En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren dersom vedkommende i fremtiden ikke lenger selv er i stand til å ivareta egne interesser.
Hva skjer når man ikke lenger kan ivareta egne interesser?
Alvorlig sykdom eller skader som setter en person ute av stand til å ivareta egne interesser kan ramme i alle aldre. Noen spørsmål som opptar den framoverskuende er: Kan vi selge huset dersom mor på 80 år blir dement? Kan jeg selge leiligheten dersom min samboer havner i koma på grunn av en trafikkulykke? Vil driften av familiebedriften fortsette dersom noe skulle skje personen som både eier og signerer for aksjeselskapet? Hvordan ville mine interesser blitt ivaretatt av andre?
Vergemål
Fylkesmannen treffer vedtak om vergemål overfor den som ikke lenger kan ivareta sine egne interesser. Når en person er under vergemål, er ofte en eller flere av de nærstående oppnevnt som verge. Likevel er det fylkesmannen som forvalter den vergetrengendes aksjer, og som gir samtykke i saker som gjelder salg, bortleie og pantsettelse av bolig, samt fortsatt drift av vedkommendes næringsvirksomhet.
For de nærstående kan det være tungvint å måtte forholde seg til fylkesmannen. Kanskje tar fylkesmannen avgjørelser som de nærstående misliker, og som den vergetrengende ikke selv hadde tatt. Kanskje den vergetrengende hadde ønsket at noen andre enn fylkesmannen hadde bestemt. Eller kanskje de nærstående ikke kan enes om hvem som skal være verge eller hvordan den vergetrengendes interesser skal ivaretas. Vergemålsloven gir en mulig løsning på dette.
Er fremtidsfullmakt løsningen?
Vergemålsloven gir adgang til å opprette en fremtidsfullmakt. En fremtidsfullmakt er som nevnt en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren dersom vedkommende i fremtiden ikke lenger selv er i stand til å ivareta egne interesser. Ordningen er fra de lovgivende myndigheters side ment som et alternativ til vergemålsordningen.
Noen eksempler på fordelene fremtidsfullmakten innebærer for fullmaktsgiveren er at vedkommende selv kan:
- velge person til å representere seg
- bestemme i fullmakten at huset kan selges
- bestemme at driften av næringsvirksomheten skal fortsette
- bestemme om han eller hun skal bo på privat sykehjem fremfor offentlig
Fullmaktsgiver får altså mulighet til å bestemme selv, og oppnår dermed en viss kontroll over fremtiden for seg selv og eiendelene.
Fremtidsfullmakt er en fordel for nærstående
Den kanskje største fordelen for fullmaktsgivers nærstående er at de slipper å forholde seg til rammene i vergemålsloven vedrørende blant annet samtykke fra fylkesmannen. Fullmaktsgivers nærstående som kjenner innholdet i fullmakten, vil dessuten ha fordelen av å vite hva som vil skje dersom fullmaktsgiveren ikke lenger kan ivareta egne interesser. Når fremtidsfullmakten er trådt i kraft, kan den gi de nærstående et innblikk i hva fullmaktsgiver selv ønsker, noe som på dette tidspunktet kunne vært vanskelig å finne ut av uten fremtidsfullmakten. En fremtidsfullmakt kan forhindre konflikter som ellers ville oppstått om hvem som skal være verge og hvordan interessene best skal ivaretas.
Ulemper ved fremtidsfullmakt
Noen ulemper kan også tenkes. Eksempelvis er fullmektigen kanskje ikke så godt skikket til å ivareta fullmaktsgivers interesser som forutsatt ved opprettelsen av fremtidsfullmakten. Det kan også tenkes at familiens økonomi og samarbeid er blitt verre etter at det i fremtidsfullmakten ble bestemt at huset ikke skulle selges og at flere familiemedlemmer i fellesskap skulle være fullmektig.
Opprettelse av fremtidsfullmakt har likevel mye for seg dersom det gjøres et godt forarbeid i form av avklaring av de fremtidige problemstillinger som kan oppstå.
Hvordan opprettes en fremtidsfullmakt?
Vergemålsloven stiller strenge formkrav til hvordan en fremtidsfullmakt skal opprettes. Blant annet gjelder egne regler for vitnepåtegningen av fullmakten. For eksempel kan ikke personen som fremtidsfullmakten utpeker som fullmektig opptre som vitne.
Flere av formkravene for fremtidsfullmakter tilsvarer formkravene som gjelder for opprettelse av testament og ektepakt. Ofte er det slik at om man har behov for et testament eller en ektepakt, så har man gjerne behov for fremtidsfullmakt tilknyttet de samme forhold. Det kan derfor være praktisk å opprette fremtidsfullmakt samtidig som man oppretter testament og ektepakt, for eksempel for å slippe å fremskaffe og innkalle vitner flere ganger.
Dersom fremtidsfullmakten ikke samsvarer med alle formkravene, kan man risikere at fylkesmannen nekter å stadfeste fremtidsfullmakten. Stadfestelse av fremtidsfullmakten er viktig som et bevismoment overfor tredjepersoner, og det øker tilliten til, samt letter bruken av fullmakten.
I tillegg til at vergemålsloven har strenge formkrav, fastslår den at enkelte bestemmelser ikke kan omfattes av en fremtidsfullmakt. For å være sikker på at fullmakten blir riktig opprettet, bør man derfor sikre seg at denne tar hensyn til alle relevante regler.
