Gå til hovedsiden

Lønn på 1. mai og 17. mai

På våren er det mange røde dager på kalenderen og i den sammenheng får vi mange spørsmål knyttet til arbeidstakers rett på lønn for disse «fridagene».

Lønn på 1. og 17. mai
Lønn på 1. og 17. mai

Bevegelige og konstante høytidsdager

Når det gjelder rett på lønn på bevegelige helgedager, må man skille på de bevegelige helgedagene (/høytidsdagene). 1. og 17. mai i én gruppe, og de øvrige bevegelige helgedagene i en annen gruppe. Årsaken til dette er at man kun har lovfestet rett til betaling på bevegelige helgedager for 1. og 17. mai. Når det gjelder lønn på disse dagene er det regulert av «Lov om 1 .og 17. mai som høgtidsdager», og «Forskrift om lønn 1. og 17. mai». Når det gjelder rett på lønn for de øvrige dagene, vil dette avhenge av avtale.

Les også: Regler for beregning og utbetaling av feriepenger

Månedslønnede

Spørsmålene om rett til lønn på bevegelige helgedager vil først og fremst gjelde de som har timelønn. De som har avtale om fast månedslønn vil som hovedregel ha avtale om fast lønn utbetalt hver måned uavhengig av hvor mange arbeidsdager/fridager det er i hver enkelt måned. Har arbeidstaker slik avtale skal man heller ikke trekke de i lønn for bevegelige helgedager.

Vil du abonnere på nyhetsbrevet Regelnytt?

Lønn på 1. og 17. mai

Lovfestet rett til betaling på bevegelige helgedager har man kun for 1. og 17. mai. Det er lov om 1. og 17. mai som regulerer lønn og rett til fri 1. og 17. mai. Det er også laget forskrift til lov om 1. og 17. mai, som inneholder egne regler om lønn for arbeid på disse dagene.

Hovedregelen er at arbeidstaker som ikke er på jobb disse dagene fordi bedriften holder stengt, har krav på full lønn, forutsatt at 1. og 17. mai ikke faller på søndag eller annen helgedag.

Det er således egne regler som gjelder disse dagene, annerledes enn for de andre bevegelige helgedager. Når det gjelder lønn for de øvrige bevegelige helgedagene, er det ingen regler som pålegger arbeidsgiver å betale lønn.

Ansatt minst 30 dager

Krav på full lønn forutsetter at arbeidstaker har vært sammenhengende ansatt hos arbeidsgiver i minst 30 dager før den aktuelle høytidsdagen eller, dersom arbeidstaker har vært ansatt kortere, at arbeidet har en varighet på minst 30 dager. Det er også et vilkår at den ansatte skulle ha vært på arbeid den aktuelle dagen, dersom man tenker seg at det ikke hadde vært en høytidsdag. F.eks en ansatt som jobber 40% stilling og jobber hver mandag og tirsdag. Dersom 17. mai faller på en tirsdag og bedriften holder stengt, vil vedkommende ha krav på betaling for denne dagen. Faller derimot 17. mai på en onsdag, ville dette ikke vært arbeidsdag for den ansatte og vedkommende vil ikke ha krav på betaling.

Ansatte som jobber

Ansatte som faktisk jobber 1. og/eller 17. mai, skal selvsagt ha betalt for den tid vedkommende jobber, og har i tillegg krav på samme lønnstillegg som vedkommende måtte ha krav på etter avtale eller regulativ for arbeid på søndager. Foreligger ikke slik avtale, skal det gis et tillegg på minst 50 % til sin vanlige lønn, jf. lov om 1. og 17. mai § 3.

Konsekvens av fravær

Arbeidstaker taper retten til full lønn 1. og 17. mai hvis man uten samtykke fra arbeidsgiver forsømmer sitt arbeid siste virkedag før eller første virkedag etter slik høytidsdag. Dette gjelder likevel ikke om arbeidstakeren ved legeerklæring godtgjør at fraværet skyldes sykdom, arbeidstaker har hatt ferie, plikt til å ivareta offentlig verv eller annen tvingende grunn, jf. forskrift om lønn 1. og 17. mai pkt. VI.

Har arbeidstakeren krav på sykepenger for 1. eller 17. mai, kommer disse til fradrag i lønnen.

Avtaler om lønn på øvrige bevegelige helgedager

Tariffavtaler eller andre avtaler vil ofte ha bestemmelser vedrørende betaling av lønn også for øvrige helgedager.

Er du oppdatert på regelverket?

Det kan du bli, annenhver uke! I nyhetsbrevet vårt, Regelnytt, får du de nyeste og mest relevante artiklene våre om lønn og personal.

Ja takk, jeg vil melde meg på!

Mest populære