Gå til hovedsiden

«Kjøpe ut» feriedager ved årsskifte – er det mulig?

Må alle feriedagene avvikles hvert ferieår eller er det mulig å la være å avvikle ferie helt eller delvis og slette feriedagene ved årskifte?

Ferie skal avvikles hvert år

I norsk arbeidsliv er hovedregelen slik at arbeidsgiver har plikt til å påse at arbeidstaker avvikler full ferie etter ferieloven, jf §5 nr 1 og 2.

Feriefritid etter ferieloven utgjør 4 uker + 1 dag  og 5 uker og 1 dag for de over 60 år. 

Konsekvensen av hovedregelen er da at arbeidstaker som hovedregel ikke kan nekte å avvikle nevnte feriedager. Arbeidsgiver og den ansatte kan som hovedregel heller ikke avtale å “kjøpe ut” feriedager ved årskifte. 

Det er finnes likevel unntak fra denne hovedregelen for “arbeidstakere uten full opptjening”.

Arbeidstaker ønsker ikke avvikle ferie – hva da? 

Ferieloven åpner likevel for at enkelte ansatte kan motsette seg å avvikle full ferie, jf. ferielovens §5 nr.5. Denne retten til å motsette seg ferieavvikling gjelder kun de ansatte som ikke har såkalt “full opptjening” av feriepenger.

 “Ikke full opptjening” skal forståes slik at feriepengene de har opptjent ikke dekker lønnsbortfallet under ferien. Disse arbeidstakerne må ikke ta ut mer ferie enn de har opptjent feriepenger til. Prinsippet gjelder uavhengig av om arbeidstakeren har hatt opptjening hele det forutgående opptjeningsåret. En ansatt som ikke har opptjent feriepenger eller har delvis opptjening i 2020, kan mao. som hovedregel motsette seg å avvikle lovbestemt ferie i sin helhet eller deler av ferien i 2021. Med bakgrunn i Coronasituasjonen vil mange ansatte i norske virksomheter oppleve nettopp dette i 2021 og 2022.  

Det er viktig å poengtere at ansatte som ikke har full opptjening av feriepenger fortsatt har rett til å avvikle full ferie etter ferieloven. Poenget er at disse ansatte ikke har en plikt til å avvikle full ferie. Det er den ansatte selv som må “motsette seg” ferieavvikling. Retten til å motsette seg ferie er mao. ikke noe arbeidsgiver kan eller må initiere utfra eget initiativ. I praksis antar vi likevel at det er hensiktsmessig at arbeidsgiver avklarer med den ansatte i forbindelse med ferieplanlegging om den ansatte skal ha full ferie eller vil motsette seg ferieavvikling etter §5 nr. 5

Følg RegelPOD

Ønsker du å få varsel når neste RegelPOD er tilgjengelig? Trykk på Follow i Soundcloud. RegelPOD er også tilgjengelig i Spotify og iTunes.

Her finner du alle RegelPOD

Typiske situasjoner som gir mulighet for å “kjøpe ut” feriedager

Det kan være mange grunner til at en ansatt har ingen eller lite opptjening av feriepenger. Typiske situasjoner (ikke uttømmende) kan være at man har vært permittert deler av opptjeningsåret, avviklet foreldrepermisjon eller langtidssykemeldt.  Andre er kanskje ferdig med utdanning og er ny i arbeidslivet eller vært i permisjon i forbindelse med militærtjeneste. Noen har kanskje tidligere jobbet deltid og nå økt sin stillingsprosent i samme firma, mens andre har byttet arbeidsgiver og fått lønnsøkning i ny jobb. Også lærlinger som går fra lærlingelønn til ordinær regulativ lønn vil omfattes.

Ved skifte av arbeidsgiver i opptjeningsåret kan det også forekomme at arbeidstaker går opp i lønn. I slike tilfelle er det viktig å merke seg at arbeidstaker må avvikle så mange feriedager som man har opptjent feriepenger til. I dette “regnestykket”, ser man på opptjente feriepenger både fra nåværende og tidligere arbeidsgiver. Det er den ansatte selv som må sørge for dokumentasjonen som viser opptjente feriepenger fra tidligere arbeidsgiver. Ny arbeidsgiver er mao. ikke pålagt noen selvstendig undersøkelsesplikt om dette.

Enkelte 60 åringer i arbeidslivet vil kunne oppleve at de har manglende feriepengeopptjening i forhold til den ekstra ferieuken. Dette skyldes ferielovens begrensningen i feriepengeopptjening for den ekstra ferieuken, jf. ferielovens §10 nr.3.  Bestemmelsen setter en begrensning i feriepengeopptjeningen for den ekstra ferieuken på 6 ganger grunnbeløpet i folketrygdloven. Har den ansatte inntekt over 6 G og ikke avtale om full opptjening med arbeidsgiver, så vil de ekstra feriepengene (2,3%) ikke dekke lønnsbortfallet fullt ut. I disse tilfellene vil dermed den ansatte motsette seg å ta ut deler av den ekstra ferieuken. 

Feriedagene “slettes”

Dersom den ansatte motsetter seg å avvikle ferie etter ferieloven §5 (5), vil disse feriedagene falle bort/slettes. Vi anbefaler at arbeidsgivere gir informasjon de rettigehter den ansatte har til å nekte ferieavvikling samt at feriedagene da slettes og at den ansatte ikke vil kunne kreve disse avviklet på et senere tidspunkt samme år eller overført til neste ferieår. 

Hvor mange feriedager kan “slettes”? 

Ferieloven åpner for å motsette seg ferieavvikling “i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet”. Det legges mao opp til en sammenligning av totalt opptjente feriepenger i opptjeningsåret opp mot brutto lønn i ferieukene. Det er da kun i de situasjoner feriepengene i opptjeningsåret er et lavere kronebeløp enn brutto lønn i ferieukene, at retten til å motsette seg ferieavvikling oppstår. Det er da kun for differansen den ansatte da kan motsette seg ferieavvikling. 

Ferieloven har ingen ytterligere regler for hvordan dette faktisk skal beregnes. En måte å beregne hvor mange feriedager som dekkes opp lønnsmessig av feriepengene, er å dele feriepengene på nåværende dagslønn. Et poeng her er da å huske på at det vil være en forskjell på dagsats lønn/feriedager avhengig av om det bergnes lønn utfra 5 dagers uke (arbeidsdager) eller 6 dagers uke (virkedager) her.   

Fellesferie

Ferielovens §5 nr.5 tredje punktum innebærer et unntak fra retten den ansatte har til å motsette seg ferieavvikling. Bestemmelsen innebærer at arbeidsgiver også kan pålegge en ansatt med manglende opptjening av feriepenger, å avvikle feriedager i forbindelse med at virksomheten innstiller driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling. (Fellesferie).

Bestemmelsen kommer til anvendelse i virksomhetens ordinære “fellesferie” på sommer`n og i andre perioder hvor driften helt eller delvis innstilles som f.eks jul-påske,høst og vinterferie. 

Det er ikke noe krav om at hele virksomheten innstilles, bestemmelsen kan også anvendes når en avdeling eller deler av driften stanser. Det er imidlertid et vilkår at de aktuelle arbeidstakerne blir berørt av stansen. 

Avtalefestede feriedager

I utgangspunktet gjelder jo ikke ferielovens bestemmelser direkte for disse ekstra feriedagene vi har avtalt i tariffavtaler eller i en lokal avtale i den enkelte bedrift. Dette innebærer bl.a en større frihet til selv å regulere hvilke regler som skal gjelde for disse feriedagene. 

Mange tariffavtaler (KS, Statens tjenestemenn, LO-NHO) har regulert dette slik at man legger opp til samme ordning som etter ferieloven §5 nr.5. Det vil si at arbeidstaker også kan si nei til å ta ut de tariffestede feriedagene der vedkommende har manglende feriepengeopptjening. 

Også unntaket om fellesferie følges i de fleste tariffavtaler.

Mest populære