Norsk barnevern og retten til familieliv

Retten til privatliv og retten til familieliv står sterkt både i norsk lovgivning og i internasjonale konvensjoner Norge har forpliktet seg til. Bryter et aktivt og godt utbygd norsk barnevern disse viktige prinsippene i sin streben etter å nå barnets beste?

Bekymringsmelding om norsk barnevern

Barnevernet i Norge har vært utsatt for hard kritikk de siste årene. En gruppe norske psykologer sendte i 2015 en bekymringsmelding om norsk barnevern til Regjeringen. Representanter for andre lands myndigheter har protestert mot norsk barnevernpraksis. Det har vært reportasjer i utenlandske medier og demonstrasjoner mot norsk barnevern i flere land, også her hjemme. Mennesker fra andre kulturer og med andre tradisjoner, stiller seg uforstående til at myndighetene kan gripe inn i privatlivet til familier på en slik måte, og i et slikt omfang, som norsk barnvern gjør.

Det er langt mellom den mest absurde kritikken av norsk barnevern til den mer konstruktive. En fellesnevner for kritikken er likevel at barnevernet griper for lett inn i menneskers privatliv og krenker retten til familieliv. Barn blir for ofte skilt fra foreldre og familie med tvang, og på en slik måte at gjenforening ikke kan skje på et senere tidspunkt, hevder kritikerne.

Respekt for retten til familieliv

Retten til privatliv og familieliv er stadfestet i den norske grunnloven og i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Her heter det at “Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse”. I FNs barnekonvensjon er det slått fast at ingen barn skal utsettes for vilkårlig innblanding i sitt privatliv, sin familie eller sitt hjem.

Hvordan står norsk barnevernlovgivning og praksis seg i møte med disse overordnede prinsippene?

Det biologiske prinsipp

Det biologiske prinsipp er nært beslektet med prinsippet om retten til familieliv. At det har en verdi i seg selv å vokse opp hos sine foreldre, og at dette anses som det beste for barnet, har også vært et grunnprinsipp i norsk barnevern.

Det har imidlertid vært diskutert om prinsippet hindrer at barn får nødvendig hjelp. Det såkalte “Raundalen-utvalget” foreslo i 2012 å innføre et nytt prinsipp om utviklingsstøttende tilknytning, og gi dette forrang foran det biologiske prinsipp. Dette ville innebære at det å sikre at barn får utviklingsstøttende omsorg skulle veie tyngre enn det å vokse opp hos sine biologiske foreldre. Barnelovutvalget, som høsten 2016 la fram forslag til ny barnevernlov, mener imidlertid at det utviklingsstøttende tilknytningsprinsipp ikke bør være et rettslig prinsipp i norsk barnevern.

Hva sier domstoler og tilsynsmyndigheter om norsk barnevern og retten til familieliv?

I en nylig avsagt dom i Høyesterett ble to foreldre tilkjent samvær med sitt nå 3 ½ år gamle barn, noe mange fant oppsiktsvekkende. Dette fordi det er slått fast at en av foreldrene, usikkert hvem, mishandlet barnet grovt da det var syv uker gammelt. Barnet har siden bodd i fosterhjem og verken kjenner eller har noen tilknytning til foreldrene. Likevel, og med henvisning til det biologiske prinsipp og retten til familieliv, bestemte Høyesterett at barnet skal ha samvær med foreldrene en time en gang i året. Dette for at  barnet skal gis anledning til å få et kjennskapsforhold til foreldrene, og de med barnet.

Samtidig behandler Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) nå ti norske barnevernsaker. I de to sakene som så langt er ferdig behandlet, er Norge frikjent. EMD har slått fast at avgjørelsene fra norsk barnevern ikke har krenket retten til familieliv i disse sakene.

På oppdrag fra Regjeringen er Statens helsetilsyn nå i ferd med å gjennomgå 100 barnevernsaker for å se om barnevernet arbeider i tråd med hva fagmyndigheter og -miljø anser som godt barnevernfaglig arbeid. Det er grunn til å tro at helsetilsynet i sitt arbeide også vil se på om norsk barnevern handler i tråd med internasjonale konvensjoner Norge har forpliktet seg til.

Hvilke svar får vi?

Høyesterett har slått fast at det biologiske prinsipp og respekt for retten til familieliv er grunnleggende prinsipp i norsk barnevernlovgivning. Behandlingen av ti norske barnevernsaker i EMD og helsetilsynets gjennomgang av 100 barnevernsaker, vil vise om disse prinsippene blir fulgt i barnevernets praksis. Vil norsk barnevern “frikjennes” for de alvorlige anklagene om at disse grunnleggende prinsippene brytes, eller må norsk barnevern endre praksis?

Veilederen – Kompliserte regler, enkelt fortalt

Veilederen sørger for at ansatte og ledere i barnevernet til en hver tid kan være oppdatert på lov- og regelverk på barnevernfeltet. Veilederen gir informasjon om viktige dommer fra nasjonale og internasjonale domstoler som får betydning for barnevernets praksis. I Veilederen ligger også e-læringskurs som gir rask og effektiv læring i hverdagen. God kunnskap om  barnevernlovgivningen skaper trygghet hos ansatte og ledere og bidrar til at barneverntjenesten kan oppfylle forsvarlighetskravet i barnevernloven.

Prøv Veilederen gratis i dag

 

Eirik Saltnes er seniorrådgiver og produktansvarlig for Veilederen Barnevern. Han har lang erfaring fra helse-­ og sosialsektoren, både på kommunalt og statlig nivå. Han har blant annet elleve års erfaring som barnevernleder. Saltnes er sosionom av utdanning.
Connect with Eirik: