Skip to main content

Kan sjefen bestemme at du må ha hjemmekontor?

Som utgangspunkt og hovedregel kan arbeidsgiver i kraft av «arbeidsgivers styringsrett» beslutte at ansatte må møte fysisk på kontoret eventuelt utføre arbeid hjemmefra.

Hva kan sjefen bestemme om hjemmekontor
Hva kan sjefen bestemme om hjemmekontor

Kan du kreve å få utføre arbeid fra kontoret eller kan arbeidsgiver kreve at du jobber fra hjemmekontor?

Som utgangspunkt og hovedregel kan arbeidsgiver i kraft av «arbeidsgivers styringsrett» beslutte at ansatte må møte fysisk på kontoret eventuelt utføre arbeid hjemmefra. Selv om du som ansatt er bekymret for smittefare ved å møte på kontoret eller finner det utfordrende å utføre arbeid hjemmefra – ja, så er det arbeidsgiver som beslutter hjemmekontor eller om du skal møte på kontoret.

Har du hørt podcasten vår? Sjekk ut RegelPOD

I en del stillinger må man være fysisk tilstede for å få utført arbeid slik at denne problemstillingen ikke er aktuell. For typiske «kontorstillinger» er derimot problemstillingen meget aktuell i disse dager. Uansett bør arbeidsgiver involvere de ansatte&tillitsvalgte og forsøke sammen å finne gode løsninger mht hjemmekontor som bygger på nasjonale helse og smitteråd.

Arbeidsgivere må også følge med i forhold til mer lokale kommunale retningslinjer&påbud om hjemmekontor.

Arbeidstilsynet har også gitt enkelte gode råd til arbeidsgivere som har innført hjemmekontorløsninger.

Hvor finner du hvilke lov og forskrifter som regulerer hjemmekontor?

Arbeidslivet reguleres i hovedsak av arbeidsmiljøloven (LOV-2005-06-17-62) (aml.) og en rekke tariffavtaler. Disse reglene gjelder uavhengig av om arbeidet utføres hjemmefra eller i arbeidsgivers lokaler. Ved regelmessig bruk av hjemmekontor må partene i tillegg forholde seg til forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem (FOR-2002-07-05-715). Enkelte HMS-forskrifter kommer også til anvendelse ved regelmessig bruk av hjemmekontor – dette gjelder bl.a internkontrollforskriften (FOR-1996-12-06-1127) og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (FOR-2011-1206-1355).

Mange av organisasjonene i norsk arbeidsliv har også implementert i sine avtaler, veiledende europeiske rammeavtaler for fjernarbeid. Bl.a gjelder dette LO og NHO som har utarbeidet retningslinjer for oppstart og praktisering av fjernarbeid basert på nevnte rammeavtale. Disse retningslinjene er ikke rettslig bindende, men kun ment som en frivillig anbefaling til organisasjonenes medlemmer.

Coronasituasjonen innebærer økt bruk av hjemmekontor, noe som igjen bringer med seg nye rettslige problemstillinger. Deler av regelverket vi har om hjemmekontor er rundt 20 år gammelt og er nok delvis utdaterte mht å regulere dagens arbeidsliv. Arbeids- og sosialdepartementet sammen med partene i arbeidslivet har på denne bakgrunn satt i gang et arbeid med å gjennomgå reglene.

Hjemmekontorgodtgjørelse fra arbeidsgiver?  

Arbeidsgiver kan utbetale inntil 1 850 kroner pr år i hjemmekontor godtgjørelse til ansatte som har et eget rom som benyttes til hjemmekontor. Ytelsen er trekkfri og det skal ikke beregnes arbeidsgiveravgift. Fordelen skal innberettes som: 

Utgiftsgodtgjørelse – Annet

Trekkpliktig: Nei

Grunnlag arbeidsgiveravgift: Nei

Godtgjørelse utover 1 850 kroner er trekkpliktig og skal inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Fordelen innberettes slik:

Utgiftsgodtgjørelse – Annet

Trekkpliktig: Ja

Grunnlag arbeidsgiveravgift: Ja

Utleie av rom i egen bolig

Hvis arbeidsgiver leier et rom i boligen til den ansatte som kun skal brukes til hjemmekontor, kan det avtales leie på markedsmessige vilkår. Det vil si at leien kan fastsettes til hva en uavhengig tredjemann ville ha betalt i leie for kontoret (til markedsleie). Markedsverdi kan være vanskelig å anslå. I vurderingen av om kontoret har markedsverdi er det viktig hvorvidt kontoret er integrert i boligen eller ikke. Kontor i sokkelen av en enebolig med egen inngang vil ha markedsverdi, mens kontor i en eneboligs soveromsfløy vil neppe ha markedsverdi.

Momenter i vurderingen av om det foreligger en reell leieavtale

  • Det foreligger en skriftlig leieavtale.
  • Arbeidsgiveren/selskapet har en eksklusiv disposisjonsrett til lokalene.
  • Omfanget av arbeid som utføres for arbeidsgiver/selskapet i lokalene står i forhold til leiekostnadene.
  • Lokalene kan nås uten å gå gjennom rom som benyttes av arbeidstakeren/aksjonæren/deltakeren til boligformål.
  • Lokalene har sanitæranlegg som kan nås uten å gå gjennom rom som benyttes av arbeidstakeren/aksjonæren/deltakeren til boligformål.
  • Lokalene er laget spesielt for arbeidsgivers/selskapets formål og kan ikke lett ominnredes til boligformål mv.
  • Arbeidsgiveren/selskapet eier inventar og driftsmidler i lokalene av betydning, eller bruker lokalene som lager i noe omfang.
  • Lokalene brukes av andre som er ansatt hos arbeidsgiveren/selskapet.
  • Lokalene brukes til å motta arbeidsgivers/selskapets kunder eller utlevere varer.
  • Lokalene er markert utad, f.eks. ved skilt, oppføring i telefonkatalog, oppføring på arbeidsgivers/selskapets brevark eller internettsider.
  • Lokalene er i bruk i vanlig arbeidstid og ikke bare ved overtidsarbeid.
  • Arbeidsgiveren/selskapet har ikke annet kontor i området.

En reell avtale om leie av av et rom til hjemmekontor hos den ansatte skal ikke rapporteres i a-meldingen.

Har du hørt om RegelPOD?

I podcasten vår får du kort og direkte en innføring i nye regler, satser, tolkninger og oppdateringer innen lønn-, skatt, arbeids- og trygderett.

Ja, jeg vil sjekke ut RegelPOD!

Mest populære