Gå til hovedsiden

IT i praksis 2020 – Digitalisering i et nedstengt land

Gjennom de siste ti årene har rapporten, IT i praksis, etter dybdeintervjuer med norske statlige og kommunale virksomheter, satt en størrelse på hvor avanserte og brukerrettede offentlig sektors digitale tjenester er.

Rambøll Management Consulting har for trettende gang gjennomført IT i praksis-undersøkelsen i samarbeid med IKT-Norge, Digitaliseringsdirektoratet, Visma, Den norske dataforening og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

IT i praksis belyser status og utfordringer knyttet til offentlige virksomheters arbeid med digitalisering og innovasjon.

Hvordan status har vært tidligere år finner du ved å navigere deg til tidligere års rapporter nederst i denne artikkelen.

Inn mot 2020 kan vi se at det løsnet også på nivå 3, avansert individuell tjeneste. En tredel av offentlige virksomheter mente de ved inngangen til koronakrisen i hovedvekt leverer avanserte digitale tjenester, hvor brukeren tilbys relevante tjenester basert på hva virksomheten vet fra før. 

Det er statlige virksomheter som i størst grad leverer tjenestene sine på denne måten, mens den største utviklingen har vært i kommunal sektor. Timingen for et slikt utviklingshopp kunne ikke vært bedre, og har sannsynligvis bidratt til at tilgangen på offentlige tjenester har vært akseptabel også under nedstengningen av landet.

Du kan lese mer om Visma sine bidrag til digitaliseringen av offentlig sektor her.

Publikum har tillitt

Tillit er et viktig premiss for en effektiv og brukerrettet offentlig forvaltning. Tilliten må blant annet bygges gjennom at det offentlig ivaretar innbyggernes rettigheter og behov. En sentral måte å gjøre dette på er å tilby tjenester hvor data gjenbrukes og berikes.

I sin enkleste form handler gjenbruk av data om «kun én gang»- prinsippet, det vil si at data som allerede er innhentet skal brukes på ny i andre sammenhenger. Data fra ulike kilder kan også brukes til å etablere ny innsikt, og dermed være grunnlag for mer proaktive og brukerrettede tjenester.

Det kommer frem av IT i praksis 2020 at offentlig sektor gjør store fremskritt når det kommer til gjenbruk av data. Når 51 prosent prosent av innbyggerne opplever at data gjenbrukes, er det en anerkjennelse av det systematiske arbeidet som er gjort i stat og kommune med informasjonsforvaltning.

Økt deling av data

Deling av data er et viktig virkemiddel, blant annet for å skape sømløse tjenester. Offentlige virksomheter opplever imidlertid flere ulike utfordringer knyttet til gjenbruk av data fra andre virksomheter.  

Manglende kultur for deling av data i egen virksomhet og i andres virksomheter, og manglende oversikt over hva andres data representerer, oppleves som hovedutfordringer for gjenbruk av data i kommunal sektor. 

Dette viser at offentlig sektor, og spesielt kommunene, har en vei å gå for å nå målene knyttet til informasjonsforvaltning og gjenbruk i henhold til strategien. I denne sammenhengen er det viktig å påpeke at kommunene spesielt forvalter store mengder data som er sensitive, noe som krever ekstra hensyn i forhold til deling og gjenbruk.

Hele rapporten finner du her.

Klart og digitaliseringsvennlig regelverk

Klart og digitaliseringsvennlig regelverk legger viktige føringer for deling av data mellom offentlige virksomheter og for utvikling av sammenhengende tjenester.

Mange virksomheter i stat og kommune opplever eget sektorregelverk som hinder for automatisering, og for å ta i bruk kunstig intelligens. Det antyder et forbedringspotensial knyttet til å utforme regelverk som tilrettelegger for å utnytte potensiale i automatisering av arbeidsmetoder og virksomhetsprosesser, for å oppnå en datadrevet forvaltning.

Felles økosystem for nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling

De nasjonale felleskomponentene, felles IT-løsninger og tekniske plattformer, samt felles standarder, prinsipper og referansearkitekturer utgjør sammen et felles økosystem for samhandling og tjenesteutvikling.

Det er gledelig å se en økt bruk av fellesløsninger blant offentlige virksomheter. Det henger trolig sammen med at flesteparten av virksomhetene opplever at fellesløsningene i økosystemet bidrar til utvikling av bedre løsninger for deres virksomheter. Det er videre bred enighet om at fellesløsningene bidrar til å utvikle mer sammenhengende tjenester. Dette tyder på at det felles økosystemet tilrettelegger for samarbeid på tvers i offentlig sektor.  

Eksempler på fellesløsninger i kommunal sektor er KS Fiks, Digisos, Digihelse, Digihelsestasjon, KS MinSide, Kjernejournal, m.m.

Styring og samordning for en mer sammenhengende offentlig sektor

Manglende samarbeid har vært et gjennomgående tema når offentlige virksomheter har blitt spurt om hva som forhindrer videre utvikling av mer sammenhengende digitale tjenester og prosesser.

Spesielt fra kommunesektoren har det blitt etterspurt bedre samarbeid og samordning med og mellom statlige virksomheter. IT i praksis viser at både statlige og kommunale virksomheter de siste årene mener dette samarbeidet har blitt bedre. Dette korrelerer med at det også de siste årene har vært en vesentlig økning i statlige virksomheter og kommuner som leverer tjenester på nivå 3 i tjenestetrappen.

Digital kompetanse

Gjennom koronakrisen har både ansatte i offentlig sektor og brukere av offentlige tjenester måttet forholde seg til digitalt førstevalg.

Tidligere utgaver av  IT i praksis har vist at manglende kompetanse har vært en av hovedutfordringene for digitalisering i lengre tid, og at manglende kapasitet til å arbeide med kompetanseheving er den største utfordringen knyttet til digital kompetanse.

Dette resultatet må imidlertid sammenholdes med evnen til å kunne heve kompetansen hos de ansatte. Totalbildet viser at offentlige virksomheter lykkes med å rekruttere digital kompetanse, men har utfordringer med å ivareta og (videreutvikle kompetansen i virksomheten.

Vi kan nå digitaliseringsmålene om vi løser kjente utfordringer

Gjennom sine svar i IT i praksis viser offentlig sektor at de per 2020 har et godt utgangspunkt for å nå målene i regjeringens og KS sin digitaliseringsstrategi for 2019-2025.

Det har det siste året vært en positiv utvikling i både stat og kommune innen sentrale temaer som samarbeid og utvikling av avanserte tjenester. Dette bidro trolig til at offentlige tjenester i stor grad kunne fortsette å leveres under nedstengningen av landet våren 2020.

Under koronakrisen har det for mange offentlige virksomheter vært nødvendig å omstille seg raskt og ta i bruk nye digitale plattformer for holde hjulene i gang og levere tjenester til innbyggere og næringsliv. I mange tilfeller skjedde overgangen til digitale kanaler i et samarbeid med private leverandører. Krisen har på mange måter skapt en grobunn for samarbeid og digital innovasjon.

Offentlige virksomheter selv peker på store strukturelle utfordringer, som rettferdig kostnadsfordeling, forankring hos politisk og strategisk ledelse og andre styringsmekanismer. Men også i de enkelte virksomhetene og kommunene må det fortsatt mer orden i eget hus til, spesielt med tanke på kvalitet og deling av data.

Datadefinisjoner må utformes, kompetanse og sikkerhet må styrkes og brukerne trenger fortsatt å høres mer.

Kunstig intelligens (AI) på full fart inn i offentlig sektor

IT i Praksis – undersøkelsen viser at det skjer mye spennende innen innovasjon og beste praksis.  Et av områdene som blir trukket frem er satsningen på optimering og kunstig intelligens.

Et godt eksempel på at kunstig intelligens kan bidra til radikal prosessinnovasjon finner vi i den kommunale hjemmetjenesten.  Det er mulig å lese mer om dette i rapporten og på våre websider

Et annet område denne type teknologi begynner på bli tatt i bruk er når kommunen skal løse svært komplekse oppgaver, som for eksempel opptak i barnehagen.  Her kan du lese mer om hvordan Larvik kommune løser denne oppgaven radikalt raskere og med bedre kvalitet ved hjelp av kunstig intelligens optimering.

Last ned rapporten her

Les mer:

Mest populære