Skatt og arveavgift på patent og opphavsrett

I en virksomhet er det ikke alltid bare salg av varer eller tjenester som gir inntekter. Noen ganger kan det gjelde fortjeneste av opphavsrett, enten opparbeidet av innehaveren selv, eller kjøpt eller arvet.

Merk! Skatten kan bli annerledes for den som har kjøpt eller arvet rettighetene enn den blir for opphavsmannen selv.

En opphavsrett er en eksklusiv rett til utnyttelse av et åndsverk.

Med begrepet opphavsretter menes i skattesammenheng forfatter- og andre kunstnerrettigheter samt patentrettigheter.


Formuesskatt
Verdien av en opphavsrett formuesbeskattes ikke hos den som har opparbeidet eller skapt verdien.

Derimot skal verdien formuesbeskattes hos en skattyter som har ervervet verdien ved kjøp, arv el.


Inntektsskatt
Inntekt ved utnyttelse av opphavsrett er alltid skattepliktig for opphavsmannen. Dette gjelder uavhengig av om inntekten inntjenes suksessivt eller som engangsvederlag.

Inntekten kan i noen tilfeller være skattepliktig som kapitalinntekt av immaterielle rettigheter.

Inntekt av opphavsrett kan også være knyttet til virksomhet eller være en virksomhet i seg selv.

For opphavsmannen skal inntekter av opphavsrett mv gå inn i grunnlaget for beregning av personinntekt. Dette gjelder selv om det ikke er utøvd noen aktivitet i det år inntekten opptjenes.

Inntekt av arvet opphavsrett er skattepliktig i den utstrekning inntekten overstiger verdien ved arvefallet (det vil si grunnlaget for arveavgift). Dette gjelder både kontrakter opphavsmannen selv har inngått og kontrakter arvingene har inngått.


Fordeling over tre år
Det kan også skje en fordeling av personinntekt over tre år i tilfeller der åndsverk og patenter er en del av inntekten. Det kan redusere samlet skatt.


Avskrivning
Opphavsretter kan avskrives som driftsmiddel utenom saldoreglene. Det gjelder i tilfelle «tidsbegrensede rettigheter» som er ervervet eller hovedsakelig er brukt som driftsmiddel i inntektsgivende aktivitet, og hvor det formelt sett er en begrenset levetid.

Inngangsverdien for tidsbegrensede rettigheter avskrives ved at denne verdien fordeles likt til fradrag over den tid rettigheten er i kraft. Av tidsbegrensede rettigheter nevner Lignings-ABC blant annet

  • patentrettigheter
  • tidsbegrensede lisensavtaler
  • rettigheter etter åndsverkloven


Grunnlag for arveavgift = skattefritak
Gjelder det arv av en opphavsrett, for eksempel patentrettighet eller forfatterrettighet, skal forventet framtidig inntekt fra denne opphavsretten gå inn i grunnlaget for arveavgift. Deretter blir det et tilsvarende skattefritak.

Eksempel: Opphavsrett arvet etter forfatter forventes å gi en framtidig inntekt til arvingen(e) på 500.000 kroner. Arvingen(e) må på den ene sida betale arveavgift ut fra dette beløpet. På den andre sida slipper de å betale skatt av den første halve millionen de mottar for opphavsretten, for eksempel i royaltyinntekt av salg av bøker.

Dette gjelder uavhengig av om det er forfatteren eller arvingen(e) som har inngått avtale om utgivelse el lign.

Samme regler gjelder hvis det er arvet patentrettigheter som gir inntekt i form av lisensavgifter eller lign.


Arv
En opphavsrett går i arv. Det styres av åndsverkloven § 39k. Har en opphavsmann overdratt utnyttelse av opphavsretten mens han/hun var i live til et forlag, bildebyrå, eller lignende, så gjelder denne avtalen også etter hans/hennes dødsfall.

Retten til økonomisk utbytte fra avtalen (royalty, lisensavgift) går etter dødsfallet over til arvingene.

For opphavsretter som ikke allerede er overdratt, og de ideelle rettighetene (som ikke kan overdras), kan opphavsmannen testamentarisk avgjøre hvem som skal arve disse rettighetene.

Gisle Hannemyr skriver i «Lommejuss omkring digitale medier» at arvingene også arver de ideelle rettighetene og som oftest vil sørge for å ivareta dem. Han nevner at innenfor teater og musikk har for eksempel arvingene etter Torbjørn Egner og Alf Prøysen insistert på at alle nye oppføringer av disse kunstnernes verker ikke skal krenke verkenes opprinnelige form.


Vanlige arveregler
Åndsverkloven § 39k om «Arv og kreditorforfølgning» sier i første ledd at ved opphavsmannens død gjelder reglene om arv, ektefellers felleseie og gjenlevende ektefelles rett til å sitte i uskiftet bo også for opphavsretten.

Annet ledd sier at gjennom testament kan opphavsmannen, med bindende virkning også for ektefelle og livsarvinger, gi bestemmelser om utøvelse av opphavsretten eller overlate til en annen å gi slike bestemmelser.

Foreligger det ikke noe testament, gjelder vanlige arveregler.


Arvingene sikret mot kreditorer
Åndsverkloven § 39l sier at opphavsmannens rett til å råde over et åndsverk ikke kan være gjenstand for utlegg eller annen tvangsforfølgning fra kreditorene, verken hos han/henne selv, eller hos noen som opphavsretten er gått over til ved opphavsmannens død (i henhold til § 39k første ledd).

Det samme gjelder for:

  • manuskript eller tilsvarende eksemplar, plater, former eller lign som er laget for å tjene som middel ved framstilling av eksemplar av et bestemt kunstverk, og
  • om kunstverk som ikke er utstilt, frambudt til salg eller på annen måte godkjent til offentliggjørelse.

Les mer om opphavsrett: Lommejus omkring digitale medier

Les mer om skatt og arveavgift: Arveboka

Av Otto Risanger – www.risanger.no

I over 20 år har Visma Mamut gjort det enklere å starte og drive egen bedrift. Visma Mamuts administrative programvareløsninger og nettbaserte tjenester til små og mellomstore virksomheter, gjør driften av din virksomhet mer effektiv.
Kontakt Visma: