Forebygging og håndtering av konflikter i skolen

For noen år tilbake måtte Jørn Wallin Pettersen ved Avdeling for alternative opplæringsarenaer i Sarpsborg kommune håndtere en politianmeldelse for ulovlig bruk av tvang og maktutøvelse. Konklusjonen var at det ikke hadde skjedd noe lovbrudd, men det satte for alvor en støkk i hele personalet. I etterkant av denne hendelsen har man i Sarpsborg kommune jobbet målrettet med å gi de ansatte i skolen opplæring i å forebygge, avverge og ikke minst håndtere ulike konfliktsituasjoner.

Det er mye usikkerhet rundt hvordan man skal forebygge og håndtere situasjoner der elever utagerer. “Slik var det også hos oss” forteller Jørn Wallin Pettersen. Derfor ba de selv om å bli “kikket i kortene” av tilsynsmyndighetene. Dette resulterte i en omfattende revisjonsrapport om tvang i skolen i Sarpsborg kommune i 2016, som ligger til grunn for det videre arbeidet de har gjort.

“Det er ingen enkle fasitsvar når det kommer til tvang og maktbruk i skole”, sier Jørn – og han deler derfor gjerne sine erfaringer med andre skoler.

Opplæring i lovverket

Jørn forteller at noe av det første de gjorde var å samle hele personalgruppen i enheten og gjennomgå det aktuelle lovverket.

For det første er det opplæringslovens bestemmelser om handlingsplikt i § 9a-4. Så har vi straffelovens bestemmelser om nødverge og nødrett i §§ 17 og 18. Sist men ikke minst gjelder en omsorgsplikt for elevene når de er på skolen. Her er det barnelovas bestemmelser i § 30 om foreldrenes omsorgsplikt som forvaltes av skolen innenfor skoletiden.

Han forteller videre at de laget ulike caseoppgaver som de ansatte skulle løse og begrunne ut i fra lovverket.

Med opplæring i lovverket fikk de ansatte et mer bevisst forhold til ulike situasjoner som kunne oppstå, og om plikten til å gripe inn.

Fokus på temaet

“Vi innså at det var viktig at dette var et tema som jevnlig ble tatt opp på personalmøter”, sier Jørn. Det var også viktig for oss at alle situasjoner ble gjennomgått i etterkant med leder. Dette ble gjort ikke bare som en debriefing av selve situasjonen og de følelser og tanker som kan oppstå i etterkant, men også for å lære.

Ikke bare svart og hvitt

“Nå er det slik at skolehverdagen sjelden er enten svart eller hvit, men at situasjoner og hendelser gjerne er fulle av ulike grånyanser”, sier Jørn.  “Derfor kan vi ikke bare forholde oss til lovverket alene, men også se på selve situasjonen i sammenheng med omgivelser og andre faktorer.”

Når Jørn kurser sine kolleger pleier han å ta for seg tre ulike perspektiv; det rettslige, det faglige og det menneskelige perspektiv.

Det rettslige tar utgangspunkt i lovverket; opplæringslova, straffeloven og barnelova. “Innenfor det Faglige perspektivet tenker jeg på relasjonell kompetanse –  det å kunne ligge i forkant og dessuten ha kunnskap om ulike diagnoser og tilrettelegginger”, sier Jørn. Det menneskelige perspektiv handler om å se mennesket bak utageringen – hva er årsaken til dette sinnet eller fortvilelsen?  Det handler også om å skjerme eleven fra at andre elever ser og stigmatiserer.

  • De tre perspektivene må ses på i sammenheng, og det må foretas en vurdering før vi griper inn i en situasjon

Man kommer langt med vennlighet, men…

På spørsmålet om han har noen konkrete råd til hvordan andre skoler kan jobbe systematisk med forebygging og håndtering av konfliktsituasjoner, trekker Jørn fram noen viktige punkter. “Det vi ser”, sier Jørn, “er at den ansattes evner og kompetanse på relasjon spiller en avgjørende rolle om en eventuell konfliktsituasjon eskalerer eller opphører.”

  • Vårt viktigste verktøy er faktisk vennlighet ovenfor alle elevene, også de som utfordrer oss mest

Men vennlighet er ikke hele fasiten. “Trygghet, ferdigheter og teoretisk kunnskap er også viktig”, fortsetter Jørn.

I følge Jørn bidrar det til å skape trygghet når personalet får kunnskap om lovverket og trening i å løse caseoppgaver i plenum. Dette øker både kunnskapen og bevisstheten slik at de har en klar oppfatning av hva de skal foreta seg når en situasjon oppstår. Dette bør være tema jevnlig på personalmøter.

Ved Jørns enhet gjennomføres en risiko- og sannsynlighetsvurdering for de elevene man vet har utfordringer. En slik vurdering må, i følge Jørn, gjøres sammen med foresatte og eventuelt eleven. Gjennom en slik vurdering kan man bli enige om hvordan man best kan unngå at situasjoner oppstår, og hvilke tiltak som kan fungere dersom det har oppstått en konfliktsituasjon. Da vil lærer vite i forkant hva og hvordan ulike situasjoner kan løses, og at det er enighet med elev og foresatt. Husk at det ikke er anledning til å inngå avtaler om bruk av fysisk makt.

Videre påpeker Jørn at det kan være lett å miste sin profesjonelle distanse i en konfliktsituasjon. Resultatet er at man handler uhensiktsmessig og glemmer at man først og fremst skal ivareta og beskytte barnet eller ungdommen og deres integritet.

Det finnes mange gode eksterne aktører som kan gi profesjonell kursing i hvordan man kan ivareta og beskytte, forebygge og håndtere utfordrende atferd. “Dette har vi benyttet oss av i Sarpsborg kommune med stort hell”, sier Jørn. Etter kursing ser vi en endring av holdninger til og syn på elever som har utfordringer. Dette har i seg selv ført til færre situasjoner.

Innsikt i hvordan hjernen oppfører seg når vi er rett før, eller utenfor toleransevinduet har i følge Jørn gitt personalet mer forståelse og raushet ovenfor barna som sliter. De har også valgt å gi elevene enkel informasjon om temaet. Det har medført at elevene, i større grad, kan gjenkjenne og avbryte handlingen før de mister seg selv.

Hva er viktig å tenke på i en konfliktsituasjon?

“Det første jeg tenker på når jeg får stilt dette spørsmålet er ordet verdighet”, sier Jørn. “Ofte når vi setter grenser, så irettesetter vi også samtidig. Dette kan oppleves veldig ubehagelig og nærmest traumatisk for den eller de som blir utsatt for dette. Særlig dersom dette skjer foran andre elever og tilskuere”, avslutter han.

Jørn påpeker at vi ofte benytter oss av mange ord i disse situasjonene. Dette har ifølge ham ingenting for seg, noe som kommer av hvordan hjernen opererer og stenger av refleksjonsevnen hos alle som er i affekt.

Jørns erfaring er følgende:

  • Fysisk grensesetting hvis det er hjemmel for det. NB! det er ikke lov å planlegge tvang og maktbruk*
  • Bruk få eller ingen ord
  • Få kontroll på situasjonen

Først nå kan du ta barnet/ungdommen til side i skjermede omgivelser og snakke med han eller henne. I følge Jørn er dette med på å opprettholde barnets/ungdommens verdighet. På dette tidspunktet kan det være mulig å “nå inn”, og læring med endring som en følge kan skje.

Jørn mener videre at det er viktig å være bevisst på om du velger å foreta deg noe fordi at det er til det beste for de involverte barna/ungdommene, eller om det er som følge av din egen tålegrense.

*) Veilederen har et viktig e-læringskurs som tar for seg rammene for bruk av fysisk makt i skolen.

Tips til  konfliktdempende kommunikasjon

“Mitt råd er som nevnt tidligere at vi bør kommunisere så lite som mulig under selve situasjonen”, sier Jørn. “Gi klare, tydelige og enkle beskjeder. Opptre rolig. Gi barnet/ungdommen en opplevelse av oversikt og trygghet. Det kan du gjøre ved å fortelle hvordan du vil utføre den fysiske grensesettingen.”

Jørn nevner blant annet følgende eksempler:

  • Si “Nå kommer jeg til å holde hendene dine fast” samtidig som du tar tak i begge hendene
  • Si “Nå setter jeg deg på fanget og holder rundt deg” samtidig som du fortsatt holder hendene låst og setter barnet på fanget
  • Si “Nå kan du puste rolig til du finner roen. Du er helt trygg, jeg passer på at du ikke skader deg eller andre” samtidig som du puster sammen med eleven

I etterkant vil du være mer i posisjon til å kunne ha en samtale med barnet/ungdommen. Det er i følge Jørn viktig å la barnet få tid og trygghet til å få utløp for eventuelle følelsesmessige reaksjoner og tanker om det som har skjedd i etterkant.

“Nå er det din oppgave å være der for barnet/ungdommen”, sier han videre. Spør gjerne hva eleven nå har behov for og hvordan han eller hun har det. Tilby gjerne drikke, tørkepapir, trøst, omsorg og tid.

  • Du kan være uenig i selve hendelsen, men du skal likevel være et medmenneske

Når barnet eller ungdommen er klar, kan dere begynne å snakke om det som har skjedd. Avslutningsvis har Jørn noen tips som kan være greie å ta med seg når man står oppe i situasjoner der barn/ungdom utagerer.

Noen tips og råd fra Jørn Wallin Pettersen

  • Tilby barnet/eleven en vei ut – tilby ulike alternativer
  • Er du alene, sørg for å få hjelp. Også i de tilfeller du mener du kan håndtere situasjonen alene
  • Andre voksne som hører lyder/ulyder fra ett rom skal alltid sjekke hva som foregår, og om det er noe han/hun kan bidra med
  • Send andre voksne/elever til kontoret for å gi informasjon om situasjonen og for å få bistand
  • Ved en konflikt må du/dere sørge for alles sikkerhet. Det er du som voksen som må ta en vurdering på situasjonen. Du kan velge å fjerne et barn/elev i affekt fra situasjonen, eller du kan fjerne klassen/gruppen fra barnet/eleven
  • Få barnet/eleven så raskt som mulig til et sted uten tilskuere
  • Snakk rolig men bestemt til eleven. Forklar hva du gjør og hvorfor
  • Din medhjelper sørger for å åpne dører og finne et formålstjenlig rom
  • Stå gjerne ett skritt foran eller ved siden av barnet/eleven, og sett deg gjerne på huk. Dersom du er for nære eller står ovenfra og ned, kan dette virke provoserende
  • Prat med barnet/eleven. Når du snakker med barnet/eleven er det viktig å være klar, tydelig og enkel.  Ikke begi deg inn i en ordkrig. Det er viktig å høre elevens mening, men det er du som bestemmer
  • Dersom barnet/eleven ikke vil samarbeide, så gi rettledning i hva barnet/eleven skal gjøre

Barnet/eleven vil mest sannsynlig være sliten og ha en følelsesmessig reaksjon i etterkant av en slik situasjon. Gi barnet/eleven ro, tid og omsorg etter at han/hun har gjenvunnet kontrollen over seg selv.

Veilederen har et viktig e-læringskurs som tar for seg rammene for bruk av fysisk makt i skolen.

Prøv Veilederen gratis i dag

Veilederen.no gir dere reglene om elevenes, foreldrenes og de ansattes rettigheter enkelt forklart.

Illustrasjonsfoto: Visma SmartSkill

Lisbeth Storvik Jacobsen er juridisk rådgiver i Visma SmartSkill AS. Hun jobber hovedsakelig med arbeidsrett og andre personalrettigheter innenfor sektorene skole og barnehage. Lisbeth har utdanning blant annet innenfor generell arbeidsrett og forvaltningrett, og har mange års erfaring fra arbeid med skoleadministrasjon.
Connect with Lisbeth Storvik: