Lønnsoppgjøret nærmer seg
– Forventningene økes, mens budsjettene kuttes. Vi må over frontfaget, og vi må ha reallønnsvekst, uttaler Steffen Handal, forhandlingsleder for Unio kommune, til Utdanningsforbundet.
Dette betyr i klartekst at lærerne trenger en lønnsvekst som ligger over prisstigningen på 4,7 prosent. I motsatt fall vil for eksempel lektorene oppleve en reell lønnsnedgang på 1 prosent. Dette er en svakere utvikling enn for andre grupper i kommunesektoren med tilsvarende utdanning.
Hva ligger i begrepet “Frontfaget”?
Ved lønnsoppgjør forhandler såkalte konkurranseutsatte næringer først, for eksempel de som produserer biler, klær, datamaskiner og møbler. Dette for å sikre at de ikke taper i konkurransen med utlandet, for her er norsk industri avhengig av lønnsnivået til handelspartnerne våre.
Målsetningen med dette systemet er altså balanse i utenriksøkonomien samt full sysselsetting. Frontfaget etablerer dermed en norm for lønnsutviklingen i andre sektorer, både private og offentlige.
Ulikt beregningsgrunnlag – grunnlag for uenighet
KS bruker en beregningsmodell for lønn, TBSK, som ikke inkluderer ufaglærte. På grunnlag av denne mener KS å vise at lærerne ikke har sakket akterut lønnsmessig.
Utdanningsforbundet bruker tall fra TBU, som også tar med lærere uten godkjent utdanning i sine beregninger. Disse tallene ligger til grunn for de fleste lønnsoppgjør og viser at lærerne har hatt svakere lønnsvekst enn andre grupper.
(TBSK= Det tekniske beregnings- og statistikkutvalget for kommunesektoren; TBU = Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene)
Finnes det en objektiv sannhet?
Professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, Torberg Falch, peker på at ulikt tallmateriale nødvendigvis må gi forskjellige resultater. Samtidig erkjenner Falch følgende:
– Også KS sine tall viser noe lavere lønnsvekst hos lærere enn øvrige ansatte, men det er en veldig liten forskjell, forteller han i en artikkel på faktisk.no.
Fjorårets streik – noen tall
Streiken i 2022 varte i 14 uker og omfattet 8.000 lærere fra de ulike lærerorganisasjonene. I september ble streiken avsluttet med tvungen lønnsnemnd, og i februar i år kom avgjørelsen fra Rikslønnsnemnda – lærerne fikk ikke medhold i kravene sine. Det de fikk, tilsvarer en gjennomsnittlig årslønnsvekst på 3,3 prosent. Til sammenligning var årslønnsveksten for industrifunksjonærer og ansatte innen finans på fem prosent.
Hvor store er forskjellene? En sammenligning:
I mars 2022 tjente en adjunkt med tilleggsutdanning (5 års normert studietid) i gjennomsnitt 620.000 kroner. En industriarbeider med 4 års høyere utdanning hadde en gjennomsnittlig årslønn på 880.000 kroner. En dataingeniør med 3 års høyere utdanning: 845.000 kroner. I fjorårets lønnsoppgjør var det lærere med høyest utdanning og lengst ansiennitet som kom dårligst ut.
Kommunene sparte en halv milliard
Lærerne fikk altså den avtalen de streiket imot. Lønnstillegget skulle normalt slått inn 1. juni, men ble gjort gjeldende først fra 27. september, den dagen streiken sluttet. Følgelig sitter kommunene igjen med en stor pott penger.
Det som diskuteres nå, er om disse pengene skal tilbake til lærerne, noe flere kommunepolitikere rundt om i landet går inn for. KS på sin side har uttalt at det er opp til kommunene å gi lokale tillegg, men mener samtidig at kommunene må følge Rikslønnsnemndas avgjørelse.
Er det bare lønna lærerne er opptatt av?
En like viktig sak for lærerne har vært bruken av ufaglærte i skolen. Det er lærermangel, og lærerne mener at krisen ikke tas på alvor. En undersøkelse viser at nesten 50% av lærerne sier at de har søkt eller vurderer å søke jobber utenfor skolen. En av grunnene til dette er at de føler seg lite verdsatt. Halvparten av lærerne i undersøkelsen oppga for eksempel at de jobbet hele 50% mer under pandemien. Dette merarbeidet ble de ikke kompensert for.
Hvorfor tvungen lønnsnemnd?
Hovedargumentet for å stoppe streiken i fjor var bekymringen for at svake grupper skulle bli skadelidende. FHI meldte at 14.000 elever sto i fare for å få psykiske utfordringer som en konsekvens av streiken. Heidi Aase, avdelingsdirektør i avdeling for barns helse og utvikling på FHI, uttalte imidlertid at FHI ikke hadde grunnlag for å påstå en direkte årsakssammenheng her, selv om kunnskap fra lignende situasjoner tilsa at det var grunn til bekymring. I følge Aase dreide det viktigste funnet seg om bortfall av møteplasser. Noe som tidligere også hadde vært en stor belastning for elevene under pandemien.
Hvor langt skal lærernes ansvar strekke seg?
Streiken startet 8. juni og ble avsluttet 27. september. Over halvparten av denne tiden hadde elevene sommerferie. (ca.16/6 – 17/8)
Sitat fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark 27/9: – Vi får informasjon fra kommunene om at elevene har betydelig økte problemer med psykisk helse, spiseforstyrrelser, utenforskap, problemer med selvbilde og selvfølelse, vansker med sosiale relasjoner og vennskap.
Steffen Handal, Utdanningsforbundet, uttaler følgende om regjeringens begrunnelse for å avslutte streiken: – Eg synest forklaringa frå regjeringa er av veldig generell karakter. Det blir peika på grupper av elevar som uansett vil ha utfordringar. Viss dette skal vere grunngjevinga for å avslutte ein streik, har ein avgrensa streikeretten for lærarar i Noreg.
Andre røster løfter seg også, les Guro Sibekos innlegg “Dette er IKKE lærernes ansvar!”
Ny streik i år?
Lønnsoppgjøret i år er et såkalt mellomoppgjør og dreier seg kun om å regulere lønn.
Regiondirektør Inger Lysa i KS hevder at organisasjonen vil strekke seg langt for å finne en forhandlingsløsning. Det samme sier Steffen Handal, Utdanningsforbundet. Men Handal påpeker samtidig at han har store forventninger til årets lønnsoppgjør.
Elevene uttaler at de frykter en ny streik. De mener en streik vil gå utover både læring, skolemiljø og trivsel.
Foreløpig vet ingen hvilke yrkesgrupper kommunene prioriterer. Forhandlingsstart er 27. mars.
