Pårørende rett til informasjon

Når har pårørende rett til informasjon?

Pårørende er viktige medspillere ved helse- og omsorgstjenester og helsepersonell skal legge til rette for god dialog og samarbeid med dem. Når har pårørende rett til informasjon og hva kan deles?

God dialog mellom helsepersonell og pårørende er viktig. Helsepersonell har taushetsplikt om pasientens sykdom og andre personlige forhold, men generell veiledning og informasjon som ikke er taushetsbelagt skal gis pårørende når de tar kontakt. Opplysninger som er kjent fra før kan gis uten at dette er brudd på taushetsplikten. Taushetsplikt for helsepersonell.

Uavhengig av pårørendes rettigheter, kan pasienten samtykke til deling av opplysninger. Hvis pasienten har samtykket, oppheves taushetsplikten, og hvem som helst kan få opplysninger det er gitt samtykke til.

Når har pårørende rett til informasjon om pasientens helsetilstand?

Informasjon om pasientens helse er taushetsbelagte opplysninger. Det betyr at det kun er pasienten selv som har rett til informasjon om egen helsetilstand og innholdet i helse- og omsorgstjenestene som gis.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3 fastslår at pasientens nærmeste pårørende skal ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes dersom

  • Pasienten samtykker til at informasjon gis
  • Forholdene tilsier at informasjon gis

Det at pasienten må samtykke for at informasjon skal kunne gis til nærmeste pårørende, må ses i sammenheng med selvbestemmelsesretten. Det kan tenkes at pasienten og nærmeste pårørende er uenige når det gjelder om og eventuelt hvilke opplysninger nærmeste pårørende skal ha.

Vanligvis er pasient og nærmeste pårørende enige, og opplysningene kan gis med pasientens samtykke.

Der det ikke er mulig å få pasientens samtykke til at pårørende informeres, tilsier forholdene at informasjon til pårørende likevel kan gis. Et eksempel på dette kan være at pasienten er bevisstløs eller har psykiske forstyrrelser av ulik karakter.

Hva når pasienten mangler samtykkekompetanse?

manglende samtykkekompetanseI tilfeller der pasienten er over 16 år og ikke har samtykkekompetanse, det vil si at vedkommende åpenbart ikke kan ivareta egne interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemming, er det slik at

  • Nærmeste pårørende har rett til informasjon på lik linje med pasienten selv

Selv om pasienten er ute av stand til å ivareta egne interesser, skal vedkommende likevel ha informasjon i tillegg til nærmeste pårørende. Informasjonen må da tilpasses den enkelte pasients individuelle forutsetninger.

Rett til informasjon ved skade eller alvorlige komplikasjoner

Dersom pasienten eller brukeren dør og utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko, har pasientens eller brukerens nærmeste pårørende rett til informasjon, så langt taushetsplikten ikke er til hinder for dette. Nærmeste pårørende skal i slike tilfeller ha informasjon om

  • Muligheten til å søke erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning
  • Muligheten til å henvende seg til bruker- og pasientombudet
  • Muligheten til å anmode tilsynsmyndigheten (Fylkesmannen) om å vurdere pliktbrudd
  • Hvilke tiltak helse- og omsorgstjenesten vil iverksette for at lignende hendelse ikke skal skje igjen

Rett til informasjon i særlige tilfeller

Etter helsepersonelloven § 23 nr 4 har helsepersonell opplysningsrett til pårørende i noen særlige tilfelle. Uten samtykke fra pasienten, kan helsepersonell gi informasjon til pårørende når det er veldig viktige grunner til det. Loven bruker ordet “tungtveiende”, det betyr at det skal mye til for at denne bestemmelsen kan brukes. Vanligvis vil det være i situasjoner der det er fare for liv og helse hos pasienten selv, pårørende eller andre personer.

Hvem er nærmeste pårørende?

Det kan være uklart hvem som skal regnes som nærmeste pårørende. Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3, bokstav b definerer pårørende som den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende.

Helsepersonell bør så fort som mulig avklare hvem pasienten ønsker dette skal være, og informasjonen må dokumenteres. Helsepersonells dokumentasjonsplikt.

Nærmeste pårørende er som regel kun én person, men det kan oppnevnes flere der det er naturlig.

Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi nærmeste pårørende, skal nærmeste pårørende være den som har tettest kontakt med pasienten. Kontakten skal være varig og løpende. Det skal tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende forhold, samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvar, myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området.

Listen er altså bare et utgangspunkt, og ikke en absolutt prioriteringsrekkefølge.

Veilederen gir kompetanse og trygghet på lovverket

Veilederen hjelper norske kommuner med kompetansebygging i helsepersonells plikter og andre viktige temaer. Dette skaper trygghet hos ansatte på alle nivå og bidrar til økt kvalitet i tjenesten.

Veilederen inneholder oppslagsverk som utdyper blant annet informasjonsplikt, taushetsplikt, opplysningsplikt og pasient- og brukerrettigheter. I tillegg har Veilederen e-læringskurs i sentrale juridiske områder.

Prøv Veilederen gratis i dag

Kari-­Anne Andersen er juridisk rådgiver og faglig koordinator i Visma SmartSkill AS. Hun jobber med fagfeltet helserett på helse­ og omsorgsområdet i Veilederen. Kari-­Anne er vernepleier med juridisk videreutdanning. Hun har bakgrunn fra kommunens helse­ og omsorgstjeneste.
Connect with Kari-Anne: