Regnskapslovgivningen i Norge benytter to begrep for å belyse at regnskapsplikten er differensiert. Et foretak er enten kun bokføringspliktig, eller bokførings- og regnskapspliktig. Hvilke krav som stilles til regnskap og bokføring avgjøres av organisasjonsform og størrelsen på bedriften.
Hvem har regnskapsplikt?
Hvem som er regnskapspliktige følger av regnskapsloven § 1-2 og i all hovedsak gjelder dette:
- Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper
- Statsforetak
- Ansvarlige selskaper (ANS/DA) og andre deltakerlignende selskaper som oppfyller ett av følgende kriterier:
- Fra og med 5 millioner i salgsinntekt
- Gjennomsnittlig antall ansatte mer enn 5 årsverk
- Antall deltakere flere enn 5
- Noen av deltakerne er juridisk person med begrenset ansvar
- Verdipapirfond og finansinstitusjoner
- Samvirkeforetak og økonomiske foreninger som i året har hatt salgsinntekter over 2 millioner kroner
- Boligbyggelag, borettslag og eierseksjonssameier med et visst antall seksjoner
- Foreninger som i året har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk
- Stiftelser
- Enkeltpersonforetak som i året samlet har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk
Som det fremgår av oppramsingen er det enkelte selskaper som ikke får regnskapsplikt før en viss størrelsesgrense inntrer. For disse inntrer regnskapsplikten først når grensen er passert to år på rad. Er man først blitt regnskapspliktig, må man komme under grensen to år på rad for at plikten skal opphøre igjen.
Merk: Selskaper som har regnskapsplikt men er uten drift, er regnskapspliktige helt til det er formelt avviklet.
Hva innebærer det å ha regnskapsplikt?
Regnskapsplikt etter regnskapsloven innebærer først og fremst krav om å utarbeide årsregnskap og årsberetning.
Plikten for små foretak til å utarbeide årsberetning ble opphevet i 2017 med virkning for regnskapsår avsluttet 31. desember 2017 eller senere. Det medfører at små foretak ikke har plikt til å avlegge årsberetning for regnskapsåret 2018.
Små foretak er etter regnskapsloven definert som foretak som ikke er regnet som store foretak og som ikke overskrider to av følgende tre vilkår:
- Salgsinntekt: 70 millioner kroner,
- Balansesum: 35 millioner kroner,
- Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk
For morselskaper i konsern er hovedregelen at de har plikt til å levere både regnskap for eget selskap og konsernregnskap som omfatter morselskapet og datterselskapene.
Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen skal være offentlig tilgjengelig (unntatt filialregnskap). Dette skal leveres elektronisk via Altinn.
Merk: Regnskapsplikt medfører også revisjonsplikt. Du kan imidlertid som hovedregel velge bort revisjon av årsregnskapet hvis driftsinntektene er mindre enn 6 millioner, balansesummen er under 23 millioner og gjennomsnittlig antall ansatte er under 10 årsverk. Aksjeselskaper som er mor i konsern kan bare beslutte å unnlate revisjon dersom terskelverdiene er oppfylt for konsernet sett som en enhet.
Nytt fra 1. januar 2018 – innføring av begrenset regnskapsplikt
Den 1. januar 2018 trådte paragraf 3-2b i kraft i regnskapsloven. Dette innebærer at det innføres begrenset regnskapsplikt for enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper som kun har personlige deltakere og som oppfyller vilkårene for små foretak (se ovenfor). Kravet til personlige deltakere utelukker ansvarlige selskaper hvor en eller flere deltakere er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.
Regnskapspliktige enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper som oppfyller kriteriene kan etter den begrensete regnskapsplikten utarbeide årsregnskap basert på skatterapporteringen når dette kan anses som god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige.
Merk: Per dags dato er det ikke utarbeidet en egen standard for god regnskapsskikk som dekker begrenset regnskapsplikt. Det forventes at Norsk Regnskapsstiftelse vil publisere en egen regnskapsstandard om begrenset regnskapsplikt i løpet av 2018. Det antas derfor at endringen ikke får noen praktisk betydning for regnskapsåret 2017.
Bokføringsplikt?
Alle som er årsregnskapspliktige har også plikt til å følge bokføringsreglene i bokføringsloven og forskrift om bokføring.
Bokføringskravet gjelder også de som har plikt til å utarbeide næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven, selv om de ikke er regnskapspliktige iht. regnskapsloven.
Bokføringsplikten omfatter løpende bokføring, dokumentasjon, spesifikasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger.
Merk: Noen personlig næringsdrivende kan være fritatt fra levering av næringsoppgave. Vilkår for fritak er blant annet at brutto driftsinntekt ikke overstiger kr 50 000 og at foretaket ikke er registrert i Merverdiavgiftsregisteret.
Driver jeg næringsvirksomhet?
Noen ganger er det knyttet usikkerhet rundt om man i det hele tatt driver virksomhet. En aktivitet som belyser dette er blogging. Mange av bloggerne har startet ut i det små, men så har hobbyen til slutt innbrakt store verdier i form av bla. gaver og reklameinntekter.
Det eksisterer ikke unntaksregler for bloggere, og de blir vurdert på like linje med andre som er i gråsonen mellom hobby og næringsvirksomhet.
Kriteriene for å anse en aktivitet som virksomhet er at den drives for egen regning og risiko, tar sikte på å ha en viss varighet og omfang og at den er egnet til å gi overskudd. Det er i praksis ikke oppstilt strenge krav til varighet og omfang, slik at det viktigste kriteriet er om aktiviteten er egnet til å gi overskudd.
Om skatteetaten bestemmer seg for å definere bloggingen som virksomhet vil man i utgangspunktet være å anse som et enkeltpersonforetak. Man vil da også i utgangspunktet være pliktig til å levere næringsoppgave og med det kommer plikten til bokføring. Er virksomheten omfattende nok vil man også plikte å føre regnskap i henhold til regnskapsloven.
Skrevet av advokat Torbjørn Wiken – Skatt – Advokatfirmaet Magnus Legal
