Det er mange metoder for beregning av varelager. Under omtaler vi én av metodene, som tar utgangspunkt i kundeservicegraden. Med kundeservicegrad mener vi at flest mulig av dine kunder skal være tilfredse med leveransene de får fra deg. Grunnen til at du har varer på lager, er nettopp for å møte kundens forventning om rask levering.
Les også: Lagerkontroll og lønnsomhet – de 5 viktigste punktene
Steg 1 – Sorter etter antall lagerbevegelser
For å avgjøre hvilke varer du bør ha på lager, må du først sortere varene dine etter antall lagerbevegelser på varen. Lagerbevegelse vil si at man tar utgangspunkt i antallet bestillinger som er gjort av varen, ikke antallet varer som er i en bestilling. Det spiller dermed ingen rolle om kunden bestiller én, ti eller tusen stykker av en vare, det regnes uansett som én lagerbevegelse.
Som du ser i tabellen under, har du vare 1 som det blir bestilt 3000 antall av i løpet av 12 måneder, men bare gjennom to enkeltbestillinger. Vare 3 blir det bestilt 700 varer av, men gjennom 80 enkeltbestillinger. Selv om verdien totalt er større for vare 1, vil det likevel være vare 3 som er mest lønnsom å lagerføre – fordi den blir bestilt flere ganger. Dette for å sikre at størst andel av kundemassen din får varen sin raskest mulig.
Produktnr | Antall lagerbevegelser | Antall solgte produkter | Total kostnad | Kostpris per vare |
#1 | 2 | 3000 | 6000 | 2 |
#2 | 15 | 600 | 3000 | 5 |
#3 | 80 | 700 | 4200 | 6 |
Etter å ha definert antallet lagerbevegelser på varene dine, bør du sortere alle varene dine i antall lagerbevegelser som har skjedd i løpet av de tolv siste månedene, og antallet produkter totalt som ble kjøpt i hver bestilling.
Steg 2 – Pareto-prinsippet for varelager
Det er nå på tide å sortere varene dine i større kategorier. Metoden vi velger å bruke, er basert på Pareto-prinsippet, også kjent som 80-20-regelen. Regelen kan brukes i veldig mange sammenhenger, og handler kort fortalt om at relativt få ting (20 %) kontrollerer en stor andel av resultatet (80 %). Innenfor logistikkfaget har det også gitt gode resultater å bruke Paretos prinsipp; 80% av fortjenesten kommer fra 20 % av varene, og den resterende 20 % av fortjenesten kommer fra 80 % av varene.
Eksempel på Pareto-prinsippet
Kategori | Andel av lagerverdien | Ca andel av vareantallet |
A | De første 80 % | 20 % |
B | De neste 15% | 30 % |
C | De neste 5% | 50 % |
X | Ingen årlige kjøp |
Varer kategorisert etter Pareto-prinsippet
Produktnr | Rangering etter antall lagerbevegelser per år | Total antall lagerbevegelser summert | Andel av total mengde lagerbevegelse | Kategori |
#1 | 678 | 678 | 36.71% | A |
#2 | 560 | 1238 | 67.03% | A |
#3 | 240 | 1478 | 80.02% | A |
#4 | 180 | 1658 | 89.77% | B |
#5 | 60 | 1718 | 93.02% | B |
#6 | 55 | 1773 | 95.99% | C |
#7 | 45 | 1818 | 98.43% | C |
#8 | 20 | 1838 | 99.51% | D |
#9 | 5 | 1843 | 99.78% | D |
#10 | 3 | 1846 | 99.95% | D |
#11 | 1 | 1847 | 100.00% | x |
#12 | 0 | 1847 | 100.00% | X |
I tabellen over har vi rangert varene på et lager etter antall lagerbevegelser per år. Som du ser, representerer vare 1-3 hele 80 % av den totale lagerbevegelsen. Vi definerer da disse varene som kategori A-varer, som er de aller viktigste varene dine. Vare 4 og 5 representerer de 15 % neste andelen av total lagerbevegelse, og blir dermed kategori B-varer. Videre er vare 6 og 7 kategori C, mens vare 8-12 er i kategori D og X, og representerer kun 5 % eller mindre av lagerbevegelsen.
Nå vet du at varene i kategori D og X kun står for den siste prosenten av antall lagerbevegelser eller ingen andel av totale lagerbevegelser overhodet. Kanskje på tide å ikke lagerføre disse varene lenger?
Les også: Varelageret – kun en kostnad eller konkurransekraft?
Vil du også få kontroll på varelageret?
Hvordan kan du og kollegene dine håndtere daglige gjøremål på en enda mer effektiv måte? Hvordan kan dere yte kundene best mulig service? Logistikken er en viktig faktor i disse spørsmålene. Få svarene og flere gode tips i vår guide om lagerhåndtering.