– Vi håper at Stafettloggen blir et nyttig verktøy. Ikke bare for oss i skolen, men først og fremst for elevene og foresatte. Våres forventninger er at en helhetlig og tverrfaglig innsats rundt en elev vil gi resultater, og tydeliggjøring av hvem som har ansvaret, forteller Birgit Ovesen, fagleder på Kroken ungdomsskole.
Ovesen antyder det enorme ansvaret skolene har, der elevene befinner seg mer enn hjemme.
– Dette medfører et stort ansvar. I dag har vi et bredt hjelpeapparat, men det kan være vanskelig å vite hvem som gjør hva og når. Vi håper at Stafettloggen bidrar til trygghet for både oss og de det gjelder, konstaterer Ovesen.
Oppfølgingssaker stopper opp
Noen av utfordringene ved tverrfaglig samarbeid rundt elever har vært å få kontinuitet blant de forskjellige aktørene. Årsakene til det kan være nye saksbehandlere, nye lærere og nytt helsepersonell. I følge Ovesen kan skolen fort blir utrygg på om eleven blir fulgt opp da oppfølgingssaker fort kan bli sårbare med nye saksbehandlere og lignende. I noen tilfeller stoppe opp. Da må skolen og foresatte starte på nytt.
En utfordring Ovesen ser med Stafettloggen, er hvordan de skal følge opp.
– Hvor mange stafettlogger vil jeg klare å administrere i min hverdag som skoleleder? Vil det bli uoverkommelig med alle beskjedene eller vil det alt i alt gjøre hverdagen lettere. Det blir spennende å se, sier Ovesen.
Skummelt for foresatte
En annen utfordring skolelederen har merket seg, er argumentasjonen til foresatte om hvorfor opprette stafettlogg.
– Det kan oppleves litt skummelt. Det har jeg opplevd da jeg argumenterte for å opprette stafettlogg. Foreldre vil naturligvis vite en god del, og en foreldremanual vil derfor være et godt informasjonsbidrag. Vi er i oppstartsfasen, så det er klart at spørsmål melder seg, men vi har likevel høye forventninger til BTI-modellen og Stafettloggen. Vi ser allerede at vi samarbeider bedre på tvers, forteller Ovesen.
Samles under ett felles verktøy
Forventningene er høye hos alle aktørene, noe helsesøster Linda Dale kjenner godt på.
– Våre forventninger er at vi skal få en enklere arbeidshverdag, og at vi får et elektronisk samarbeidsverktøy der vi lettere kan kommunisere videre det som blir bestemt i møtene og underveis, i arbeidet rundt barnet eller ungdommen, forteller Linda Dale.
Hun ser svært positivt på at Tromsø samles under ett felles verktøy, som vil gagne foresatte og deres barn og unge.
– Det er klart at det er frustrerende for de familiene det gjelder å gå fra etat til etat fordi vi ikke er flinke nok til å ha en koordinator som holder i saken. Familiene har nærmest fungert som en koordinator selv i visse tilfeller, og har måtte gjenta seg selv fra etat til etat. Det er selvsagt ikke bra. Nå kan vi som fagpersoner holder i stafettpinnen og ta tidlig grep. Det er fagpersonellet som skal koordinere ikke familiene, poengterer Dale.
Enklere å være koordinator
Forventningene rundt Stafettloggen er blant annet at møtereferatene kommer raskt ut, lettere tilgjengelighet og enklere å kommunisere på tvers.
– Slik det er lagt opp til vil det være enklere å være koordinator. Det vil igjen bidra til at noen tar på seg ansvaret, og at barnet eller ungdommen blir fulgt opp og får et tilbud som er optimalt. For oss å slippe og bruke tid på telefoner for å finne rett instans, vil forenkle hverdagen i stor grad, fastslår Dale.
Dale mener at Tromsø kommune har mange tilbud til barn og unge, men problemstillingen har vært å få barn og unge til å benytte seg av tilbudene, og at fagpersonell har sørget for at de blir plassert på rett plass.
– Dette ser vi at BTI-modellen kan hjelpe oss med. I tillegg vil BTI føre til at vi blir flinkere til å innhente samtykke fra foreldre på et tidlig tidspunkt. I samtykke med foreldrene kan jeg som helsesøster ta kontakt med andre instanser og utveksle informasjon. For familiene som har mange hjelpeinstanser vil dette forenkle og hjelpe slik at de slipper å dra lasset selv, forteller Dale.
Felles oppfatning
I noen situasjoner klarte man å få til et samarbeid tidligere, men nå ligger det til rette for det. Det er satt av fast tid og det er forventninger om å samarbeide.
– Det kan ikke sammenlignes med slik det var. BTI har vært forpliktende fra første stund, og det har vært en felles oppfatning at dette skal vi gjøre. Det er klart at det er ting å gå på når det gjelder samarbeid. Det tar tid å implementere en sånn metode i en organisasjon, men det har vært en positiv erfaring så langt, kan fritidsleder Jonny Røsok Hanssen supplere.
