Gå til hovedsiden

Overtid eller mertid?

Hva er forskjellen på overtid og mertid og hvorfor er det viktig å skille på dette?

Hva er overtid?

Arbeidsmiljøloven § 10-6 inneholder bestemmelser om overtid. Bestemmelsen benytter begrepet «overtid» der det arbeides utover arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid. Arbeidet skal altså regnes som overtidsarbeid når grensen for alminnelig arbeidstid pr. løpende sju dager eller pr. 24 timer er overskredet. Hvorvidt arbeidet skjer på hverdager eller helgedager, er i denne sammenheng uten betydning.

Hva er mertid?

Arbeid utover avtalt arbeidstid defineres gjerne som «merarbeid/mertid». Merarbeid regnes ikke som overtidsarbeid i henhold til arbeidsmiljølovens grenser for antall timer lovlig overtidsarbeid og skal heller ikke etter loven godtgjøres som overtidsarbeid.

Avtalt arbeidstid dekker både situasjoner der det er avtalt kortere daglig og/eller ukentlig alminnelig arbeidstid enn arbeidsmiljølovens alminnelige arbeidstid og situasjoner der det er avtalt redusert arbeidstid eller deltidsarbeid.

RegelPOD

Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes.

RegelPOD

Vilkår for å kunne pålegge overtid og mertid/merarbeid

I dagligtale brukes overtidsbegrepet både når det er snakk om arbeid utover arbeidsmiljølovens grenser for alminnelig arbeidstid og ofte også når det arbeides utover den arbeidstid som er avtalt for den enkelte arbeidstaker, enten ved tariffavtale eller arbeidsavtale.

Overtidsvilkåret i Arbeidsmiljøloven § 10-6 (1) gjøres også gjeldende for at arbeidsgiver skal kunne pålegge arbeidstaker å jobbe utover vedkommendes avtalte arbeidstid – altså ved mertid/merarbeid. 

Arbeidsmiljøloven forbyr overtid som en fast ordning. Det vil som hovedregel ikke være lovlig etter arbeidsmiljølovens regler å inngå en arbeidsavtale om fast bruk av overtid mot ekstra lønn. Overtid er noe ekstraordinært og skal kun finne sted der det foreligger «et særlig og tidsavgrenset behov», jamfør Arbeidsmiljøloven § 10-6 (1).

Overtids- og merarbeid vil utfra dette blant annet kunne være aktuelt i følgende tilfelle:

  • Når uforutsette hendelser eller forfall blant arbeidstakerne har forstyrret eller truer med å forstyrre den jevne drift.”Typisk ved sykdom, strømbrudd mm., som gjør at det oppstår et særskilt arbeidspress.
  • Når overtidsarbeid og merarbeid er nødvendig for at ikke anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter skal ta skade. Her er overtid begrenset til det arbeid som består i å hindre skade.
  • Når det har oppstått uventet arbeidspress. Det er med andre ord ikke nok at bedriften har et stort arbeidspress, men dette må i tillegg ha oppstått uventet.
  • Når det pga. mangel på arbeidskraft med spesiell kompetanse, sesongmessige svingninger, e.l. har oppstått særlig arbeidspress Typisk varehandelens behov for overtid i julestria og bedrifter som mangler særlig kvalifisert arbeidskraft og dette går utover den jevne drift.»

Dersom arbeidskraftsbehovet i virksomheten medfører et mer permanent behov for overtids- eller merarbeid, forutsettes dette løst ved å øke bemanningen.

Hvor mange timer overtid kan den enkelte arbeidstaker utføre?

Arbeidsmiljøloven § 10-6 (4) inneholder maksimumsgrenser for bruk av overtidsarbeid pr. uke og pr. fire sammenhengende uker og en maksimumsgrense pr. 52 uker. Overtredelse av grensene er straffbart for arbeidsgiver. 

  • Overtidsarbeidet må som hovedregel ikke overstige ti timer i løpet av sju dager, 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker.
  • Er bedriften bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og de ansattes tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om overtidsarbeid etter Arbeidsmiljøloven. § 10-6 (5) på inntil 20 timer i løpet sju dager, 50 timer i løpet av en periode på fire sammenhengende uker og 300 timer i en periode på 52 uker. 
  • Etter Arbeidsmiljøloven § 10-6 (6) kan Arbeidstilsynet etter søknad i særlige tilfeller tillate et overtidsarbeid på inntil 25 timer i løpet av sju dager og 200 timer i løpet av en periode på 26 uker. 

Overtidsarbeid utover antall timer etter Arbeidsmiljøloven § 10-6 (4) forutsetter at den enkelte arbeidstaker har sagt seg villig til det, jamfør Arbeidsmiljøloven § 10-6 (7). Arbeidsgiver kan dermed heller ikke i disse tilfellene pålegge overtidsarbeid utover henholdsvis ti, 25 og 200 timer.

Viktig å skille på overtid og merarbeid

Når det gjelder merarbeid er det slik at timene den ansatte jobber utover sin avtalte arbeidstid og opp til lovens grense for alminnelig arbeidstid, ikke skal telle med i forhold til avregning av antall timer faktisk arbeidet overtid. Disse timene må heller ikke etter arbeidsmiljøloven godtgjøres som overtid. Arbeidstakeren vil altså kun ha krav på ordinær timelønn for disse timene med mindre det foreligger en avtale som gir bedre rettigheter.

Godtgjørelse og avspasering

Av Arbeidsmiljøloven § 10-6 (11) følger det at arbeidsgiver skal betale et tillegg på minimum 40 prosent for utført overtidsarbeid etter arbeidsmiljøloven. Tillegget skal utgjøre minst 40 prosent av den lønn arbeidstaker har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden. Bestemmelsen gjelder kun det arbeid som er definert som overtidsarbeid etter Arbeidsmiljøloven § 10-6 (2) og altså ikke for arbeid utover avtalt arbeidstid (merarbeid). 

Arbeidstakers rett til overtidsbetaling bortfaller ikke der det, i strid med loven, måtte være arbeidet overtid utover grensene for det som er tillatt, jf. RG 1983 s. 91 (Landteknikk).

Et særskilt spørsmål vedrørende godtgjørelse for overtidsarbeid er om det er mulig å avtale et fast tillegg i lønn for å dekke opp for eventuelt overtidsarbeid. Departementet uttalte i brev til NHO i 2006 at «bestemmelsen ikke er til hinder for å avtale et fast tillegg i lønnen som skal dekke opp for ev. overtid, så lenge den faktiske utførte overtiden i perioden blir kompensert med minimum 40 %». I praksis innebærer dette at virksomheten må ha kontroll over arbeidstiden samt hva som utbetales i godtgjørelse, og sikre at det faktisk utbetales minimum 40 prosent tillegg for arbeidede overtidstimer. Det må utbetales en tilleggsgodtgjørelse dersom overtidsarbeidet overstiger hva det faste tillegget dekker.

Unnlatelse av å utbetale overtidstillegg er straffbart. Arbeidstilsynet kan også gi pålegg til arbeidsgiver om å utbetale overtidstillegg. 

Tariffavtaler vil normalt også inneholde bestemmelser om godtgjørelse for utført overtidsarbeid og gjerne fra tidligere tidspunkt og med høyere satser enn etter arbeidsmiljøloven. 

Etter Arbeidsmiljøloven § 10-6 (12) kan arbeidsgiver og arbeidstaker skriftlig avtale at overtidstimer helt eller delvis skal tas ut i form av arbeidsfri på et avtalt tidspunkt. Det er dermed anledning til å avspasere overtidstimer/merarbeidstimer. Det er imidlertid ikke tillatt å avtale at også overtidstillegget på minst 40 prosent skal tas ut som arbeidsfri. Dette tillegget skal alltid utbetales i penger. I mangel av skriftlig avtale om avspasering av overtidstimer skal både overtidstimene og tillegget utbetales som lønn.

Overtid og a-melding

Overtidsgodtgjørelse skal rapporteres i a-meldingen. Les mer om dette hos Skatteetaten.

Mest populære

  • Lønn på 1. og 17. mai

    Lønn på 1. mai og 17. mai

    På våren er det mange røde dager på kalenderen og i den sammenheng får vi mange spørsmål knyttet til arbeidstakers rett på lønn for disse «fridagene».

  • Dette er Lean

    Lean manufacturing er en produksjonsmetodikk for varer og tjenester som stammer fra Toyota Production System (TPS). Målet er å forbedre lønnsomheten ved å eliminere all bruk av ressurser som ikke bidrar til å skape verdi for sluttkunden. I Visma spiller lean en viktig rolle og vi jobber aktivt mot å etterleve prinsippene filosofien er bygget på.