Den 11. mai 2017 la regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Revidert nasjonalbudsjett – hva inneholder forslagene?

Det er foreslått årlige skatte- og avgiftslettelser for til sammen 1,75 milliarder kroner. Få med deg de viktigste endringsforslagene i regjeringens reviderte nasjonalbudsjett.

Den 11. mai 2017 la regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett for 2017. Som en del av det reviderte nasjonalbudsjett ligger proposisjonen om «Endringar i skatte- og avgiftsreglane».
Det er foreslått årlige skatte- og avgiftslettelser for til sammen 1,75 milliarder kroner. I denne artikkelen finner du en oversikt over de viktigste endringsforslagene.

Mer attraktivt å investere i oppstartsselskap

Regjeringen er positive til tiltak som bidrar til å fremme etablering og utvikling av nye virksomheter. Som en følge av dette forslår regjeringen en skatteinsentivordning som innebærer at skattepliktige som på angitte vilkår investerer i aksjeselskap av en viss alder og størrelse, skal få fradrag i alminnelige inntekt for opptil 500 000 kroner i årlige aksjeinnskudd.

Målet med skatteinsentivordningen er å øke tilgangen på privat risikoinvesteringen for selskap som er i startfasen ved å gjøre det mer attraktivt å investere i oppstartsselskap.

Vilkår som må oppfylles:

  • Kun personlig skattytere kan få fradrag, men likevel slik at indirekte investering kan foretas via et holdingselskap.
  • Investoren må eie aksjene i minst 3 år for å få rett til fradrag. Utdeling av utbytte til en investor i løpet av eiertiden regnes som brudd på vilkårene for fradrag, det samme gjelder kapitalnedsetting med utbetaling til eierne.
  • Investor eller nærstående kan ikke være eller ha vært aksjonær i selskapet på tidspunktet for investeringen. Ordningen er også avgrenset mot at nåværende og tidligere ansatte, samt nærstående av disse, kan få fradrag.

I tillegg må selskapet oppfylle følgende vilkår:

  • Selskapet må på investeringstidspunktet være 6 år eller yngre.
  • Selskapet det investeres i må ha mindre en 25 ansatte, beregnet ut i fra årsverk.
  • Hverken driftsinntekter eller balansesummen kan overstige 40 millioner kroner.
  • For å hemme tilpasning, må det minst være et årlig lønnsgrunnlag på 400 000 kroner i selskapet.
  • I tillegg må selskapet drive hovedsakelig med aktivitet som ikke er passiv kapitalforvaltning.

Ved oppfyllelse av disse vilkårene kan selskapet motta til sammen 1,5 millioner årlig i investeringer under skatteinsentivordningen.

Hvis forslaget vedtas av stortinget vil den få virkning fra og med 1. juli 2017.

 

Finansskatt

Fra og med inntektsåret 2017 ble det innført finansskatt på lønn og overskudd i finansiell sektor. Finansskatten ble i all hovedsak innført som følge av at finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift.

For å motvirke utilsiktede tilpasninger og klarlegge reglene, foreslår regjeringen en rekke mindre justeringer av finansskatten.

Konsernbidrag

Selskaper som er omfattet av reglene om finansskatt og som inngår i konsern med selskaper som ikke er omfattet av reglene, kan tilpasse seg ved å yte konsernbidrag til selskaper som ikke omfattes av finansskatten. På denne måten skjermes overskuddet fra den høyere alminnelige skattesatsen på 25%.

Denne tilpasningen ønsker regjeringen å motvirke ved å redusere fradraget for finansforetak som yter konsernbidrag til selskaper som ikke treffes av finansskatten. Reduksjonen er tenkt gjennomført ved at fradraget ganges med en bestemt faktor. Faktoren er tenkt satt til satsen på alminnelige inntekt (24%) delt på satsen for finansskattepliktige foretak (25%).

En slik korrigering er også foreslått når selskap som ikke er omfattet av finansskatten gir
konsernbidrag til et selskap som er omfattet. Korrigeringen innebærer at konsernbidraget blir redusert med samme faktor før konsernbidraget blir inntektsført av finansforetaket. Uten en slik korreksjon ville konsernbidraget være skattepliktig for mottaker med 25%, men fradragsberettiget for giver med kun 24%.

Om forslaget vedtas vil den tre i kraft med virkning for inntektsåret 2017.

Virksomheter med høy avgiftspliktig finansiell aktivitet

Et av unntakene fra finnansskatten gjelder for foretak med høy merverdiavgiftspliktig finansiell aktivitet; altså hvor lønn knyttet til avgiftspliktig finansiell aktivitet utgjør mer enn 70% av foretakets «samlede lønnskostnader».

Unntaket lar seg vanskelig oppfylle for foretak som driver med både finansiell aktivitet og annen aktivitet, da den merverdiavgiftspliktige finansielle aktiviteten skal måles opp mot den samlede lønnskostnaden. Regjeringen foreslår derfor at unntaket skal gjelde i de tilfeller hvor merverdiavgiftspliktig finansielle aktivitet utgjøre mer enn 70% av foretakets «samlede lønnskostnader knyttet til finansiell aktivitet».

Om endringen vedtas vil den tre i kraft med virkning for inntektsåret 2017.

Tiltak mot uheldige tilpasninger

Grunnlaget for finansskatten kan reduseres ved at de ansatte i et finansforetak i stedet ansettes i et annet selskap som er fellesregistret med finansforetaket. Dette selskapet leier deretter tilbake arbeidskraft til finansforetaket. Regjeringen mener slike tilpasninger er uheldige og vil vurdere å foreta regelendringer for å motvirke slike tilpasninger frem mot budsjettet for 2018.

Verdsettingsrabatt i formuesskatten

Næringseiendom eid av ikke-børsnoterte selskap

Regjering vedtok i 2016 en egen verdsettingsrabatt ved beregning av formueskatten. For sekundærboliger og næringseiendom eid av formuesskattepliktige opprettholdte man en verdsettelsesrabatt på 20%.
For næringseiendom eid av ikke-børsnoterte aksjeselskap skulle verdsettingsrabattene fases inn ved å verdsette næringseiendommen til 89%, mens aksjene fikk 10% rabatt. På denne måten oppnådde man en samlet rabatt på 20%.

Reglene om dette ble vedtatt 20. desember 2016, men ble ved en inkurie opphevet ved innføringen av den nye skatteforvaltningsloven. Regjeringen fremmer derfor på nytt samme forslaget, slik at man unngår dobbel rabatt ved at både aksjene og næringseiendommen får 20% rabatt.

Verdsetting av gjeld

I tråd med de nye verdsettingsrabattene for aksjer og driftsmidler m.m. ble det vedtatt en ny regel i skatteloven § 4-19 som gir tilsvarende reduksjon i fradraget for gjeld. § 4-19 første ledd angir hvilke eiendeler som skal gi grunnlag for redusert verdsetting av gjeld. Det følger av bestemmelsens annet ledd at reduksjonen skal gjøres ut i fra forholdet mellom verdien på eiendelen med verdsettingsrabatt og verdien av de samlede eiendelene.

Videre fastslår tredje ledd at man ved beregningen av forholdet etter annet ledd, skal medregne «eiendelene» til «full verdi, uten prosentvis reduksjon etter dette kapittel». For å unngå tolkningstvil til hvilke «eiendeler» det er snakk om i tredje ledd, foreslår regjering en presisering av § 4-19 slik at det skal komme tydeligere frem at det er eiendelene som benevnes i første ledd man her sikter til.

Sekundærboliger

Stortinget ble under forhandlingene av statsbudsjettet 2017 enig om at verdsettingsrabatten for sekundærboliger reduseres fra 20% til 10%. Ved en feil ble ikke dette votert over på Stortinget. Regjeringen foreslår derfor på at dette fremlegges for votering.

Om regjerningens forslag til endringer av reglene vedtas vil de tre i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2017.

Øvrige endringsforslag

  • Regjeringen legger frem forslag om ny ordning for skattefavorisert pensjonssparing som erstatter dagens ordning med individuell pensjonssparing (IPS). I ordningen skal det være lik skattesats for innskudd og uttak, og grensen for maksimalt årlig sparebeløp økes fra kr 15 000 til kr 40 000.
  • Maksimumsgrensen for fradraget for tilskudd til pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, deltakere i selskap med deltakerfastsetting og ansatte eiere i aksjeselskaper som tilfredsstiller vilkår fastsatt i lov om innskuddspensjon, økes fra 4% til 6% av beregnet pensjonsinntekt fra næring mellom 1G og 12G. Den samme gruppen skal også kunne spare i den nye ordningen for IPS.
  • Regjeringen legger frem forslag om å øke satsen i minstefradraget for pensjonsinntekt med 2 prosentpoeng fra 29% til 31% og øke den øvre grensen for minstefradrag fra kr 75 000 til kr 81 200.
  • Regjeringen varsler at det i 2018-budsjettet vil komme forslag til endringer som skal gi mer gunstig beskatning av opsjoner for ansatte i små nyetablerte selskaper.
  • Regjeringen foreslår å legge om engangsavgiften for motorsykler i mer miljøvennlig retning, ved å innføre en CO2-komponent som erstatter dagens stykkavgift og avgift på motoreffekt.

 

Det er viktig å holde seg oppdatert over de ulike lover og regler som gjelder for drift av et virksomhet. Under Regelverk på bloggen vår finner du de nyeste innlegg som er relevante for små bedrifter.

 

Skrevet av advokatfullmektig Torbjørn Wiken – Skatt – Magnus Legal

About

Magnus Legal (tidligere Visma Advokater) er et forretningsjuridisk advokatfirma. Fra våre kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand leverer vi kompetanse og gode råd til bedrifter over hele landet. Vi blogger om lover og regler som både næringsdrivende og privatpersoner bør være klar over. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale.
Connect with Magnus: