IKT-Norge med konkrete bærekraftsråd til norske ledere

IKT-Norge Mali Hole Skogen

Dette intervjuet finner du i Visma Digital Index 2019 – En undersøkelse om digital modenhet i norske bedrifter.

– Bærekraftsbølgen vil endre bedriftsnorge. Men hvis ikke norske ledere prioriterer riktig, vil det svekke den fremtidige konkurranseevnen, sier direktør for teknologi og bærekraft i IKT-Norge, Mali Hole Skogen. 

Bærekraft har vært på alles lepper lenge. Den grønne bølgen stormer både land og strand, og Greta Thunberg er ikonet som har bidratt til at en hel generasjon nå går fra å tenke fossilt til fornybart, fra å tenke kortsiktig lønnsomhet til bærekraftige samfunn.

Men for den den nyansatte direktøren handler bærekraft om mer enn Greta og grønt skifte. 

– Ja, den tradisjonelle definisjonen på bærekraft, er mindre forurensning og utslipp av klimagasser. Men i dag omfavner det mye mer. FNs bærekraftsmål er det vi bør strekke oss mot.

(FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Poenget med bærekraftsmålene er at de skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Også her i Norge.)

Les rapporten: Visma Digital Index 2019

Mali Hole Skogen, IKT-Norge. Foto: Veslemøy Vråskar/Hest Agentur

Mali Hole Skogen: Direktør for teknologi og bærekraft i IKT-Norge.

Bekymret for norske bedriftsledere

Nå begynner det å bli adskillig vanskeligere å finne samfunnsaktører som ikke jobber med bærekraft, enn de som gjør det.

– Alle snakker om bærekraft, men problemet er at mange bare bruker det som et buzzword uten innhold. 

Skogen er bekymret når hun ser næringslivsledere som ikke tar det grønne regimeskiftet på alvor. For hvor lenge kan du stå i internasjonal konkurranse hvis konkurrentene dine ligger langt foran deg på digitale, bærekraftige løsninger?

– Alle snakker om bærekraft, men problemet er at mange bare bruker det som et buzzword uten innhold

– Mange lurer på hvor de skal starte. Det første du bør gjøre, er å lage en enkel bærekraftsrapport. Snork, tenker kanskje noen da, enda en rapport. Hvis du begynner med å kartlegge ditt eget avtrykk, vil du oppdage at du med enkle grep kan endre mye.

Start for eksempel med å se på strømforbruket, forklarer direktøren. Må dere ha på lys i hele kontorbygget på natten? Hva skjer med maskinparken, hvor mye strøm bruker den? Hva med avfallet, hvor gjør dere av oppbrukt hardware? Kildesorterer dere? 

– Kanskje gjør bedriften din mer på bærekraft enn du tror. Det vil en slik rapport avdekke.

Norske bedrifter kan tjene store penger på bærekraft

I dag er bærekraft brennhett og åpner opp for dramatisk store forretningsmuligheter. Fram til for to år siden var kronekursen fullstendig dominert av oljeprisen, nå ser vi at den for første gang påvirkes av grønne investeringer. 

– Vi ser at selskaper som tradisjonelt har holdt på med utvikling av bestemte produkter og tjenester, legger om forretningsmodellen og utvikler nye, smarte og bærekraftige løsninger. De store bankene investerer mye nå i fornybar teknologi, varetransporten ønsker å ha nullutslipp i løpet av noen år og ferger langs kysten blir elektriske. Spillerommet er enormt. Her stiller Norge i en særstilling, og vi bør utnytte disse mulighetene. 

– Let etter de løsningene som bidrar til nyskaping, bærekraft og som det er mulig å tjene penger på

Denne særstillingen Skogen refererer til, handler om god tilgang på ren kraft fra vann og vind, og en høy digital kompetanse i befolkningen. Vi har dessuten en god digital infrastruktur og et kompetansebasert næringsliv. 

Om norske bedrifter er smarte nå, kan vi altså utnytte den fordelen vi har sammenliknet med bedrifter i andre land? 

– Nøkkelen er å lete etter muligheter innenfor din bransje, finne din nisje. Det er jo der du er best, du kjenner markedet og konkurrentene. Let etter de løsningene som bidrar til nyskaping, bærekraft og som det er mulig å tjene penger på. 

Bærekraft er altså også konkurransekraft. Det er penger å hente. For de som vil, og tør. 

… men bedriftene klarer ikke dra lasset alene

– For at omstilling skal skje, kan det ikke være for høy risiko for bedriftene. Noen ganger må det insentiver til for virkelig å sette i gang innovasjon og omstilling. Når privat sektor vil være med og utvikle løsninger for morgendagens smarte byer og samfunn, er det myndighetenes ansvar å redusere risikoen, men også bære noe av kostnaden. 

Hun trekker fram utrullingen av elbiler som et eksempel på hvilken avgjørende rolle myndighetene har spilt. I 2019 har elbiler 45 % av markedsandelen på nybilsalg i Norge.

– Allerede tidlig på 2000-tallet kom de første insentivene for å rulle ut elbiler på norske veier. Det har ført til en enorm omveltning av bilparken i norske hjem – fra fossil til el. Det hadde ikke skjedd uten de økonomiske insentivene fra myndighetene. 

– Jeg ville vært svært urolig om jeg var en bedrift som tenkte «same procedure as last year»

 

Kortsiktig lønnsomhet vs. langsiktig bærekraft

Det krever mye av norske ledere å lykkes med den bærekraftige omstillingen. Ifølge Skogen er det stor forretningsmessig avstand mellom kortsiktig lønnsomhet og langsiktig bærekraft. Hvis du som bedriftsleder ikke tar det langsiktige perspektivet på alvor, løper de andre fra deg.

– Jeg ville vært svært urolig om jeg var en bedrift som tenkte «same procedure as last year». Omstilling er helt nødvendig. Og i den langsiktige planen må også bærekraft inn som en grunnpilar for hvilken retning du skal gå. Det holder ikke lenger å ta i bruk ny teknologi som gir kortsiktig gevinst. 

Fremtidens ansatte velger bærekraft

Tilbake til Greta, og den nye generasjonen klimabevisste ungdom. Om ikke lenge skal de ut i arbeidslivet, og da vil de velge arbeidsgiver ut fra klima, bærekraft og andre verdispørsmål.

– Omveltningen som skjer nå straffer alle som ikke henger med. For det første vil kundene straffe deg. Så vil du ha problemer med å ansette nye, unge og kloke hoder. Og så er jeg helt sikker på det ikke er lenge til det rett og slett blir forbudt å ta valg som ikke tar hensyn til planeten, omgivelsene eller folk rundt oss.

Dette intervjuet finner du i Visma Digital Index 2019 – En undersøkelse om digital modenhet i norske bedrifter. I 2018 var digitaliseringsgraden 47 %. Hvordan har norske ledere rangert seg i år? Les flere intervjuer, statistikk og lær mer om digitalisering i årets rapport.