standardisering elektronisk faktura

Regjeringen svikter norske bedrifter

Det er på høy tid at myndighetene forstår sin rolle i å legge til rette for økt digitalisering i norsk næringsliv. Å innføre bruk av elektronisk faktura som standard, vil medføre store økonomiske lettelser for samfunnet som helhet og for den enkelte bedrift. I tillegg vil det gi myndighetene bedre kontroll. Hvorfor holder regjeringen igjen?   

Av Øystein Moan, konsernsjef i Visma og Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge

Produktivitet i norsk næringsliv har hatt en svak vekst de siste ti årene. Det bekymrer mange, ikke minst regjeringen. Skal vi klare å opprettholde verdiskapingen og bevare velferdsstaten slik vi kjenner den i dag, er vi nødt til å øke produktiviteten. Det er bred enighet om at digitalisering er et av de viktigste virkemidlene for denne omstillingen. Både fordi digitalisering bidrar til at vi kan automatisere mange av dagens manuelle oppgaver og dermed kutte kostnader, og fordi digitalisering gir bedre produkter og mer fornøyde brukere.

Elektronisk faktura som standard – også for norsk næringsliv

Standardisering er en viktig nøkkel for å øke digitaliseringsgraden. Enhver stat har standardiseringsansvar, det vil si felles oppskrifter på hvordan noe skal lages eller gjennomføres. Vi har for eksempel standarder for bilkjøring, båttrafikk, for volum og vekt, samt flere standarder innenfor it og telekom som brukes både nasjonal og internasjonalt. Alle disse standardene har vært nødvendige for å ha et samfunn som fungerer effektivt og friksjonsfritt.

En viktig standard, som allerede har medført store økonomiske besparelser for både stat og kommune, er standarden for elektronisk faktura, Elektronisk handelsformat (EHF). Skal du sende en faktura til en statlig virksomhet, er du pålagt å sende fakturaen elektronisk på denne standarden. Skal du derimot sende en faktura til en privat bedrift, gjelder ikke samme krav. Undersøkelser viser at over halvparten av norske bedrifter da sender fakturaen på e-post eller papir.

Ber vi for vår syke mor?

Mange vil kanskje spørre seg om Visma som en stor leverandør av systemer for fakturering i Norge, ber for sin syke mor. Selvsagt har Visma interesser i denne saken. Det er likevel tre andre hovedgrunner til at både Visma og IKT-Norge mener dette er noe norske myndigheter må ta ansvar for.

1: Norge må styrke konkurransekraften gjennom økt produktivitet

Ferske målinger viser at Norge sakker akterut sammenlignet med andre land i Norden og Sør-Europa på digitalisering. Det er urovekkende, særlig med med tanke på kostnadsnivået i Norge, som tvinger oss til å jobbe smartere og mer effektivt enn mange av våre konkurrenter. Nettopp derfor har også regjeringen ambisiøse mål om forenklinger for næringslivet. Å innføre elektronisk faktura som obligatorisk standard, vil være et viktig tiltak for å forenkle og redusere kostnader for norske bedrifter. Det er blitt gjort flere undersøkelser som viser at samfunnet kan spare over 30 milliarder kroner årlig om alle fakturaer ble sendt og mottatt elektronisk.

Les også: Sverige bedre enn Norge på digitalisering

2: Vi må ta hensyn til hva som gagner bedriftene og konsumentene selv

I tillegg til samfunnsmessige gevinster, vil også norske bedrifter hver for seg oppnå store fordeler. Du sparer 10 minutter på hver faktura du mottar elektronisk, sammenliknet med den du mottar på papir eller epost. Videre er det mye større sjanse for at fakturaen blir betalt på forfall om du sender den elektronisk; kun 10 prosent av elektroniske fakturaer må purres, mot 34 prosent av epost-fakturaer og 28 prosent av papirfakturaer. Med elektronisk faktura blir dermed kredittiden lavere, og likviditeten i bedriften sterkere.

3: Vi må redusere svart handel og faktura- og momssvindel

Er det andre effekter ved å innføre elektronisk faktura som obligatorisk standard? Ja, og etter vår mening er det merkverdig at regjeringen ikke har gjort dette til en fanesak allerede.

Det er en kjent sak at overgang fra papir til elektronisk faktura gjennom bedre sporbarhet og kontroll reduserer både fakturasvindel, svart arbeid og momssvindel. Dette har flere land, herunder Chile, Mexico og Brasil, erfart i flere år allerede.

Alle som driver bedrift, vet at moms er krevende. Med elektronisk faktura vil man kunne automatisere momsavregningen, slik som vi i dag automatisk får beregnet selvangivelsen vår. Alle bedrifter, særlig de små, vil spare store beløp på denne automatiseringen.

Vi ser i tillegg stadig oftere eksempler på fakturasvindel. Det er de minste bedriftene og oss som privatpersoner som blir hardest rammet, fordi vi ikke har forutsetningene for å fange opp de falske fakturaene. Dersom alle fakturautstedere blir pålagt å registrere seg i et offentlig register vil det bli mye vanskeligere å drive med fakturasvindel.

Les også: Heidi Austlid: Nå må norske ledere våkne

Hvorfor holder regjeringen igjen?

Finansminister Siv Jensen har tidligere sagt at hun er usikker på om norske bedrifter er klare for obligatorisk elektronisk faktura. Det argumentet holder ikke vann; staten stiller som sagt krav overfor akkurat de samme bedriftene om bruk av elektronisk faktura dersom de fakturerer en statlig virksomhet.

De fleste ERP-systemer kan allerede nå sende og motta elektroniske fakturaer. Om du som liten bedrift bare sender én faktura i året, finnes det portaler som kan gjøre denne tjenesten for deg. Det betyr at norske bedrifter faktisk kan spare penger fra første faktura de sender eller mottar, uten å gjøre investeringer. Dette gjelder både dersom du sender faktura via ditt eget økonomisystem eller bruker en regnskapsfører.

Andre land har kanskje i større grad vært tvunget til å sette inn tiltak for å beskytte skatteinntekter og komme kriminalitet til livs. Mange land har også lenge vært tvunget til å gjøre inngrep for å øke produktiviteten.

Man kan spørre seg om vi har det så bra i Norge at vi kan leve godt med litt økonomisk kriminalitet og synkende produktivitet?  

Denne kronikken ble også publisert i Finansavisen 04.02.2019.

Kaja Falck-Ytter er ansvarlig for kommunikasjon og innhold i Visma Software AS. Kaja har en mastergrad i språkvitenskap fra NTNU, og har tidligere blant annet jobbet med digitalisering og klarspråk i Moderniseringsdepartementet. Kaja startet i Visma i 2015.
Connect with Kaja: