Kvalifiseres et rom i hjemmet automatisk som et hjemmekontor med rett til fradrag i skatten?

Hjemmekontor – fradragsrett og mulig skattefelle

Mange har innredet et rom i hjemmet for å kunne jobbe hjemmefra. Det er da lett å tro at dette automatisk kvalifiserer som et hjemmekontor med rett til fradrag i skatten. Så enkelt er det imidlertid ikke, og tråkker man feil kan det få økonomiske følger.

Hjemmekontor i skatterettslig forstand

Etter skattereglene er et hjemmekontor definert som:
«Et eget eller egne rom i hjemmet som utelukkende benyttes i eierens/ektefellens inntektserverv.»

Typiske eksempler på dette er egne arbeidsrom, legekontor, frisørsalong, lager og familiebarnehage mv.

I praksis vil skattemyndighetene foreta en helhetlig vurdering ved vurdering av om skattyter har et hjemmekontor. Noe av det de legger vekt på er:

  • Den fysiske utformingen av hjemmekontoret. Er rommet tilstrekkelig adskilt fra øvrige rom med f.eks. egen inngang?
  • Hvordan er arbeidssituasjonen til skattyter? Bor skattyter langt unna jobben og trenger fleksibilitet? Driver skattyter egen virksomhet?
  • Har skattyter andre lokaler eller kontor lett tilgjengelig?

Rommet må «utelukkende» brukes som hjemmekontor. Bruker man hjemmekontoret til for eksempel å innlosjere overnattingsgjester eller til å dyrke egen hobby vil man stå utenfor det man i skatteretten betegner som hjemmekontor.

 

Hvem kan kreve fradrag?

De typiske målgruppene for fradrag for hjemmekontor er enkeltpersonforetak. Men alle skattytere som bruker hjemmekontor i tilknytning til inntekts ervervelse, kan kreve fradrag om de oppfyller vilkårene. Det vil si at du også kan få fradrag for hjemmekontor om du som arbeidstaker utelukkende disponerer et rom i hjemmet for å utføre arbeid for arbeidsgiver.

 

Hvilke fradrag kan man kreve?

Man skiller mellom tre typer boliger ved fradragsretten; fritakslignet, regnskapslignet og leid bolig.

Fritakslignet bolig – standardfradrag

Bolig hvor minst 50 prosent av boligen (regnet etter leieverdi) benyttes av eieren selv, skal fritakslignes. Det samme gjelder dersom en større del av egen bolig leies ut, så lenge samlede leieinntekter i løpet av året ikke overstiger 20 000 kroner.

Ved fritakslignet bolig kan man kreve standardfradraget som per i dag er på kr 1 700. Standardfradraget skal ikke reduseres selv om hjemmekontoret kun er brukt en del av året.

 

Fritakslignet bolig – fradrag for faktiske kostnader

Istedenfor å kreve standardfradraget kan man velge å kreve fradrag for de faktiske kostnadene. Man må i så fall kunne sannsynliggjøre at de faktiske kostnadene refererer seg til hjemmekontoret og ikke gjelder boligdelen av huset.

Har man kostnader som ikke kan henføres til spesielle deler av eiendommen, som for eksempel kostnader til ytre vedlikehold, forsikring og kommunale avgifter, skal disse fordeles ut i fra leieverdien for boligdelen og hjemmekontoret.

Er boligdelen og hjemmekontoret ansett for å være likeverdige kan man i stedet velge å fordele fradraget forholdsmessig ut i fra arealfordelingen mellom boligdelen og hjemmekontoret. Hvis hjemmekontoret dekker en tidel av boligens areal, kan man altså få fradrag for en tidel av denne kostnaden.

Regnskapslignet bolig

Hvor skattyter leier ut mer enn 50 % av boligen for mer enn kr 20 000 i året, skal det foretas regnskapsligning. Regnskapsligning innebærer at inntekter ved utleie av boligen er skattepliktige og at kostnader som har tilknytning til utleieaktiviteten er fradragsberettigede.

Har skattyter hjemmekontor i egen bolig som regnskapslignes, gis det fradrag for kostander etter de vanlige reglene for bygninger som regnskapslignes.

 

Leid bolig

Kreves fradrag for faktisk påløpte kostnader ved hjemmekontor i leid bolig, må samlede kostnader til husleie mv. fordeles skjønnsmessig på henholdsvis boligdelen og hjemmekontoret.

Fordelingen foretas forholdsmessig ut fra leieverdien. Er bare fordelingen av arealene oppgitt, kan denne legges til grunn.

Også kostnader til f.eks. renhold av hjemmekontoret kan fradragsføres, men merk at det ikke gis fradrag for skattyterens eget eller ektefelles arbeid med renhold av hjemmekontoret.

 

Hjemmekontor ved utleie til arbeidsgiver

I noen tilfeller inngås det leieavtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker for leie av rom i arbeidstakers bolig.

Her må man imidlertid trå varsomt. For det første må de generelle vilkårene for hjemmekontor være oppfylt for arbeidstakers del. I tillegg må leieforholdet anses som reelt. Hvis ikke kan man risikere at skattemyndighetene i stedet anser leieinntekten som kamuflert lønn, utbytte eller utdeling avhengig av skattyters posisjon i selskapet.

Følgende momenter kan tale for at det foreligger et reelt leieforhold:

  • det foreligger en skriftlig leieavtale
  • arbeidsgiveren har en eksklusiv disposisjonsrett til lokalene
  • omfanget av arbeid som utføres for arbeidsgiveren i lokalene står i forhold til leiekostnadene
  • lokalene kan nås uten å gå gjennom rom som benyttes av arbeidstakeren til boligformål
  • lokalene er markert utad, f.eks. ved skilt, oppføring i telefonkatalogen, oppføring på arbeidsgiverens brevark eller internettsider
  • lokalene er i bruk i vanlig arbeidstid og ikke bare ved overtidsarbeid
  • arbeidsgiveren har ikke annet kontor i området.

Om leien er reel, kan leieinntekten være skattefri for arbeidstaker. Vilkårene for fritaksligning må i tilfelle være oppfylt.

 

Arbeidsgiver dekker utgiftene til hjemmekontor

I stedet for å kreve fradragene selv, kan man snu seg mot arbeidsgiver for å høre om denne er villig til å dekke kostnadene.

Om arbeidsgiveren er villig å dekke kostnadene, må man passe på at godtgjørelsen ikke overstiger det man ville hatt krav på i fradrag for hjemmekontoret. Overskytende vil i tilfelle skattlegges som ordinær lønn.

Om man velger å forholde seg til standardfradraget på kr 1 700, kan arbeidsgiver skattefritt dekke utgifter med inntil 1 700 kroner i året. Eventuelt kan arbeidsgiver dekke utgifter tilsvarende de faktiske kostnadene om dette kan dokumenteres.

 

Utgiftsgodtgjørelse eller hjemmekontor?

Om hjemmekontoret benyttes av skattyter for å erverve lønnsinntekt som arbeidstaker, vil fradraget gå inn i «minstefradraget». Minstefradraget utgjør maksimalt kr 91 450 for inntektsåret 2016 med en lønn på kr 213 000. Man må således ha betydelige utgifter før man kan dra nytte av fradragsretten for hjemmekontor som arbeidstaker.

Ut i fra dette kan det være mer lønnsomt å be om at arbeidsgiver dekker utgiftene til hjemmekontoret. Om arbeidsgiver dekker kun det man eller ville hatt krav på etter standard fradrag eller faktiske kostnader for hjemmekontor, kan man motta godtgjørelsene skattefritt og slipper å forholde seg til minstefradraget.

 

Hjemmekontor i egen virksomhet og salg av bolig

Hovedregelen i Skatteloven § 9-3 er at man kan selge egen bolig skattefritt om man har eid og brukt boligen i minst ett av de siste to årene før salget var oppfylt.

Er hjemmekontor brukt i forbindelse med lønnsinntekt, regnes skattyteren for å ha bodd også i den delen av eiendommen.

Om man i egen virksomhet, typisk gjennom enkeltpersonsforetak, bruker en del av boligen som hjemmekontor, vil imidlertid ikke denne delen være å anse som bruk av «egen bolig». Den effekten det å ha hjemmekontor i egen bolig, medfører på gevinstbeskatning ved salg av boligen, er svært mange ikke klar over.

For aksjonærer gjelder tilsvarende om aksjeselskapet leier hjemmekontorplass i aksjonærens bolig. Mottar imidlertid aksjonæren godtgjørelse eller lønn som ansatt fra aksjeselskapet, vil det ikke påvirke botiden.

Det er viktig å huske på at det i prinsippet er utleieverdien og ikke arealstørrelsen som avgjør størrelsen på den andel av gevinsten som er skattepliktig. Til illustrasjon:

Har halvparten av boligen vært brukt som hjemmekontor, og utleieverdien på kontordelen per kvadratmeter er det dobbelte av boligdelen pga. stor standardforskjell, medfører hjemmekontoret skatt på 2/3 av en gevinst, som ellers ville ha vært helt skattefri.

Ved endring i bruken, fra hjemmekontor til bruk som egen bolig, opparbeides brukstiden fra tidspunktet for selve bruksendringen. Om man er klar over at man skal selge boligen, vil det være lurt å kunne dokumentere endret bruk til kun som bolig ett år i forveien for å unngå beskatning for eventuell gevinst.

 

Av advokatfullmektig Torbjørn Wiken – Skatt – Visma Advokater

 

Det er viktig å holde seg oppdatert over de ulike lover og regler som gjelder for drift av et virksomhet. Under Regelverk på bloggen vår finner du de nyeste innlegg som er relevante for små bedrifter.

Visma Advokater er et forretningsjuridisk advokatfirma som bistår både næringsdrivende og privatpersoner. Vi leverer juridiske tjenester, både internt i Visma-konsernet og til deres kunder - samt til eksterne klienter. Visma Advokater har kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale.
Kontakt Visma: