Skatt og avgift i statsbudsjettet 2018

Dette blogg innlegget redegjøres for de viktigste foreslåtte endringer som gjelder skatt og avgift.

Den 12. oktober 2017 fremla Solberg 1 Regjeringen, Statsbudsjettet for 2018.

Her redegjøres for de viktigste foreslåtte endringer som gjelder skatt og avgift. Det er grunn til å forvente at de fleste av forslagene vil bli vedtatt og får virkning fra og med 2018.

1 Selskapsskatt

Som ventet foreslås en reduksjon i skattesatsen på alminnelig inntekt til 23% i 2018. Det er denne skattesatsen som vil gjelde de fleste selskapene.

Det er unntak blant annet for selskap som driver finansierings- og forsikringsvirksomhet, herunder holdingselskap med ansatt personell. Skattesatsen for disse forblir 25%.

2 Utbytteskatt

Utbytte til personlig aksjonær skal i 2018 skattlegges med 30,59%. Denne satsen kommer du frem til ved å multiplisere 23% med en oppjusteringsfaktor på 1,33.

I 2017 er utbytteskatten 29,57%. Dette innebærer at du kan spare noe skatt ved å dele ut utbytte på tampen av 2017, enten av selskapets frie egenkapital eller basert på en revidert mellombalanse. Ettersom skattebesparelsen kun er 0,83 prosentpoeng, anses dette å være lønnsomt kun dersom midlene skal gå til private investeringer eller forbruk.

3 Personskatt

Lønnsinntekt skattlegges for det første med 23% på alminnelig inntekt etter fradragsberettigede utgifter. At denne skattesatsen går ned med ett prosentpoeng innebærer at «skatteverdien» av dine fradrag reduseres.

Trinnskattesatsene økes i takt med at alminnelig skattesats senkes. I praksis betyr dette at effektiv marginal skattesats for lønnsinntekter blir 46,6% i 2018, mot 46,7% i 2017.

Regjeringen foreslår at skatteklasse 2 fjernes, og forklarer at denne skatteklassen motvirker likestilling, arbeidsdeltakelse, integrering og bekjempelse av barnefattigdom. Dette vil det nok være delte meninger om i Stortinget.

Noen standard fradrag økes i takt med lønnsutviklingen. Maksimalt fradrag for enkelte andre fradrag økes ikke, herunder foreldrefradrag og fagforeningsfradrag.

Det foreslås også begrensninger i retten til fradrag på grunn av merkostnader til kost og losji – som i praksis rammer pendlere.

4 Opsjoner i arbeidsforhold

Regjeringen ønsker å gjøre det enklere å bruke opsjoner som instrument for å knytte nøkkelpersoner til gründerbedrifter. Det foreslås nye regler som innebærer at lønnsbeskatningen av gevinsten ved å innløse opsjoner til aksjer kan utsettes i opp til fem år.

Dessverre er de nye reglene relativt kompliserte, og det oppstilles en rekke vilkår for både selskapet og den ansatte.

5 El-biler

For el-biler er det foreslått følgende endringer:

  • Avskrivningssatsen for såkalte el-varebiler benyttet i virksomhet som er ervervet etter 20. desember 2016 går opp til 30%.
  • El-biler benyttes som firmabiler skal ikke lenger være undergitt gunstige fordelsbeskatningsregler.
  • Nye tyngre el-biler skal ilegges en engangsavgift.

6 Aksjeparekonto

Etter den nye ordningen med aksjesparekonto kan du skattefritt realisere gevinster i aksjeselskap og fond hjemmehørende i EØS. Forutsetningen er at gevinsten reinvesteres i tilsvarende selskap etc.

Etter overgangsreglene skal du nå kunne overføre dine personlige eide aksjer til en slik aksjesparekonto uten at det medfører skatt. Disse overgangsreglene foreslås å gjelde frem til 31. desember 2018.

7 Airbnb-utleie

Regjeringen vil innføre skatteplikt for kortidsutleie av egen bolig som overstiger kr 10 000 per år. Av overskytende leieinntekter skattlegges 85%. Korttidsutleie defineres som leieforhold som varer i mindre enn 30 dager.

8 Arbeidsgiveravgift

Det foreslås å gjeninnføre den generelle ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift for foretak som driver aktivitet innenfor energi- og transportsektorene.

9 Formuesskatt

Regjeringen har ikke Stortinget med seg i sitt ønske om å fjerne formuesskatten, som er på 0,85% av netto skattemessig formuesverdi.

Formuesskatten reduseres imidlertid fordi enkelte eiendeler skal verdsettes lavere enn virkelig verdi.

For 2018 vil formuesskattegrunnlaget være:

  • Primærbolig og fritidsbolig verdsettes til 25%
  • Sekundærbolig verdsettes til 80%
  • Næringseiendom verdsettes til 80%
  • Aksjer verdsettes til 80% (som er ned fra 90% i 2017)

10 MVA og avgift

Regjeringen foreslår å øke den såkalte «moro-skatten» – det vil si den lave MVA-satsen – fra 10% til 12%. Dette rammer særlig reiselivsnæringen.

Årsavgift for kjøretøy foreslås erstattet med en trafikkforsikringsavgift.

11 A-meldingen

Fra 1. januar 2018 vil det ikke lenger være mulig å levere a-meldingen på papir.

 

Les også: Statsbudsjett 2018 – hva må du vite?

 

Av advokat Øivind Henrik von Mehren & advokat Martin Wikborg – Skatt – Magnus Legal