Skatteetaten skrur bøtene i været!

Skatteetaten skrur bøtene i været!

Den nye skatteforvaltningsloven trådte i kraft den 1. januar 2017 og med den fikk Skatteetaten utvidet sine sanksjonsmuligheter med innføring av tvangsmulkt. Rot i papirene kan nå få store økonomiske konsekvenser, og det uavhengig av om riktig skatt eller avgift faktisk er betalt.

Fremtvinger pliktige opplysninger til Skatteetaten

Sanksjonsreglene finner man samlet i kapittel 14 i den nye skatteforvaltningsloven, hvor man fortsatt finner sanksjoner som tilleggsskatt og overtredelsesgebyr. Det som er nytt for året er at de gamle forsinkelsesreglene nå er byttet ut med tvangsmulkt.

Tvangsmulkt er en løpende daglig mulkt som ilegges den som ikke leverer pliktige opplysninger innen de fastsatte frister, eller dersom det er åpenbare feil ved de opplysningen som gis, eller når den som har fått pålegg om bokføring ikke retter seg etter pålegget.

Hensikten med en slik løpende daglig mulkt er å skape et oppfyllelsespress slik at opplysninger til Skatteetaten blir levert i tide.

Merk: Skatteforvaltningsloven har også innført en rekke nye begreper. Les mer om det her.

Hvem omfattes?

Alle som er opplysningspliktige om egne eller andres forhold kan risikere å bli ilagt tvangsmulkt ved opplysningssvikt. Hvem som er opplysningspliktige følger av kapittel 7 (opplysningsplikt for tredjeparter), 8 (opplysningsplikt for skatte- og trekkpliktige) og 10 (opplysningsplikt ved kontroll) i skatteforvaltningsloven.

Tvangsmulkt vil videre kunne bli ilagt i forbindelse med bokettersyn ved at den skattepliktige ikke retter opp i henhold til gitt bokføringspålegg.

Merk: Skattepliktige som leverer skattemelding for lønnstakere og pensjonister vil ikke bli ilagt tvangsmulkt.

Hvordan ilegges tvangsmulkt?

Om man ikke oppfyller opplysningsplikten vil man raskt motta et betinget vedtak fra Skatteetaten.

Vedtaket vil inneholde opplysninger om hva den opplysningspliktige må gjøre for å unngå tvangsmulkt. Det vil også være angitt en kort frist. Overholdes ikke opplysningsplikten innen fristen vil det løpe tvangsmulkt fra den angitte datoen.

Tvangsmulkten løper til en av følgende hendelser inntrer:

  • Manglende opplysninger gis.
  • Skattemyndighetene fastsetter skatten ved skjønn.
  • Maksimal beløpsgrense for tvangsmulkt er inntrådt.

Merk: All varsling skjer i Altinn. Det er derfor svært viktig at kontaktinformasjonen som ligger i Altinn er oppdatert. Hvis ikke risikerer man at det løper tvangsmulkt uten at man er klar over det!

Satsene

Størrelsen på tvangsmulkten følger rettsgebyret, som fra 1. januar 2017 er på kr 1 049.

Satsene er fastsatt i forskriften til skatteforvaltningsloven og er følgende:

  1. For manglende levering av skattemeldinger etter kapittel 7 (tidl. selvangivelse, omsetningsoppgaver mv.) – 1/2 rettsgebyr pr. dag. – men maksimalt kr 52 450.
  2. For manglende levering av tredjepartsopplysninger etter kapittel 8 (tidl. ligningsoppgaver og grunnlagsdata) – 1 rettsgebyr pr. dag – men maksimalt kr 52 450.
  3. For bokføringspålegg – 1 rettsgebyr pr. dag – men maksimalt kr 1 mill.
  4. I særlige tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere – men begrenset oppad til 3 rettsgebyr per dag for tvangsmulkt etter pkt. 1 og 2, og 10 rettsgebyr per dag for tvangsmulkt etter bokføringspålegg.

Tvangsmulkten øker med et fast beløp for hver kalenderdag leveringen uteblir, noe som raskt fører til en langt sterkere reaksjon enn tidligere for forsinket levering (forsinkelsesavgift og forhøyet utgående merverdiavgift). Levering av skattemelding 14 dager etter tvangsmulktfristen vil gi den skattepliktige en tvangsmulkt på 7 343 kroner!

Merk: For a-meldinger ilegges tvangsmulkt med hjemmel i a-opplysningsloven. Her er det tvangsmulkt på 1/10 av rettsgebyret per dag, men merk at her beregnes tvangsmulkt per inntektsmottaker det ikke er gitt pliktige opplysninger om. Her er samlet øvre beløp satt så høyt som 1 000 rettsgebyr (kr 1 049 000).

Finnes det unntak?

Skatteforvaltningsloven gir en sikkerhetsventil som Skatteetaten kan velge å benytte i særlige tilfeller. Skatteetaten kan i de tilfellene hvor tvangsmulkten slår svært urimelig ut og ikke fremmer formålet med å fremtvinge opplysninger, velge å unnlate å ilegge tvangsmulkt. I forarbeidene til loven er det forespeilet at Skattedirektoratet gir sentrale retningslinjer for når denne unntaksregelen skal anvendes. Dette er ikke utarbeidet per i dag.

I tillegg skal ikke tvangsmulkt ilegges dersom oppfyllelse er umulig på grunn av forhold som ikke skyldes den ansvarlige.

Usikker på hva du skal gjøre?

Presset på å levere i rett tid har utvilsomt økt med tvangsmulkten. Er man derfor usikker på om man kan rammes av tvangsmulkt, eller om man har levert opplysninger i henhold til loven, så er det bedre å ta en ekstra runde for avklaring i forkant av fristene. Begynner man arbeidet først etter at man har mottatt varsel om tvangsmulkt, vil det raskt bli kostbart!

 

Det er viktig å holde seg oppdatert over de ulike lover og regler som gjelder for drift av et virksomhet. Under Regelverk på bloggen vår finner du de nyeste innlegg som er relevante for små bedrifter.

 

Av advokatfullmektig Torbjørn Wiken – Skatt – Visma Advokater

About

Magnus Legal (tidligere Visma Advokater) er et forretningsjuridisk advokatfirma. Fra våre kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand leverer vi kompetanse og gode råd til bedrifter over hele landet. Vi blogger om lover og regler som både næringsdrivende og privatpersoner bør være klar over. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale.
Connect with Magnus: