I media settes det fra tid til annen søkelys på pasienter, pårørende og presse som åpent- eller skjult – filmer o.l. når det gis helsehjelp. Her skal vi se litt på lovligheten av det.
Det kan være mange årsaker til at pasienter eller pårørende ønsker å ta bilder, gjøre lydopptak eller filme under en behandlingssituasjon. Alt i fra ønske om et minne, til et ønske om å dokumentere noe en mener er feil, og til ren trakassering. På samme måte kan det være gode grunner til at pressen ønsker å belyse mulige klanderverdige forhold gjennom filming etc. Som vi har sett i flere medieoppslag, gjøres slike opptak også i det skjulte.
Spørsmålet er om ansatte i helsevesenet kan nekte dette.
Uklarheter og utgangspunkter
Det er i dag uklare rettslige rammer på dette området; det er ingen lover eller forskrifter som direkte regulerer slike situasjoner.
Det overordnede regelverket finnes i Grunnloven og i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, og dette regelverket danner de ytre rettslige rammene for å ta, dele og publisere bilder, film og lydopptak.
Ytringsfriheten står sterkt i norsk rett. Men det gjør også retten til privatliv og personvern, samt retten til forsvarlig arbeidsmiljø, forsvarlig og omsorgsfull hjelp, pasientsikkerhet etc. Disse hensyn kolliderer noen ganger.
Personvern og taushetsplikt
Etter personopplysningsloven er det viktig å skille mellom det å kun ta bilde, lydopptak og/eller filme, og det å offentliggjøre det. Det som er til rent privat bruk rammes ikke, mens ved offentliggjøring kreves det samtykke fra de som blir avbildet/filmet/tatt opp på lyd.
Når det gjelder å legge ut bilder av andre brukere/pasienter, så har helsepersonellet en aktiv taushetsplikt, for å verne disse personene. Det vil si at helsepersonellet i slike situasjoner skal nekte at det gjøres (med mindre samtykkekompetente pasienter samtykker).
Det er to tilfeller der helsepersonell kan nekte at det filmes/tas bilde av helsepersonell (uten at det nødvendigvis legges ut):
- når det går ut over forsvarligheten etter helselovgivningen
- når det i medhold av arbeidsmiljøloven fører til at arbeidsmiljøet blir negativt påvirket. Lista for dette ligger riktignok høyt.
Hva gjelder pasienter/pårørende som gjør skjult opptak, så er dette i utgangspunktet lov, dersom den som tar opptaket også er med. Datatilsynet sier blant annet om dette at:
For å ikke rammes av straffeloven, må du selv være tilstede når du skal ta lydopptak. Hvis det er i strid med straffeloven å ta lydopptak, vil det som regel heller ikke være lovlig etter personvernregelverket.
Som ellers, så må hver enkelt situasjon vurderes konkret, men det bør foreligge retningslinjer i den enkelte virksomhet. Virksomhetsleder har en viktig rolle her.
Det ble i 2019 satt ned et utvalg, for å bidra til litt klarere grensedragninger i slike spørsmål.
Åpenhetsutvalget-pasienter og pårørende
De skisserte utfordringene var noe av bakteppet for Åpenhetsutvalget, som i 2019 la frem sin utredning «Åpenhet i grenseland» etter bestilling fra regjeringen. Rapporten tar for seg hvilke regler som gjelder for fotografering, filming og lydopptak i blant annet helse- og omsorgstjenesten. Ytringsfrihet ble vurdert opp mot ansvaret for å yte forsvarlige tjenester, personvern og taushetsplikt.
Utvalget slo fast at fotografering, filming og lydopptak i utgangspunktet er en lovlig aktivitet: «Det er viktig at helse- og omsorgstjenester legger til rette for at det kan tas bilder, film og lydopptak, både fordi pasientene kan ha behov for å dokumentere forhold i tjenestene og fordi samfunnet ellers kan ha behov for innsyn i tjenestene», sier utvalget.
Samtidig ble det påpekt at fotografering og filming i noen tilfeller kan være forstyrrende og komme i konflikt med et forsvarlig tjenestetilbud. I slike tilfeller har virksomhetene «plikt til å bruke lovlige virkemidler for å ivareta pasientene», skriver utvalget. Generelle forbud krever imidlertid sterke grunner, understrekes det.
Utvalget foreslo ingen lovendringer, men slo fast at dagens rettstilstand danner utgangspunkt for offentlige myndigheters håndtering av besøk, bilder, film, lydopptak eller lignende innenfor sine sektorer. Filming kan forbys når det er saklig og forholdsmessig begrunnet.
Utvalget oppfordret videre sykehus, sykehjem, fastlegekontor og andre helseinstitusjoner om å utforme retningslinjer på dette området. Disse kan for eksempel henge som plakater på fellesrom og pasientrom, og bør informere om at man trenger samtykke fra involverte personer før opptak publiseres; skriver utvalget.
«For at slike retningslinjer skal fungere på en god måte, bør de gi rom for rimelig skjønn, nyanser og unntak. Absolutte forbud er sjelden veien å gå», påpeker utvalget.
Én regel ville neppe fungert i hele helsetjenesten. Det ble av utvalget ansett fornuftig at arbeidsgiver lokalt gjør konkrete vurderinger og setter de ansatte i stand til å håndtere situasjonene. Likevel, ble det sagt, bør en tilstrebe en enhetlig forståelse av retningslinjene slik at både ansatte i helsetjenesten, pasienter og media vet hva de har å forholde seg til.
Åpenhetsutvalget-presse
Media har en viktig funksjon. Begrensninger i medienes adgang til å fotografere, filme eller gjøre opptak må derfor være saklig begrunnet i:
- taushetsplikten
- kravet til et forsvarlig tjenestetilbud
- krav til forsvarlig drift eller
- kravet til et forsvarlig arbeidsmiljø.
Eventuelle begrensninger må alltid veies opp mot hensynet til ytringsfrihet og medienes særlige vern av innhenting av informasjon. Terskelen for å nekte mediene tilgang skal være høy. Det er ikke gitt at begrunnelser som er tilstrekkelige for restriksjoner overfor pårørende eller andre besøkende, er tilstrekkelige til å legge restriksjoner på medienes arbeid.
Det går også her et viktig skille mellom medienes innhenting av informasjon og publisering av informasjonen. Mediene innhenter nesten alltid mer informasjon og tar flere bilder enn det som til slutt publiseres. Det er medienes ansvar å vurdere hva som skal publiseres. Mediene skal alltid vurdere publisering opp mot kravene i Vær Varsom- plakaten.
Når det gjelder skjult opptak så er det, også for journalister, i utgangspunktet straffbart å ta opp samtaler mellom andre eller i et lukket møte som en ikke selv deltar i, uten å informere om det på forhånd.
For bruk av skjulte kamera/mikrofon som journlistisk metode stiller Vær Varsom-plakaten krav om at dette må være eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Se Vær Varsomplakaten pkt. 3.10.
Dette er et komplekst område. Datatilsynet skriver mye om dette, som det anbefales å sette seg inn i.
Avslutning
I utgangspunktet er det lov for pasienter, pårørende og presse å ta opptak/bilder/filme. Men der er, som vi har sett, visse grenser for dette.
Mye er overlatt til virksomhetsledere å finne ut av. Vi anbefaler derfor at det lages gode rutiner for hvordan dere vil håndtere slike situasjoner.
Synes du dette var nyttig og vil lære mer helserett?
I Veilederen finner du nyttige E-læringskurs, oppslagsverk, artikler m.m. som vil bidra til å øke din kompetanse innen helserett.
