsmyndighetene må foreta en helhetsvurdering.

Lagmannsretten gikk først gjennom selskapets regnskaper. I regnskapene for samtlige år var saldoen på mellomregningskontoen ved årsslutt oppført som en fordring på skattyter.
Av notene fremgikk at fordringen var et lån til skattyter, og at lånet var i strid med aksjeloven § 8-7.

Fordringen ble renteberegnet for 2006, 2007 og 2008. I årsregnskapet for 2008 var fordringen ført under anleggsmidler, og ikke som omløpsmidler som for foregående år. Av notene til 2008-regnskapet fremgår også at lånet var nedbetalt med NOK 5 000 000 i 2009.

Skattyter hadde oppgitt gjeld til selskapet i sine selvangivelser for de aktuelle år, med unntak av 2004-selvangivelsen.

Lagmannsretten anførte at det var av vesentlig betydning at låneavtalen først ble skrevet i 2008, fire år etter første uttak. Lagmannsrettens flertall anførte at den skriftlige dokumentasjonen frem til låneavtale ble skrevet, viste at hverken selskapet eller skattyter hadde oversikt over mellomværendet. Det påståtte lånet ble heller aldri styrebehandlet i selskapet. Lånet var i strid med selskapslovningen og uttakene hadde blitt benyttet til privat hyttebygging. Flertallet mente også at låneavtalen ble skrevet for å tilfredsstille revisor.

Flertallets konklusjon var at det aldri hadde eksistert noe reelt låneforhold mellom selskapet og skattyter. Staten fikk således medhold av retten.

 

Hva kan vi trekke ut av dommen?

Moralen er: en skriftlig låneavtale bør utarbeides så tidlig som mulig i denne type saker. Av låneavtalen må det som et minimum fremgå:

– Hvem som er forpliktet
– Lånebeløpets størrelse
– Rentebetingelser
– Tilbakebetalingsbetingelser

Husk også: avtalen må være reell og må rent faktisk etterleves.

 

Visma Advokater AS kan bistå med utarbeidelse av låneavtale, samt øvrig rådgivning rundt mellomregningskontoen.

 

Skrevet av advokat Øivind Henrik von Mehren – skatt – Visma Advokater

Visma Advokater er et forretningsjuridisk advokatfirma som bistår både næringsdrivende og privatpersoner. Vi leverer juridiske tjenester, både internt i Visma-konsernet og til deres kunder - samt til eksterne klienter. Visma Advokater har kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale.
Kontakt Visma: