Skip to main content

Tilsyn skolemiljø – spørsmål fra webinardeltakere

Flere av deltakerne benyttet anledningen til å stille spørsmål i forbindelse med webinaret om det nasjonale tilsynet med skolemiljø. I denne artikkelen har vi samlet spørsmål og svar som vi tror kan ha interesse for flere. Spørsmålene er besvart av jurist Ingunn Wiig.

Dette sier opplæringsloven

Aktivitetsplikt i perioder med hjemmeskole

Aktivitetsplikten gjelder også ved hjemmeskole nå under koronapandemien, i følge Statsforvalteren. Har dere noen gode råd for hvordan man skal kunne holde seg innenfor lovverket her?

 – Dette var et vanskelig og viktig spørsmål. Situasjonen med hjemmeskole gjør det vanskelig for de ansatte å oppfylle plikten til å følge med, samtidig som mange elever opplever hjemmeskole som vanskelig. 

Det er ikke gitt noen egne regler fra sentralt hold om hvordan skolen skal oppfylle aktivitetsplikten under perioder med hjemmeskole, og det er derfor vanskelig å gi noen konkrete råd. 

Elever og foreldre bør få god informasjon om hvordan de kan si fra om at skolemiljøet ikke oppleves som trygt og godt.  

Vi anbefaler videre at lærerne sammen med skoleledelsen lager rutiner, som lar seg gjennomføre i praksis, for hvordan man skal følge med på skolemiljøet. 

Skolen har begrenset mulighet til å sette inn tiltak i elevens hjem. God dialog med foreldre er uansett viktig, for at skole og foreldre i samarbeid kan gjøre elevens hverdag bedre. 

Innsyn i aktivitetsplaner

Flere av spørsmålene vi fikk gjaldt innsyn i aktivitetsplaner, og forholdet til taushetsplikten. Dette er problemstillinger som vi også får jevnlig til vår faglige svartjeneste. 

En aktivitetsplan kan gjelde for flere elever. For eksempel kan det lages en aktivitetsplan for en gruppe av elever eller en klasse, dersom det er det generelle miljøet i gruppen/klassen som ikke er trygt og godt. Videre kan en aktivitetsplan rettet mot en enkeltelev, inneholde opplysninger om medelever. 

Utgangspunktet er at elever og deres foreldre har rett til innsyn i en aktivitetsplan som gjelder eleven. Dersom planen også inneholder opplysninger om andre elever, kan taushetsplikten være til hinder for at de får innsyn i alle opplysningene som planen inneholder. Skolen må foreta en konkret vurdering av hvilke opplysninger den enkelte elev med foreldre kan se. 

Taushetsplikten gjelder opplysninger om personlige forhold. Taushetsplikten er derfor ikke til hinder for at det informeres om generelle tiltak som gjelder alle elevene. 

Foreldre som har det juridiske foreldreansvaret for elever i grunnskolen, har som hovedregel rett til innsyn i de samme opplysningen som eleven selv. Unntaket er de tilfellene hvor eleven har rett til taushet overfor foreldrene. 

Taushetsplikten er ikke til hinder for at man får innsyn i opplysninger som direkte gjelder en selv. Eleven har derfor rett til å se blant annet referat fra en samtale hvor vedkommende har gitt sin versjon av saken. Hovedregelen er også at eleven har rett til innsyn i opplysninger om hva andre har sagt at eleven har gjort. Tilsvarende har en elev som er utsatt for krenkelser som hovedregel rett til innsyn i opplysninger om hvem som står bak krenkelsene. Loven åpner for unntak når det vil være utilrådelig å gi innsyn. 

Etter forvaltningsloven § 13 b nr 1 er taushetsplikten ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter. Videre har forvaltingsloven §§ 18-19 regler om rett til innsyn i sakens dokumenter for den som er part i en sak om et enkeltvedtak. Reglene om innsyn i §§ 18 og 19 får først direkte anvendelse når saken går videre til statsforvalteren. Det er imidlertid antatt at prinsippene i bestemmelsene også gjelder når skolen behandler en sak etter opplæringsloven kap 9a.

Bestemmelsene gir rett til innsyn i egen sak, det vil si saken mellom elev A og elev B. 

Dersom vi tenker oss at elev A har blitt utsatt for krenkelser fra elev B, innebærer dette at A vil ha rett til innsyn i opplysninger om hvilke tiltak som er satt i verk for at A skal få et trygt og godt skolemiljø. Det vil si at A også kan få opplysninger om tiltak rettet mot B, når tiltakene har direkte betydning for A selv. For eksempel kan A informeres om at de voksne i tiden fremover følger ekstra godt med på B i friminuttene.

Det skal imidlertid ikke gis informasjon om helseforhold eller andre svært personlige opplysninger. Dette innebærer at skolen for eksempel ikke kan informere om at B er henvist til BUP. For at skolen skal kunne gi denne type informasjon er det krav om et samtykke fra foreldrene til B.

Elevens rett til å uttale seg

Involverte elever skal ha mulighet til å uttale seg om planen. Vil det si at om en elev blir mobbet, da skal mobberen ha mulighet uttale seg om aktivitetsplanen? 

 – Ja, alle berørte elever har rett til å bli hørt. En elev som mistenkes for å stå bak krenkelser har rett til å gi sin versjon av saken. Eleven har også rett til å si sin mening om tiltak som er rettet direkte mot han eller henne. 

Underskrift fra foreldre på aktivitetsplanen

Mange maler for aktivitetsplaner har et felt for foreldrenes underskrift. Er det et absolutt krav at foreldrene må underskrive aktivitetsplanen?

-Selv om de fleste maler for aktivitetsplaner har et felt for foresattes underskrift, er det ikke noe absolutt krav om at planen skal underskrives av foreldrene.  

Dersom planen inneholder taushetsbelagt informasjon om andre elever, kan taushetsplikten være til hinder for at foreldrene får selve planen til underskrift. 

Det er videre skolen som, etter en faglig vurdering, bestemmer hvilke tiltak som skal settes i verk. I noen saker kan det innebære at skolen velger andre tiltak enn det foreldrene og eleven ønsker. Ettersom en underskrift ofte er ment som en bekreftelse på at man er enig, kan man ikke forvente at foreldre som er uenig i et eller flere tiltak underskriver. Planen kan imidlertid fortsatt brukes. Her bør man finne andre måter å dokumentere at foreldrene er informert om skolens planer. 

Varsling til foreldrene 

Er det gitt regler for når foreldre skal varsles i en skolemiljøsak?

Det er ikke gitt noen egne bestemmelser om når foreldrene/foresatte skal varsles i skolemiljøsaker. Tidspunktet for når foreldrene skal varsles må derfor vurderes på bakgrunn av alvoret i saken. I de mest alvorlige tilfellene kan det være nødvendig å varsle foreldre nærmest umiddelbart, slik at de kan komme på skolen for å bistå barnet dersom barnet ønsker det. 

Det kan også være hensiktsmessig å varsle foreldre før barnet kommer hjem, for at foreldrene skal være forberedt på at barnet har hatt en vanskelig dag. Det kan også være konfliktdempende dersom foreldrene får balansert informasjon fra skolen før de får høre barnets egen opplevelse. 

Uansett – forskrift til opplæringsloven § 20-3 sier at foreldrene skal ha viktig informasjon om eleven. Informasjon om at man mistenker at barnet er utsatt for krenkelser eller utsetter andre for krenkelser, er informasjon foreldrene i de aller fleste tilfelle skal ha. Det samme gjelder tilfeller hvor man mistenker at barnet ikke har et trygt og godt skolemiljø, selv om det ikke er grunn til å tro at det har blitt utsatt for krenkelser. Min vurdering er at skolen bør ha i sine rutiner at foreldrene varsles så raskt som mulig og ihvertfall når undersøkelsene starter.

Most popular