Sabbatsår? Fordel det over to kalenderår

Hvem drømmer ikke om å ta et sabbatsår? Et friår. Et hvileår. Reise verden rundt. Studere. Lese det du aldri har tid til ellers. Gjennomføre et prosjekt. Ta deg av barna, ektefellen, samboeren. Fikse på huset. Bygge hytte. Prøve noe nytt.

Muligheter
Det gjelder å bruke fantasien. Innerst inne vet du kanskje hva du vil gjøre. Mulighetene er der, hele tida. Kunst, business, politikk, miljø, reiser, personlig utvikling, natur og friluftsliv, medier. Det flyter over av interessante organisasjoner, norske og utenlandske: Nødhjelp, utviklingshjelp, miljø, helse, krisehjelp, sport, samfunnsliv – you name it!

Velge tidspunkt
Skal du kaste deg ut i det, bør du velge riktig tidspunkt enten det er snakk om et helt sabbatsår eller en permisjon av kortere varighet.

Skattemessig er det gunstigste nesten alltid å fordele sabbatsåret eller permisjonen likt over to inntektsår, spesielt hvis du har en jevnt løpende inntekt når du er i arbeid.

TIPS! Det kan bety atskillig i spart skatt om du tar fri fra juli det ene året til juni i det andre, i stedet for å legge sabbatsåret til et kalenderår. Hovedpoenget ved å splitte inntekten på to kalenderår er at mange da vil komme unna toppskatten – som avgjør skattenivået.

Skattefri kapitalinntekt
Er du nødt til å legge permisjonen eller sabbatsåret innenfor samme kalenderår, er det greit å vite at i år uten arbeidsinntekt, har du en skattefri kapitalinntekt opptil grensene for personfradraget ved ligningen.

På den ene sida kommer eventuelle renteinntekter ol. inn under dette. På den andre sida kan et sabbatsår uten inntekt i et kalenderår være en gyllen anledning til å ta ut gevinst på aksjesalg. Begge deler beskattes med 28 prosent – men altså først når alminnelig inntekt overstiger det nevnte personfradraget.

Utleie av egen bolig
Et sabbatsår på bortimot 12 måneder likt fordelt over to kalenderår ga inntil for noen få år siden mulighet for skattefri utleie av egen fritakslignet bolig. Dette var ofte en viktig del av finansieringen av et sabbatsår.

Poenget med den gamle ordningen var at leieinntekten var skattefri når boligen var leid ut mindre enn halve året – og dette gjaldt i begge de to kalenderårene. Dermed beholdt du hele husleien ubeskattet.

Nå er leieinntekt skattepliktig hvis du leier ut mer enn halve boligen og totalt har en brutto leieinntekt et år på over 20 000 kroner. I tilfelle er det leien minus kostnader som beskattes – med 28 prosent.

EKSEMPEL: 10 000 kroner i månedlig leie i 12 måneder gir en leieinntekt på brutto 120 000 kroner. Er de fradragsberettigede kostnadene på 20 000 kroner, skatter du av 100 000 kroner. Du har 72 000 kroner igjen etter å ha betalt 28 000 kroner i skatt.

TIPS! På den ene sida sitter du igjen med knappe tre fjerdedeler sammenlignet med tidligere. På den andre sida står du mye friere i tidsplanleggingen av sabbatsåret, siden det blir skatt av utleien uansett (unntatt i kalenderår der leieinntekten er under 20 000 kroner).

Utleie av fritidsbolig
For en fritidsbolig som du normalt også bruker selv, er de første 10 000 kroner i leieinntekt hvert år skattefrie. Av det overskytende er 85 prosent skattepliktig – også her med 28 prosent skatt.

TIPS! Har du en hytte å leie bort, kan den finansiere mye av sabbatsåret. Vi minner imidlertid om at det er skattemessig grense mellom en privathytte som leies ut litt, men som også brukes av eieren, og en ren utleiehytte. Men en privathytte blir ikke til en utleiehytte selv om den leies bort til andre i en sabbatsperiode på et år eller to.

EKSEMPEL: 40 000 kroner i mottatt leie for privathytte – fordelt med 20 000 i hvert av to halve kalenderår – betyr at 8500 kroner (85 prosent av 10 000 kroner) er skattepliktig inntekt hvert av årene. Skatten blir på 2380 kroner hvert av årene, totalt 4760 kroner. Du beholder 35 240 kroner av de 40 000.

Inntekt på 500 000
Vi sier at vår mann har en personinntekt (brutto) på 500 000 kroner, og 150 000 kroner i fradrag, inklusiv minstefradrag. Alminnelig inntekt blir 350 000 kroner. Han lignes i skatteklasse 1.

I 2013 blir det i skatt på alminnelig inntekt, trygdeavgift og toppskatt tilsammen rundt 125 000 kroner. Tar han seg fri i annet halvår 2013, vil årets skatt bli atskillig lavere. Personinntekten reduseres til halvparten – 250 000 kroner. Samlet fradrag blir på 150 000 kroner (minstefradraget reduseres ikke).

Alminnelig inntekt reduseres til 100 000 kroner. Skatt på alminnelig inntekt og trygdeavgift for halve 2013 blir på rundt 35 000 kroner. Her blir det ikke toppskatt.

Nesten 60 000 kroner spart i skatt
Legger han derimot hele sabbatsåret til kalenderåret 2014, betyr dette som vi så ovenfor at skatten for hele 2013 blir på 125 000 kroner.

Skatten for 2014 blir null fordi skattepliktig inntekt det året er null.

Blir sabbatsåret lagt til kalenderåret, gir det samlet skatt på rundt 125 000 kroner i enten 2013 eller 2014, mens sabbatsåret fordelt med seks måneder i hvert av de samme to inntektsår gir samlet skatt og avgift på ca 70 000 kroner (35 000×2).

Forskjellen er på ca 55 000 kroner (125 000 -70 000). Dette er etter skatt, altså penger som han har til reell disposisjon.

Med sabbatsåret likt fordelt over to kalenderår, betyr denne «skattegaven» rundt 4600 kroner mer netto kontant – hver måned i 12 måneder.

For mange vil mulighetene for å finansiere et sabbatsår henge nøye sammen med mulighetene til å redusere skatteregningen ved at sabbatsåret fordeles på to kalenderår – slik som vist.

PS! Regneeksemplene er naturlig nok ikke helt eksakte, siden skattesatsene for 2014 ikke er klare.

Kilde: Pengeboka 2013

 

Michelle Diebels-Larsen jobber som Content Marketing Manager med innhold i digitale kanaler. Hun har en M.Sc i Communication Science (Nederland) og har jobbet i mange år med marketing og kommunikasjon.
Kontakt Michelle: