Nå kommer den nye barnevernsloven

En tilgjengelig og brukervennlig lov

Den nye barnevernsloven er skrevet med mål om at den skal kunne brukes og forstås av alle som berøres av loven. Det gjelder ikke bare barnevernstjenester, nemnder og domstoler som bruker loven i sitt arbeide, men også barn, foreldre og andre som berøres av loven, enten som brukere eller samarbeidspartnere.

Det er lagt vekt på at loven skal ha et klart og forståelig språk, med en logisk oppbygning som følger fasene i en barnevernssak. Hvert av de 18 kapitlene omhandler et avgrenset tema, med de viktigste kapitlene først.

En mer moderne og tidsriktig lov

Siden sist vi fikk en ny barnevernslov for 30 år siden, har nye samlivsformer og familiemønstre gitt oss stefamilier med “mine”, “dine” og “våre barn”. Pappa, mamma, bror og søster betyr ikke alltid det samme som før. Til forskjell fra de tradisjonelle kjernefamiliene er mennesker i såkalte “stjernefamilier” knyttet sammen uavhengig av biologiske bånd.

Den nye barnevernsloven må ta hensyn til at mange barn har to hjem, og at barn kan ha et etablert familieliv og nære relasjoner til mennesker de ikke er i biologisk familie med.

Norge er også et flerkulturelt samfunn med foreldre og barn fra alle verdens kanter. Den nye loven har derfor større fokus på at barnevernet må ta hensyn til barns rett til å beholde sin kulturelle, språklige og religiøse identitet.

Barn har fått stadig større rett til å medvirke i eget liv de siste ti-årene. Den nye loven gjenspeiler dette ved å ytterligere styrke barns rett til å medvirke i barnevernssaker. Barnets behov skal være i sentrum ved at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som berører barn etter barnevernsloven.

En oppdatert og mer tydelig lov

Den nye loven tydeliggjør gjeldende rett på barnevernsområdet. Viktige føringer fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Høyesterett, tolkningsuttalelser og andre retningslinjer fra fagdirektorat og departement, er tatt inn i loven. Det samme er sentrale bestemmelser i forvaltningsloven som er av stor betydning i barnevernets saksbehandling.

Videre tydeliggjøres det at kommunestyret og kommunedirektøren har det overordnede ansvaret for at kommunen ivaretar sine forpliktelser etter barnevernsloven. Det betyr at det forventes en sterkere styring og kontroll av den kommunale barnevernstjenesten. Sammen med barnevernsreformen og nye krav til samarbeid og samordning, skal kommunen ta et større ansvar for forebygging og tidlig innsats på oppvekstfeltet.

Menneskerettene og rettssikkerheten

Menneskerettene Norge er forpliktet til å følge, trer mer tydelig fram i den nye loven. Kritikken Norge har fått blant annet gjennom dommer i EMD, har fått direkte følger for utformingen av loven. Formuleringer som rett til familieliv og hensynet til familiebånd bærer bud om dette.

Omsorgsovertakelser er midlertidige og barnevernet har en aktiv plikt til å arbeide for at barn og foreldre kan gjenforenes. Derfor må båndene mellom barn og foreldre opprettholdes etter adskillelsen, og foreldrene må få hjelp til å overvinne problemene som førte til omsorgsovertakelsen. Dette er tydeliggjort ved at samvær og oppfølging av barn og foreldre har fått egne kapitler i loven.

Lista for når barnevernet kan gripe inn med tvang blir ikke endret. Kritikken mot norsk barnevern er først og fremst knyttet til mangler ved saksbehandlingen i barnevernssaker. Derfor skjerper loven kravene til saksbehandlingen, blant annet ved at avgjørelser i barnevernet må bygge på et bredt og oppdatert faktisk grunnlag. Avgjørelsene må begrunnes på en måte som viser at det er foretatt en grundig og helhetlig vurdering av saken, med en balansert avveining av interessene til barn og foreldre.

Styrking av rettssikkerheten i barnevernssaker krever bedre barnevernsfaglig arbeid. Et allerede igangsatt kompetanseløft, kulminerer med at det fra 2031 stilles krav om barnevernsfaglig mastergrad for å kunne arbeide med kjerneoppgavene i den kommunale barnevernstjenesten.

Oppsummering

Den nye barnevernsloven skal bidra til bedre kvalitet og rettssikkerhet i behandlingen av saker i hele barnevernsapparatet fra de kommunale barnevernstjenestene til fylkesnemnder og domstoler. Menneskerettslige prinsipper og barn og foreldres rettssikkerhet skal ivaretas, noe som stiller krav til en grundig saksbehandling på alle nivåer og gjennom hele barnevernssaken. Brukerperspektivet er styrket både i utformingen av loven og i innholdet i den. Det skal gi barn og foreldre mer innflytelse i egen sak og i barnevernet generelt.

Tydeliggjøringen av at kommunen har det overordnede ansvar for barnevernstjenestene, skal knytte tjenestene tettere til den politiske og administrative ledelsen i kommunen. Det skal gi bedre styring og kontroll av de kommunale barnevernstjenestene.

Barnevernsreformen og ny barnevernslov