Ny skatteforvaltningslov skal øke tilgjengeligheten for brukerne

Ny skatteforvaltningslov – hva innebærer det for deg?

I statsråd den 27.mai 2016 ble den nye skatteforvaltningsloven sanksjonert, som skal tre i kraft 1. januar 2017. Den nye skatteforvaltningsloven skal øke tilgjengeligheten for brukerne gjennom et helhetlig, systematisk og oversiktlig regelverk, og innebærer at reglene harmoniseres og samordnes.

 

Viktigste endringer i ny skatteforvaltningslov

Den nye skatteforvaltningsloven innebærer at forvaltningsreglene på skatte- og avgiftsområdet samles i en lov, slik at den vil erstatte dagens ligningslov.
I tillegg vil den erstatte en rekke skatteforvaltningsregler i annet regelverk, blant annet i merverdiavgiftsloven, særavgiftsloven, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven, svalbardskatteloven og artistskatteloven. Den vil også i hovedsak erstatte forvaltningsloven der den gjelder på skatteområdet.

Innholdsmessig representerer den nye skatteforvaltningsloven få endringer sammenlignet med gjeldende rett.

Enkelte materielle endringer fortjener imidlertid nærmere omtale. De viktigste endringene er:

  • Ny fastsettingsmodell for formues- og inntektsskatt
  • Klageadgang på bindende forhåndsuttalelser
  • Nye frister for endring av fastsetting
  • Tildels nye regler om administrative reaksjoner (tilleggsskatt mv.).

 

Ny fastsettingsmodell for formues- og inntektsskatt

Selv om fastsettingen av skattegrunnlaget formelt sett har skjedd ved myndighetenes vedtak, har i stor utstrekning grunnlaget i praksis vært fastsatt ved skattyters levering av selvangivelsen.

Den nye skatteforvaltningsloven tar sikte på å bringe lovtekst og praksis nærmere hverandre ved innføring av en såkalt «skattemelding» som en felles betegnelse på selvangivelse, omsetningsoppgave, terminoppgaver og de fleste andre oppgaver som skatte- eller trekkpliktige skal levere.

I praksis innebærer ikke endringen av fastsettingsmodell noen stor forskjell fra hvordan ligningsprosessen har foregått de senere årene.

I korte trekk går endringen ut på at den skattepliktiges levering av skattemeldingen skal anses som fastsetting av grunnlaget for skatten, og at myndighetene skal foreta skatteberegningen direkte på dette grunnlaget. Også stille aksept av en forhåndsutfylt skattemelding uten endringer skal anses som en fastsetting av skattegrunnlaget.

Når skattegrunnlaget er fastsatt skal myndighetene fortsatt beregne den endelige skatten. Etter fastsetting av skattegrunnlag og etterfølgende beregning og avregning skal det som tidligere foretas et skatteoppgjør.

 

Klageadgang på bindende forhåndsuttalelser

En bindende forhåndsuttalelse, eller BFU, går i korte trekk ut på at den skattepliktige kan be om myndighetenes vurdering av de skattemessige konsekvensene av planlagte fremtidige disposisjoner. Såfremt skattyter påberoper seg uttalelsen ved gjennomføringen av den skisserte disposisjonen, vil myndighetene være bundet til å foreta skattleggingen i samsvar med uttalelsen.

En BFU kan per i dag, med enkelte særskilte unntak, hverken påklages til myndighetene eller bringes inn for domstolene. Dette på bakgrunn av at en BFU ikke har vært å anse som en «fastsetting» som man kan klage over etter de ordinære klagereglene.

I den nye skatteforvaltningsloven har man imidlertid gitt adgang til å påklage en BFU. Klageprosessen vil være lik som for ordinære fastsettelser.

Man kan ikke klage over skattemyndighetenes beslutning om å ikke avsi en BFU.

Videre er det presisert at en BFU ikke kan prøves som egen sak for domstolen.
En fastsetting hvor en BFU er lagt til grunn, kan imidlertid bringes inn for domstolen.

 

Ny frist på fem år for endring av fastsetting av skatten

Etter dagens ligningslov er det en frist på ti år for endring til skattyters ugunst hvis skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Fristen er videre kun to år der hvor skattyter ikke har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger.

I den nye skatteforvaltningsloven er følgende frister gitt:

  • En ny generell femårsfrist skal gjelde både ved endringer til fordel og til ulempe for den skattepliktige
  • Dersom den skattepliktige kan ilegges skjerpet tilleggsskatt eller straffes for skatte- eller avgiftsunndragelse, skal fristen imidlertid være ti år
  • Etter den skattepliktiges død kan sak om endring innenfor ti- eller femårsfristen tas opp senest to år etter dødsfallet. Toårsfristen gjelder ikke så lenge boet verken er overtatt av selvskiftende arvinger eller er endelig oppgjort uten slik overtaking

Det er imidlertid fastsatt en begrensning i adgangen til å omgjøre et vedtak i endringssak til ugunst for den skattepliktige. Om det ikke foreligger nye opplysninger må saken tas opp innen fire måneder etter at det opprinnelige vedtaket ble truffet.

 

Nye regler om administrative reaksjoner

Den nye skatteforvaltningsloven gir felles regler om tvangsmulkt, tilleggsskatt og overtredelsesgebyr.

Tvangsmulkt kan ilegges i forkant for å skape et oppfyllelsespress for den som er pliktig til oppgi opplysninger til skattemyndighetene. Ved ileggelse av tvangsmulkt kan forhåndsvarsel frafalles.

Ordinær tilleggsskatt skal ilegges med 20 prosent av den skattemessige fordelen. På skatteområdet innebærer dette en reduksjon på 10 prosent for ordinær tilleggsskatt, mens det på avgiftsområdet i hovedsak vil bli en videreføring av gjeldende sats.

Ved grov uaktsom eller forsettlig opplysningssvikt ilegges det skjerpet tilleggsskatt i tillegg til den ordinære tilleggsskatten. Skjerpet tilleggsskatt skal ilegges med 20 eller 40 prosent av den skattemessige fordelen. Skjerpet tilleggsskatt skal bare kunne ilegges der det er ilagt ordinær tilleggsskatt, slik at samlet tilleggsskatt vil utgjøre 40 eller 60 prosent.

I tillegg vil man i den nye skatteforvaltningsloven få lovfestet at tilleggsskatt og overtredelsesgebyr ikke skal innkreves før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Dette praktiseres i dag etter instruks fra Finansdepartementet.

 

Av advokatfullmektig Torbjørn Wiken – Skatt – Visma Advokater

 

Det er viktig å holde seg oppdatert over de ulike lover og regler som gjelder for drift av et virksomhet. Under Regelverk på bloggen vår finner du de nyeste innlegg som er relevante for små bedrifter.

Visma Advokater er et forretningsjuridisk advokatfirma som bistår både næringsdrivende og privatpersoner. Vi leverer juridiske tjenester, både internt i Visma-konsernet og til deres kunder - samt til eksterne klienter. Visma Advokater har kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale.
Kontakt Visma: