Å ha for mange varer på lager, er en hver lagersjefs mareritt. Lagerføring av varer er ikke gratis. Varer som blir igjen på hyllene, risikerer å bli skadet, gå ut på dato eller å bli nedskrevet. Eldre varer kan være vanskelig å selge, og binder opp verdier som kunne vært brukt på andre områder. Bedriften blir dermed sittende med redusert omsetning og lønnsomhet.

Det er mange metoder for beregning av varelager. Under omtaler vi én av metodene, som tar utgangspunkt i kundeservicegraden. Med kundeservicegrad mener vi at flest mulig av dine kunder skal være tilfredse med leveransene de får fra deg. Grunnen til at du har varer på lager, er nettopp for å møte kundens forvetning om rask levering.

Les også blogginnlegget vårt Fem gode grunner til å flytte lagerhåndteringen opp i skyen.

Steg 1: Sorter etter antall lagerbevegelser

For å avgjøre hvilke varer du bør ha på lager, må du først sortere varene dine etter antall lagerbevegelser på varen. Lagerbevegelse vil si at man tar utgangspunkt i antallet bestillinger som er gjort av varen, ikke antallet varer som er i en bestilling. Det spiller dermed ingen rolle om kunden bestiller én, ti eller tusen stykker av en vare, det regnes uansett som én lagerbevegelse.

Som du ser i tabellen under, har du vare 1 som det blir bestilt 3000 antall av i løpet av 12 måneder, men bare gjennom to enkeltbestillinger. Vare 3 blir det bestilt 700 varer av, men gjennom 80 enkeltbestillinger. Selv om verdien totalt er større for vare 1, vil det likevel være vare 3 som er mest lønnsom å lagerføre – fordi den blir bestilt flere ganger. Dette for å sikre at størst andel av kundemassen din får varen sin raskest mulig. 

Produktnr	Antall lagerbevegelser	Antall solgte produkter	Total kostnad	Kostpris per vare
#1	2	3000	6000	2
#2	15	600	3000	5
#3	80	700	4200	6

Etter å ha definert antallet lagerbevegelser på varene dine, bør du sortere  alle varene dine i antall lagerbevegelser som har skjedd i løpet av de tolv siste månedene, og antallet produkter totalt som ble kjøpt i hver bestilling.

Steg 2: Pareto-prinsippet for varelager

Det er nå på tide å sortere varene dine i større kategorier. Metoden vi velger å bruke, er basert på “Pareto-prinsippet”. Italieneren Vilfredo Pareto var opphavsmann til det vi i dag kaller 80-20-regelen. Regelen kan brukes i veldig mange sammenhenger, og handler kort fortalt om at relativt få ting (20%) kontrollerer en stor andel av resultatet (80%). Innenfor logistikkfaget har det også gitt gode resultater å bruke Paretos prinsipp; 80% av fortjenesten kommer fra 20% av varene, og den resterende 20% av fortjenesten kommer fra 80% av varene.

Pareto-prinsippet

Kategori	Andel av lagerverdien	Ca andel av vareantallet
A	De første 80 %	20 %
B	De neste 15%	30 %
C	De neste 5%	50 %
X	Ingen årlige kjøp

 

Varer kategorisert etter Pareto-prinsippet

Produktnr	Rangering etter antall lagerbevegelser per år	Total antall lagerbevegelser summert	Andel av total mengde lagerbevegelse	Kategori
#1	678	678	36.71%	A
#2	560	1238	67.03%	A
#3	240	1478	80.02%	A
#4	180	1658	89.77%	B
#5	60	1718	93.02%	B
#6	55	1773	95.99%	C
#7	45	1818	98.43%	C
#8	20	1838	99.51%	D
#9	5	1843	99.78%	D
#10	3	1846	99.95%	D
#11	1	1847	100.00%	x
#12	0	1847	100.00%	X

 

I tabellen over har vi rangert varene på et lager etter antall lagerbevegelser per år. Som du ser, representerer vare 1-3 hele 80 % av den totale lagerbevegelsen. Vi definerer da disse varene som kategori A-varer, som er de aller viktigste varene dine. Vare 4 og 5 representerer de 15 % neste andelen av total lagerbevegelse, og blir dermed kategori B-varer. Videre er vare 6 og 7 kategori C, mens vare 8-12 er i kategori D og X, og representerer kun 5 % eller mindre av lagerbevegelsen.

Nå vet du at varene i kategori D og X kun står for den siste prosenten av antall lagerbevegelser eller ingen andel av totale lagerbevegelser overhodet. Kanskje på tide å ikke lagerføre disse varene lenger?

Lurer du på hvordan du kan kvitte meg med overflødige varer på lageret?

Vi gir deg svaret i guiden vår “Smart lagerhåndtering – 4 tips til mer effektiv logistikk”