Stor oversikt – pluss og minus

Det er pluss og minus ved alle selskapsformer. Det ser vi på i denne artikkelen. De siste årene har det vært en eksplosjon i små NUF. Nå skal AS gjøres enklere og billigere å drive, blant annet uten revisorplikt og med mye lavere krav til aksjekapital. Samtidig er det en jevn økning i den nye […]

Det er pluss og minus ved alle selskapsformer. Det ser vi på i denne artikkelen.

De siste årene har det vært en eksplosjon i små NUF. Nå skal AS gjøres enklere og billigere å drive, blant annet uten revisorplikt og med mye lavere krav til aksjekapital.

Samtidig er det en jevn økning i den nye selskapsformen Samvirkeforetak, som forkortes SA. SA erstatter blant annet selskapsformen BA (begrenset ansvar).


PLUSS OG MINUS – ENKELTPERSONFORETAK (ENK)

Pluss

  • Dette er den mest ubyråkratiske foretaksformen. Det kreves ikke formelle avgjørelser om oppstart, og heller ikke om kapitalinnskudd.
  • Som eneeier kan du ta lynraske avgjørelser.
  • Underskudd går direkte til fradrag i innehaverens selvangivelse.
  • Det er forholdsvis enkelt både skattemessig og ellers å omdanne til AS dersom det ønskes, eventuelt til ansvarlig selskap (da med minst to deltakere).
  • Registrering av ENK i Enhetsregisteret i Brønnøysund – som gir organisasjonsnummer – er gratis, så sant du ikke driver med salg av innkjøpte varer eller har mer enn fem ansatte.
  • Det er revisorplikt bare hvis omsetningen overstiger fem millioner
  • Enkeltpersonforetak har bare bokføringsplikt (tidligere begrep: «begrenset regnskapsplikt») så sant de ikke har eiendeler i næringen på minst 20 millioner kroner eller flere enn 50 ansatte.
  • Innehaver av enkeltpersonforetak som har ansatte får et ekstra fradrag i beregningen av årets personinntekt: Et lønnsfradrag på 15 prosent av samlede lønnskostnader (inklusiv arbeidsgiveravgift mv), så lenge beregnet personinntekt er over 6G. Dette gjør det «billigere» å ha ansatte i et ENK sammenlignet med ANS/DA eller AS.

Minus

  • Den personlige risiko er svært stor ved tap eller konkurs. Innehaveren må dekke gjeld av sine personlige midler.
  • Innehaver som selger virksomheten vil fortsatt ha ansvar for all eldre gjeld, unntatt hvis kreditorene godtar at en eventuelt ny innehaver overtar ansvaret for gjelden.
  • Overskudd beskattes hos innehaveren sammen med annen inntekt. Det kan bety at inntekten fra næringen beskattes med over 50 prosent fra første krone – med unntak av skjermingsfradraget i trygdeavgift og toppskatt – hvis innehaveren har lønns/næringsinntekter også fra annet hold.
  • Innehaver av et ENK kan ikke utsette beskatning ved å la overskudd bli stående i virksomheten, slik innehavere av AS og ANS/DA kan. Innehaveren må skatte av årets regnskapsmessige overskudd. Dette kompenseres delvis ved høyere skjermingsrente i ENK (skjermingsrente reduserer beregnet personinntekt) enn i AS og ANS/DA. Har ENK’et ansatte, medfører et fradrag på grunn av lønnskostnader at innehavers beregnede personinntekt kan bli ytterligere redusert.
  • Innehaver som reiser mye for foretaket kan som næringsdrivende normalt ikke bruke statens satser for diettgodtgjørelse. Fradrag i regnskapet gis bare for diettutgifter som dokumenteres med kvittering.


PLUSS OG MINUS – DELTAKERLIGNET SELSKAP (ANS, DA)
Pluss

  • Deltakerne (eierne) står fritt når det gjelder vedtak om kapitalinnskudd.
  • En forpliktelse til å yte en arbeidsinnsats i framtida kan gå inn som kapitalinnskudd og gi grunnlag for eierbrøk.
  • Underskudd i en startfase går direkte til fradrag i deltakernes selvangivelse.
  • Det er forholdsvis enkelt skattemessig og ellers å omdanne et ANS/DA til et AS dersom det ønskes.
  • ANS/DA-formen innebærer stor avtalefrihet eierne imellom i selskapsavtalen som må opprettes.
  • I deltakerlignet selskap kreves som hovedregel enighet blant alle deltakerne for at det skal fattes viktige beslutninger. Dermed kan enhver deltaker følge med i hva som skjer i selskapet.
  • Det er revisorplikt bare for ansvarlig selskap som har driftsinntekter av den samlede virksomheten som overstiger fem millioner kroner (eks. mva.).
  • Ansvarlig selskap har bare bokføringsplikt («begrenset regnskapsplikt») så sant det har under fem ansatte eller har mindre enn fem milloner kroner i salgsinntekt (ekskl mva), eventuelt har maks fem deltakere og ingen av deltakerne er juridisk person med begrenset ansvar.
  • Personlige deltakere slipper skatt på utdeling (av overskudd) som de velger å ikke få utbetalt, men lar bli stående i selskapet.

Minus

  • Det er svært stor personlig økonomisk risiko hvis selskapet må drive med – eller kan opparbeide – gjeld, og det oppstår tap eller konkurs. Deltakerne må dekke gjeld av sine personlige midler.
  • Deltakerne vet sjelden på forhånd hvor store samlede gjeldsforpliktelse de påtar seg, og de kan (i ANS) også måtte dekke andre deltakeres gjeldsforpliktelser.
  • Det kan være vanskelig å selge egne selskapsandeler på grunn av det personlige økonomiske ansvaret.
  • En deltaker som trer ut, vil fortsatt ha ansvar for selskapets eldre gjeld, unntatt hvis kreditorene godtar at en eventuelt ny deltaker overtar ansvaret for denne gjelden.
  • Det kan bremse effektiviteten i driften av et ansvarlig selskap at det som hovedregel kreves enighet blant alle deltakerne for at det skal fattes viktige beslutninger.
  • Overskudd beskattes hos deltakerne sammen med annen inntekt. Det kan bety at inntekten fra selskapet beskattes med opptil 50 prosent (unntatt for primærnæringene) fra første krone – med unntak av skjermingsfradraget i trygdeavgift og toppskatt – hos deltakere med inntekt fra annet hold.
  • Deltaker i ansvarlig selskap som reiser for selskapet er næringsdrivende og kan ikke bruke statens satser for diettgodtgjørelse. Diett dekkes bare for utgifter som dokumenteres med kvittering.


PLUSS OG MINUS – AKSJESELSKAP (AS)
Pluss

  • Én eier kan eie hele selskapet.
  • Begrenset økonomisk ansvar for eieren/eierne – aksjonæren(e) – gjør at selskapsformen er godt egnet for prosjekter med høy risiko.
  • Selskapsformen er godt regulert gjennom aksjeloven.
  • Det kan være lettere å få inn aksjekapital (egenkapital) til et AS enn til andre selskapsformer.
  • Det kan være lettere å selge aksjer i et selskap enn eierandeler.
  • Aksjonærer som arbeider i AS-et er normalt ansatte på vanlige måte, de hever lønn og har samme rettigheter som arbeidstakere ellers når det gjelder sykepenger, dagpenger mv. Dette er i motsetning til næringsdrivende (innehavere av ENK, deltakere i ANS/DA) som har dårligere sykepengedekning og absolutt ingen dagpengerettigheter.
  • Ved reisevirksomhet kommer også aksjonær(er) som er ansatt inn under reglene for statens reiseregulativ og kan benytte seg av statens satser for kost. Overnattingsutgifter må dokumenteres, og overskudd på nattillegget blir beskattet.
  • Personlige aksjonærer slipper skatt på aksjeutbytte som de velger å ikke få utbetalt, men lar bli stående i selskapet, f.eks. som lån til selskapet. Dette er i motsetning til situasjonen for selvstendig næringsdrivende.
  • Selskaper slipper å skatte av mottatt aksjeutbytte fra andre selskaper, eller mer presist: Av 99,16 prosent av utbyttet. Tre prosent av selskapets mottatte aksjeutbytte inntektsføres som alminnelig inntekt, 28 prosent selskapsskatt av dette blir 0,84 prosent.
  • Plikt til å ha revisor for revisjon av et aksjeselskaps regnskap inntrer først om selskapet har en salgsinntekt på over fem millioner kroner (ekskl mva).

Minus

  • Det har vært flere krav til formaliteter mv ved etablering og drift av et aksjeselskap enn ved andre foretaksformer. Disse kravene er foreslått redusert. Det kreves likevel en viss aksjekapital – noen få titusen kroner – for å starte.
  • En forpliktelse til å yte en arbeidsinnsats i framtida kan ikke brukes som kapitalinnskudd (her: betaling for aksjer) og dermed gi grunnlag for eierbrøk, slik som i ANS/DA.
  • Aksjonærer får tilgang til selskapets kapital kun gjennom reglene for utbetaling av utbytte. Det er imidlertid en viss mulighet for forskuddslån til ansatte i selskapet.
  • Aksjeloven har strenge regler om begrensning av utbytte.
  • Mulighetene for utdeling av utbytte begrenses av at det skal tas hensyn til inntrådte eller påregnelige tap etter balansedagen (normalt 31. desember).
  • Aksjonærer kan ikke motta utbytte før regnskapet er avsluttet, hvilket kan bety måneder å vente.
  • Det er klare regler – med trusel om straff – i aksjeloven om at daglig leder og styre må vurdere selskapets økonomiske situasjon minst hver tredje måned, med plikt til å sette i gang tiltak hvis egenkapitalen blir for lav.
  • Selskapet må betale arbeidsgiveravgift på bruttoen av alle utbetalinger av lønn og feriepenger til alle arbeidstakere, også til egne aksjonærer som er ansatt. Dette er her målt mot selvstendig næringsdrivende, som på den andre sida står svakere når det gjelder sosiale rettigheter.
  • Til tross for lavere kostnader enn før i et aksjeselskap blir det mer omstendelighet og byråkrati når ansatte aksjonærer skal ha lønnsinnberetning, forskuddstrekk mv for å få ut sin arbeidsgodtgjørelse. Her er det enklere i ENK og ANS/DA-selskaper uten ansatte.
  • Selskap som ikke har tegnet forsikring mot sykepenger hos NAV, må selv betale sykepenger de første 16 sykedagene for ansatte.


PLUSS OG MINUS – NORSK UNDERFORETAK (NUF)
Pluss

  • Én eier kan eie hele selskapet.
  • Aksjekapitalen ved registrering i utlandet av moderselskapet kan være svært lav. I Norge er det ikke noe krav om kapitalinnskudd i datterselskapet (NUF-et).
  • Begrenset økonomisk ansvar for eieren/eierne i Norge gjør at selskapsformen er godt egnet for prosjekter med høy risiko.
  • Innehavere som arbeider i NUF-et er normalt ansatte på vanlig måte, de hever lønn og har samme rettigheter som andre norske arbeidstakere når det gjelder sykepenger, dagpenger mv. Dette er i motsetning til næringsdrivende (innehavere av ENK, deltakere i ANS/DA) som har dårligere sykepengedekning og absolutt ingen dagpengerettigheter.
  • Ved reisevirksomhet kommer også aksjonær(er) som er ansatt inn under reglene for statens reiseregulativ og kan benytte seg av statens satser for kost. Overnattingsutgifter må dokumenteres, og overskudd på nattillegget blir beskattet.
  • Personlige innehavere slipper skatt på aksjeutbytte som de velger å ikke få utbetalt, men lar bli stående i selskapet, f.eks. som lån til selskapet. Dette er i motsetning til situasjonen for selvstendig næringsdrivende.
  • NUF-selskaper slipper å skatte av mottatt aksjeutbytte fra andre selskaper, eller mer presist: Av 99,16 prosent av utbyttet. Tre prosent av selskapets mottatte aksjeutbytte inntektsføres som alminnelig inntekt, 28 prosent selskapsskatt av dette blir 0,84 prosent.
  • Innehavere av NUF-selskaper har som ansatte full rett til minstefradrag i lønn.
  • Plikt til å ha revisor for revisjon av et NUFs regnskap inntrer først om selskapet har en salgsinntekt på over fem millioner kroner (ekskl mva).

Minus

  • Til tross for lave kostnader i et Ltd + NUF blir det mer omstendelighet og byråkrati ved at du må forholde deg til to rettssystemer – både norsk og f.eks. britisk. Rapporteringen til etableringslandet må du ha profesjonell hjelp til. Ltd-et må ha adresse i England, samt foretakssekretær til å utarbeide årsmelding og årsregnskap mv. Det koster penger, og noen vil nok oppleve at det blir mye dobbeltbehandling.
  • NUF-et på sin side må helt ut følge norske regnskapsregler.
  • NUF-et plikter å utarbeide årsregnskap, sende inn selvangivelser og betale skatt som om selskapet var hjemmehørende i Norge. Her er det altså ikke noe å spare på registrering i utlandet.
  • Selskapet må betale opptil 14,1 prosent arbeidsgiveravgift på bruttoen av alle utbetalinger av lønn og feriepenger til alle arbeidstakere, også til egen innehaver som er ansatt. Dette er her målt mot selvstendig næringsdrivende, som på den andre sida står svakere når det gjelder sosiale rettigheter.
  • Til tross for lave kostnader i et NUF blir det mer omstendelighet og byråkrati når ansatt innehaver skal ha lønnsinnberetning, forskuddstrekk mv for å få ut sin lønn. Her er det enklere i ENK og ANS/DA-selskaper uten ansatte.
  • Siden selskapsformen har et dårlig omdømme hos mange, kan både kunder og leverandører være skeptiske til om selskapet er seriøst.
  • Norske skattemyndigheter kan underkjenne godkjenningen av selskapet som NUF og i stedet skattlegge selskapet som enkeltpersonforetak – hvis det utenlandske morselskapet er slettet.
  • Banker og finansieringsselskaper kan være mer restriktive med utlån på grunn av lav egenkapital eller fordi de er relativt ukjent med betegnelsen NUF. Er det ikke verdier i firmaet, er muligheten større for at de vil kreve personlig tilleggssikkerhet. Den statlige opplysningstjenesten Bedin har fått flere meldinger fra NUF-innehavere som er blitt nektet banklån på grunn av selskapsformen.
  • Selskap som ikke har tegnet forsikring mot sykepenger hos NAV, må selv betale sykepenger de første 16 sykedagene for ansatte.
<!–[if gte mso 10]> Hvilken selskapsform er den beste for meg? Av Otto Risanger – www.risanger.no</d–>

Mest populære