NHH-forsker går seg vill

Les Øystein Moans tilsvar på Jarle Møens kritikk av regjeringens kutt i formueskatten. Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 22. oktober.

Professor Jarle Møen trekker ikke bare lettvint konklusjon – han leter også på feil sted.

I en ny undersøkelse fra Norges Handelshøyskole (NHH) som blant annet ble omtalt i VG 6.oktober, gis regjeringen det glatte lag for sin drøye milliard i kutt i formuesskatt for de påstått superrike i Norge.

«Regjeringens argumentasjon for lettelse i formuesskatt er ytterligere svekket som en følge av denne undersøkelsen», fastslår professor Jarle Møen ved NHH til VG.

Mjøen og hans team har undersøkt 1835 gasellebedrifter, dvs. hurtigvoksende småbedrifter, og funnet at få av eierne betaler betydelig formueskatt. De konkluderer derfor at formueskatt ikke er noe hinder for nyetablering i Norge.

Det er liten grunn til å tvile på kvaliteten av datainnsamlingen, men konklusjonen er heller tvilsom. Grunnen til at eierne av disse bedriftene ikke betaler vesentlig formueskatt skyldes i hovedsak tre grunner; bedriftene har en lav verdivurdering, eierne har redusert formueskatten  med f.eks lånefinansierte eiendomsinvesteringer, eller eierne er utenlandske.

Problemet med formueskatt finner vi ikke blant bedriftene vi faktisk har, men i form av fravær av bedrifter vi gjerne skulle hatt. Hvor er de norskeide, hurtigvoksende og store IT-, biotek- eller farmasibedriftene som burde skape framtidens arbeidsplasser i Norge? Hvor er eksportsuksessene utenom laks og olje?

Ta som et tenkt eksempel et dyktig lite team av leger ved Radiumhospitalet som er kommet langt i utviklingen av en ny og effektiv kreftmedisin. For å få råd til kommersialisering og godkjenning av medisinen i USA er et amerikansk venturefond villig til å investere 100 millioner for 10% av aksjene. Bieffekten av denne gode nyheten er at legene må ta ut rundt 10 millioner i årlig utbytte for å betale formueskatten, lenge før selskapet har fått inntjening og kanskje før legene kan selge aksjer. Legelønnen dekker ikke formueskatten. Man får likegodt selge hele selskapet med det samme og investere i eiendom eller overføre verdiene til datteren som studerer i London. Ved å eie aksjer fra et holdingselskap blir det ingen skatt på transaksjonen.

Det kan med andre ord være veldig dyrt å eie selskap som er i ferd med å bryte gjennom og som har blitt verdifullt, mens det er nærmest skattefritt å selge selskap og flytte formue ut av landet. Norge er landet som tilrettelegger for salg av framtiden til utlandet så altfor tidlig.

I stedet for å skape verdier gjennom kommersialisering av gode ideer har vi i Norge blitt spesialister på å høste naturressurser, på eiendomsinvesteringer eller utflytting. Vi har nesten fravær av norske tidlig fase investorer og norske kapitalister som langsiktig bygger råvare uavhengig industri. Av de 20 største IT selskap her i landet er det bare 3-4 som er norsk eid.

De fleste land i Europa har forstått at man ikke kan beskatte likvid formue på den måten man gjør i Norge. Det fører bare til at de relativt få superrike flytter, eller de gjør skattemotiverte investeringer.

Man skal selvsagt beskatte de rike, kanskje til og med mer enn i dag. Provenyet fra formueskatt kan man lett erstatte med en progressiv skatt på fast eiendom, gjerne med et solid bunnfradrag. Husene sitter fast i Norge. Å erstatte formueskatt med en statlig eiendomsskatt etter modellen til Raymond Johansen vil føre til at legene ved Radiumhospitalet har råd til å eie farmasibedriften, mens selveste John Fredriksen med familie måtte betale skatt i Norge.

Til syvende og sist er det kun et skatteregime som stimulerer til nye investeringer i nye selskaper som er det eneste bærekraftige for Norge over tid.

Øystein Moan
CEO Visma AS

CEO for Visma since 1997. Various positions in Cinet from 1986 to 1993. M.Sc, 1983, Informatikk.
Kontakt Øystein: