Kartlegging av nettinnhold

Fornuftig kartlegging av nettinnhold

Starten på et webprosjekt bør alltid være en kartlegging av nettinnholdet, enten det dreier seg om et fullt redesign eller en mer begrenset revitalisering nettstedet. Det vil gi en kortere vei til et godt resultat gjennom å strukturere sidene, produsere innhold og ivareta synlighet i søkemotorene. I denne artikkelen vil jeg dele mine erfaringer med dette verktøyet, også kalt content audit på engelsk.

For tre år siden, i forkant av en stor re-strukturering av innholdet på nettsidene til NetCom, leste jeg Kristina Halvorsens bok Content Strategy for Web. Den gir en grundig gjennomgang av hvordan du kan jobbe systematisk med innhold. Jeg var redd for at arbeidet ville koste mer enn det smakte.

Etter et stort prosjekt som omfattet re-design og bytte av redigeringsverktøy i NetCom i 2011, to store runder med å lage nye nettsider i Visma, samt flere revitaliseringer av nettsteder til selskaper i konsernet, er jeg overbevist om at en kartlegging er helt nødvendig. Resultatet gir god valuta for innsatsen.

3 bruksområder for en kartlegging av nettinnhold

1. Oversikt over nettstedet

En grundig gjennomgang gir nesten alltid overraskelser. Hva er det totale antall nettadresser? Vet du hvor mange sider med pressemeldinger som ligger ute? Hvor mange sider må du oppdatere tekst til? Hvor mange bilder skal flyttes eller lages nye?

Her kan det ligge noen bomber når du oppdager mengden innhold ingen har tenkt på. På den annen side kan det være en lettelse å oppdage at mye kan strykes og ikke behøver å være med videre.

En ting er sikkert: Uten en kartlegging av alt dette blir det umulig å lage en god plan for å flytte eller forbedre innhold. Det blir som å bli kastet ut i et ukjent terreng uten kart og kompass.

2. Legge en plan for innholdet

Et nettprosjekt involverer som regel en organisasjon med mange meninger om hva som må gjøres. Når du skal presentere status og begynne å jobbe med å oppdatere innhold er det nyttig å ha et regneark med innhold og ansvar på datamaskinen. Det blir lett å vise hva status er, jobbe med å fordele oppgaver og beregne hvor lang tid jobben vil ta.

Du trenger sikkert å bruke flere verktøy for organisere innholdsproduksjonen og lage design, men med en god innholdsoversikt har du skjelettet for en prosjektplan.

3. Sikre søkemotorsynlighet

Dersom et prosjekt fører til endringer i nettadresser, bør du følge opp med å omdirigere trafikk fra gamle til nye sider. Det holder ikke å forholde seg til grupper av sider. Hovedmålet er å beholde rangering i søkemotorene ved å peke fra gamle til nye nettadresser med de samme søkeordene. I tillegg hindrer det et raus av 404-sider for brukerne på grunn av gamle lenker.

Det høres enkelt ut, men her er det viktig å holde tungen rett i munnen og i rett munn.

Har du gjort en grundig jobb i kartleggingen av innhold vet du allerede mye om nettadressene på de gamle sidene og hvor de skal peke. Redigering i regnearket du allerede har laget gjør det enklere å lage den oversikten du og teknikerne trenger for å ha god kontroll på omdirigeringen av trafikk.

Slik skaper du en innholdsoversikt

Å svette ved tanken på mengden jobb er helt naturlig. Når jeg startet i Visma for et år siden tråklet jeg meg gjennom nærmere 3000 nettadresser. Det er ikke til å stikke under en stol at det krever mye arbeid.

Så hva får du igjen for jobben? Etter min mening er får du reduserte kostnader i forsinkelser, usikkerhet og dårlig kvalitet på innholdet er mer ubehagelig enn å bruke de nødvendige timene i et regneark.

Så er det viktig å tenke gjennom hva som vil være nyttig informasjon for ditt prosjekt. I første kartlegging jeg gjorde på Visma tok jeg med en unik side-ID fra redigeringsverktøyet. Det var totalt unyttig og ble aldri brukt til noe. Spør deg selv for hver informasjon du vil ha med i innholdsoversikten hva du skal bruke det til. I siste runde var jeg nede i tre data for hver side.

Hovedprinsippet er en linje i regnearket for hver nettadresse. Vær imidlertid klar over at det kan gi et feil inntrykk, fordi noen nettsider består av flere nettadresser. Har du for eksempel faner på noen av sidene dine, vil ofte innholdet i hver av dem være en egen side i redigeringsverktøyet.

Du kan sikkert få hjelp til å ta ut noe av informasjonen du trenger fra en tekniker, men husk at du ikke kommer utenom å gå gjennom og vurdere hver side. Det er nødvendig for å forstå hvor den ligger i strukturen, innholdet og hvem som er ansvarlig for det.

Her er det jeg har funnet nyttig å ha med i kartleggingen av nettinnhold:

Nettadresse

Avhengig av hvor beskrivende navn du har på nettadressene og at de ikke er kodet av redigeringsverktøyet gir det mye informasjon. Du vet noe om innholdet og hvor den ligger i hierarkiet. Alternativt må du fylle ut informasjon som forklarer tema, struktur og mal.

I et eksempel på en innholdskartlegging  jeg har laget til denne artikkelen har jeg tatt med nettadresse, tema, struktur og mal, men på Visma-nettstedene holder det som regel med url.

Ansvarlig

I en stor organisasjon med flere nettredaktører, setter du navnet til den som redigerer siden. På et mindre nettsted ville jeg satt navn til en produktsjef eller marketing-ansvarlig som vil være ansvarlig for å produsere tekst eller godkjenne innholdet.

Type innhold

Tekst er det på de fleste sider, så det ser jeg ingen grunn til å liste opp. Ta imidlertid med alt som skal flyttes eller lages av andre typer innhold: Grafikk, video, dokumenter og filer. Det gir et bedre bilde av siden og er en god start på å estimere tiden det vil ta å oppdatere den.

Avhengig av mål med prosjektet kan du ha behov for mer informasjon. På den annen side kan det også hende at en godt gjennomarbeidet liste med nettadresser er en god start. De tre typene informasjon jeg har gått i gjennom er det jeg har funnet som den gyldne middelvei.

Siste spørsmål du bør stille deg er om er innholdsoversikten er et levende dokument som skal være oppdatert til en hver tid. Det kan være et utgangspunkt for redaksjonsarbeidet, men i Visma bruker vi andre verktøy for dette. For meg er dette verktøyet noe vi tar i bruk i forkant av et nettprosjekt og etterpå for å evaluere det.

Tor André's fate in life was set after growing up playing Pong and programming on computers with punch cards as storage method. Previous to the position as Corporate Web Editor in Visma, he worked with web pages, portals, e-learning and blogging in NetCom. He's first real job was as a game designer in FunCom.
Kontakt Tor André: