Hvorfor du bør velge elbil som firmabil

elbil som firmabil

I denne bloggen vil Magnus Legal gå nærmere inn på relevante skatteregler ved valg av elbil som firmabil.

Beskatning av firmabil

Det er relativt vanlig at arbeidsgiver stiller en firmabil til disposisjon for en ansatt. Dersom den ansatte bruker bilen privat, vil dette være en «fordel vunnet ved arbeid», jfr. skatteloven § 5-1.

Dette innebærer at den ansatte skal fordelsbeskattes for et inntektstillegg, mens arbeidsgiver skal betale en korresponderende arbeidsgiveravgift. For privatbiler fastsettes inntektstillegget basert på bilens listepris som ny og multipliseres med bestemte prosentsatser. Satsene varierer basert på bilens pris, alder, kjørelengde og biltype.

Elbil som firmabil eller fossilbil?

Vi tenker oss følgende eksempel: Peder Ås jobber som selger for «Katta i Sekken AS». Vi legger til grunn marginalskattesats på 46,4 prosent på lønnsinntektene hans.

Peder trenger en firmabil og ser for seg yrkeskjøring på rundt 50 000 kilometer i løpet av 2019.

Peder og arbeidsgiver har to alternative biler i kikkerten som, ifølge skattemyndighetene, begge har en listepris på ca. NOK 650 000:

  • En dieselbil fra 2018
  • En elbil fra 2018

Beregning for dieselbilen

Beregningsgrunnlaget for fossilbilen settes til 75 prosent av listepris som ny ettersom yrkeskjøringen overstiger 40 000 kilometer, altså NOK 487 500 (NOK 650 000 x 0,75).

Beregning av inntektstillegget skjer i to trinn. Av skattereglene fremgår at ved listepris inntil NOK 308 500 skal fordelen fastsettes med 30 %, mens overstigende skal fastsettes med 20 %.

Trinn 1: 30 prosent av beregningsgrunnlaget inntil «listepris-taket» på NOK 308 500 er NOK 92 550 (NOK 308 500 x 0,30).

Trinn 2: Bilens beregningsgrunnlag er som nevnt NOK 487 500 – altså et høyere beløp enn «listepris-taket» på NOK 308 500. Differansen er NOK 179 000 (NOK 487 500 minus NOK 308 500). 20 prosent av NOK 179 000 er NOK 35 800 (NOK 179 000 x 0,20).

Ved å legge sammen Trinn 1 og Trinn 2 finner vi det totale inntektstillegget: NOK 128 350 (NOK 92 550 + NOK 35 800).

Peders beregnede skattekostnad av fordelen er NOK 59 554,40 (NOK 128 350 x 0,464).

Arbeidsgiver må betale 14,1 prosent arbeidsgiveravgift av inntektstillegget, altså NOK 18 097 (NOK 128 350 x 0,141).

Beregning for elbilen

For elbilen vil beregningsgrunnlaget settes til 60 prosent av listepris som ny – uavhengig av yrkeskjøringens lengde i året – altså NOK 390 000 (NOK 650 000 x 0,6).

For Peder blir regnestykket slik:

Trinn 1: 30 prosent av beregningsgrunnlaget inntil listepris taket på NOK 308 500 er NOK 92 550 (NOK 308 500 x 0,30), altså det samme som for dieselbilen.

Trinn 2: Bilens beregningsgrunnlag er NOK 390 000 – altså et høyere beløp enn «listepris-taket» på NOK 308 500. Differansen er NOK 81 500 (NOK 390 000 minus NOK 308 500). 20 prosent av NOK 81 500 er NOK 16 300.

Ved å legge sammen Trinn 1 og Trinn 2 finner vi det totale inntektstillegget: NOK 108 850 (NOK 92 550 + NOK 16 300).

Peders beregnede skattekostnad av fordelen er NOK 50 506,40 (NOK 108 850 x 0,464).
Arbeidsgiveravgiften av inntektstillegget blir NOK 15 348 (NOK 108 850 x 0,141).

Oppsummering – elbil som firmabil

Eksemplene viser at det fortsatt er penger å spare på å velge elbil som firmabil, men ikke de helt store beløpene. Peder Ås sparer 9 048 skattekroner på å velge elbilen fremfor dieselbilen. Arbeidsgiver sparer NOK 2749 i arbeidsgiveravgift. De øvrige økonomiske fordeler ved kjøp av elbil går jeg ikke nærmere inn på i denne artikkelen.

Penger er som kjent ikke alt, og avslutningsvis bør også den miljømessige gevinsten ved å velge elbil trekkes frem. Merk at «elbil» defineres som motorvogn som bare bruker elektrisk kraft som framdrift. Hybridbil regnes ikke som elbil.

 

Det er viktig å holde seg oppdatert over de ulike lover og regler som gjelder for drift av et virksomhet. Under Regelverk på bloggen vår finner du de nyeste innlegg som er relevante for små bedrifter.

 

Skrevet av advokat Øivind Henrik von Mehren – Skatt – Advokatfirmaet Magnus Legal