Styrket pårørendestøtte

Styrket pårørendestøtte – hva betyr det i praksis?

Pårørende er en viktig ressurs både for sine nærmeste og for helse- og omsorgstjenesten. Nesten halvparten av de samlede omsorgsoppgavene som ytes brukere er det pårørende som utfører. Innsatsen må anerkjennes, og de pårørende må få nødvendig støtte til å stå i arbeidet.

Styrket pårørendestøtte fra 1. oktober 2017

Fra 1.oktober 2017 fikk pårørende en ny og forbedret rettsstilling, pårørendestøtten ble styrket. Kommunens ansvar overfor pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid samles i en bestemmelse, helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6. Formålet er å tydeliggjøre kommunens ansvar overfor pårørende. Kommunen får imidlertid en tydeligere plikt til å foreta en selvstendig vurdering av pårørendes behov. I tillegg til dette har retten til pleiepenger blitt utvidet, folketrygdloven § 9-10.

Kommunens plikt til å tilby nødvendig pårørendestøtte

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 pålegger kommunen å tilby nødvendig pårørendestøtte i form av

  • Opplæring og veiledning
  • Avlastning
  • Omsorgsstønad (tidligere omsorgslønn)

Styrket pårørendestøtteBestemmelsen omhandler veiledning og opplæring i tilknytning til de arbeidsoppgaver som følger av det særlige tyngende omsorgsarbeidet. Formålet er å gi den pårørende støtte slik at de på best måte kan håndtere og mestre sin rolle som omsorgsyter. Veiledningen og opplæringen skal også bidra til å forebygge den pårørendes egen helse- og livssituasjon.

Avlastning skal gjøre det mulig for omsorgsyteren å opprettholde gode familierelasjoner, bevare sosiale nettverk og gi mulighet for nødvendig og regelmessig fritid og ferie. Avlastning erstatter ikke, men ytes i tillegg til, tjenester til den omsorgstrengende. Avlastning kan organiseres på flere måter, for eksempel i institusjon, i brukers hjem eller i hjemmet til avlaster.

Omsorgslønn ble fra 1.oktober 2017 erstattet med begrepet omsorgsstønad. Dette for å tydeliggjøre at det ikke er snakk om lønn i tradisjonell forstand. Den pårørende ansettes ikke i kommunen, men gis en viss økonomisk kompensasjon for særlig tyngende omsorgsarbeid. Ordningen gjelder både for foreldre med omsorgsplikt og for privatpersoner som yter omsorg.

Pårørendes rett til tiltak fra kommunen

Pårørendes rettigheter fremkommer i en tilsvarende bestemmelse i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-8: De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og hva tiltakene i tilfelle skal bestå i.

Begge bestemmelsene retter seg altså mot pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid, men kommunene står selvfølgelig fritt til å ha tilsvarende tilbud til andre pårørende selv om det ikke er lovpålagt.

Hva ligger i særlig tyngende omsorgsarbeid?

Det er flere forhold som skal med i vurderingen. Hvor mange timer per måned dreier det seg om? Hvor stor er den fysiske og psykiske belastningen av arbeidet? Skjer arbeidet regelmessig eller periodevis? Hva er varigheten av omsorgsarbeidet? Har søker omsorgsplikt (foreldreansvar)? Har søker inntektstap som konsekvens av omsorgsarbeidet?

Den delen av omsorgsarbeidet som er særlig tyngende vil i grove trekk tilsvare det kommunen måtte ha dekket med andre tjenester dersom ikke arbeidet hadde blitt utført av den pårørende.

Styrket pårørendestøtteGenerell informasjons- og veiledningsplikt

Helse- og omsorgstjenesten har generell informasjon- og veiledningsplikt. Det skal informeres om de ulike tjenestene og tilbudene som pårørende kan få, dette i henhold til forvaltningsloven § 11.

Medvirkningsrett

Ved tildeling av tjenester skal bruker og de pårørendes ønsker og behov stå sentralt. De har rett til å medvirke ved utforming av tjenestene, men det er kommunen som avgjør. Ved tildeling av tjenester rettet mot pårørende, har pårørende partsrettigheter og har en selvstendig klagerett.

Taushetsplikt

Taushetsplikten gjelder på vanlig måte når det gjelder tiltak om pårørendestøtte. Det må som hovedregel innhentes samtykke fra bruker for å dele opplysninger med pårørende, hvis bruker er over 16 år.

Når har pårørende rett til informasjon?

Taushetsplikt for helsepersonell.

Veilederen – Kompliserte regler, enkelt fortalt

Veilederen Helse og omsorg hjelper norske kommuner med kompetansebygging i sentrale juridiske temaer. Dette skaper trygghet hos ansatte på alle nivå og bidrar til økt kvalitet på tjenesten.

Veilederen inneholder e-læringskurs og oppslagsverk der regelverket er samlet og forklart på en lettfattelig måte. Blant annet er følgende nærmere omhandlet: kommunens ansvar for pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid, samarbeid med pårørende, pårørendes rett til informasjon og innsyn i journal, retten til pleiepenger og bestemmelser i forhold til barn og foreldres rettigheter.

Prøv Veilederen gratis i dag

 

Kari-­Anne Andersen er juridisk rådgiver og faglig koordinator i Visma SmartSkill AS. Hun jobber med fagfeltet helserett på helse­ og omsorgsområdet i Veilederen. Kari-­Anne er vernepleier med juridisk videreutdanning. Hun har bakgrunn fra kommunens helse­ og omsorgstjeneste.
Connect with Kari-Anne: