Må alle kassaapparater byttes ut fra 1. juli 2014?

Skattedirektoratet og Finansdepartementet har lagt fram forslag til nye regler som skal redusere svart omsetning ved kontantsalg. Det skal stilles mye strengere krav til kassasystemene fra sommeren 2014.

Konkurransetilsynet: Positiv
Konkurransetilsynet stiller seg positiv til endringene. De foreslåtte endringene kan bidra til forbedrede konkurranseforhold i de delene av næringslivet der det skjer kontantsalg, sier tilsynet i sin høringsuttalelse.

Det nye regelverket stiller mer konkrete krav til kassasystemers funksjonalitet og oppbygging, og vil dermed gjøre det vanskeligere å manipulere denne typen systemer. Dessuten vil det bedre myndighetenes grunnlag for å føre kontroll med kontantsalget. Konkurransetilsynet sier at det generelt er positiv til tiltak som kan bedre konkurranseforholdene i markedet

Andre reaksjoner
Teknisk Ukeblad har sammenfattet reaksjoner fra forskjellige hold:

– De nye reglene kan bli for kostbare
– De tar ikke hensyn til mobile betalingssystemer og nettsalg.
– De er har et gammeldags syn på digitale kvitteringer og lagring i nettskyen
– De vil ikke ha god nok effekt til å stoppe unndragelser av skatter og avgifter.

1. juli 2014
Det er meningen at de nye reglene skal vedtas av Stortinget før påske 2013. Etter planen må alle kassesystemer oppgraderes eller skiftes ut innen 1. juli 2014.

NHO vil ha en grundig gjennomgang før reglene endres for de 80 000 virksomheter som vil bli berørt:

– Ingen eksisterende kassesystemer oppfyller de tekniske kravene man har tenkt å stille. Direktoratets egne analyser viser at det er opp mot 90 000 systemer som må fornyes, mens NARF (regnskapsførerforeningen) mener tallet kan være langt høyere, sier advokat Halvor E. Sigurdsen til Teknisk Ukeblad.

Prislappen ligger an til en halv milliard kroner med utgangspunkt i myndighetenes tall. Men den kan fort bli langt større, ifølge NHO-advokaten.

Sikres mot manipulering
Teknisk Ukeblad skriver at hovedstrategien til Skattedirektoratet er at kassesystemene må sikres slik at de ikke kan manipuleres for å gi inntrykk av lavere omsetning enn den reelle:

– Leverandørene må kunne dokumentere at systemet ikke kan integreres med ekstern programvare som muliggjør endring av elektronisk journal.
– Det skal ikke være mulig å endre registreringer i ettertid eller endre forprogrammert tekst på varer og tjenester ved registreringen.
– Det skal ikke være mulig å registrere salg uten at kvittering skrives ut.
– Det skal ikke være mulig å kjøre ut mer enn én kopi av kvitteringen.
– Det skal ikke være mulig å merke enkelte varegrupper slik at de ikke medtas på rapporter.

Dystert bilde
– Rapporten tegner et dystert bilde av tilstanden blant deler av kontantomsetningsbransjen samt deres systemleverandører, og underbygger behov for tiltak. Bekjempelse av svart økonomi er en vesentlig samfunnsinteresse, og det er naturlig å se på hvilke virkemidler som kan legges i regelverket for å hindre at illojale aktører holder kontantomsetning utenfor beskatning mv, sier NARF (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening).

Det er likevel et spørsmål hvor vidtrekkende tiltakene skal gå, både med hensyn til omfang og nedslagsfelt, sett opp mot effekt (kost/nytte).

NARF peker på at for de bokføringspliktige går forslaget langt i å pålegge nye og sterkt kostnadsdrivende byrder.

Samtidig er det lagt opp til å ramme alle med kontantomsetning likt, og omleggingen inkluderer dermed også alle dem som allerede driver hvitt.

Ansvar for kassafunksjonalitet
I forslaget til ny § 10a i bokføringsloven, jf. § 5a-2, fremgår det at bokføringspliktige skal registrere og dokumentere kontantsalg mv. ved bruk av kassasystem mv. som tilfredsstiller kravene både i i kassasystemloven og kassasystemforskriften.

Etter NARFs mening kan det ikke kreves at den bokføringspliktige skal ha systemteknisk innsikt og kompetanse nok til å kunne gå god for at et system faktisk tilfredsstiller de angjeldende kravene. Dette må ene og alene påhvile produsenten/systemleverandøren.

Overtredelsesgebyr
– Forslaget om å innføre en ordning med overtredelsesgebyr, overlatt til den enkelte kontrollør å ilegge «på stedet», er etter vårt syn å gå alt for langt i forhold til vanlige rettssikkerhetsprinsipper, skriver NARF videre.

– Overfor de bokføringspliktige bør det være tilstrekkelig med de sanksjonsmuligheter som allerede foreligger, basert på resultatene av materielle kontroller (tilleggsskatt, skjønnsligninger, straff) samt den allerede eksisterende ordningen med bokføringspålegg og tvangsmulkt.

Betydelig økte kostnader
Innføringen av nytt regelverk for kassasystemer vil uten tvil innebære en betydelig økning av det totale kostnadstrykket i forbindelse med etterlevelsen av bokføringsreglene. Samtidig står ti års oppbevaringstid for regnskapsmateriale fortsatt fast.

NARF: – Her må lov- og kontrollmyndigheten gjøre seg bevisst på sine prioriteringer. For oppbevaringstidens del er det dokumentert liten nytte av de fem siste årene. I den forbindelse – med nye regler for kassasystemer på trappene – tegner det seg et enda større behov for å skjære ned på kostnader der man kan. I det totale bilde er det med andre ord etter vårt skjønn nå desto større grunn for at oppbevaringstiden på ti år bør stå for fall.

Dersom den alminnelige oppbevaringstiden reduseres fra ti til fem år, slik vi har foreslått i forbindelse med bokføringslovevalueringen, vil det imidlertid ikke lenger være noen særlige grunner til å differensiere. Da ligger det heller til rette for at alt oppbevaringspliktig materiale følger samme regel (fem år), sier regnskapsførerforeningen.

Tilgang til kildekoden
Teknisk Ukeblad peker på at også i Skatteetatens egne rekker er det kritiske røster: Skatterevisorenes forening er eksperter på blant annet revisjon av it-systemene og ser store svakheter med de foreslåtte reglene: De bør åpne for tilgang til kildekoden.

– Uten kildekoden er det ikke mulig å avklare om «skjult» funksjonalitet eksisterer eller ikke. Bare vissheten om at Skatteetaten har tilgang til kildekoden for programmet vil virke forebyggende mot forsøk på å implementere skjult funksjonalitet i programvaren, skriver foreningen i sin høringsuttalelse.

Skatterevisorene mener også at krav om kvittering på papir er gammeldags og ressurssløsende. Utstedelse av elektronisk kvittering som fullgodt alternativ er godt nok, siden det gjør det mulig å bekrefte at det har vært utsendt kvittering til kunden elektronisk.

Merk! Når dette skrives, er saken til behandling i Finansdepartementet. Det er dermed ikke klart hvordan de endelig reglene blir.

Kommenter lovforslaget på vår Facebook-side

Se høringsdokumentene her

Les hele artikkelen i Teknisk Ukeblad her

Les også om Regnskaps-ABC: Tips om bokføring

Les også: Når trenger jeg et kassaapparat

 

Michelle Diebels-Larsen jobber som Content Marketing Manager med innhold i digitale kanaler. Hun har en M.Sc i Communication Science (Nederland) og har jobbet i mange år med marketing og kommunikasjon.
Kontakt Michelle: