Folket vil ha offentlige tjenester på nett– men når får de det?

Aasrud og StoltenbergRegjeringen la nylig frem sitt digitaliseringsprogram – “På nett med innbyggerne”. Her er det mye bra tankegods rundt digitalt førstevalg. Publikum skal bli mer selvbetjente i møtet med det offentlige. Alle ser ut til å være veldig enige med visjonen og målene, det er lite kontroversielt, og vi ser det som særdeles positivt at statsministeren fronter budskapet sammen med Rigmor Aasrud. Det er også et stort og viktig steg at departementene samlet står bak dokumentet, at det ikke bare er “fornyingsdep” som fronter budskapet. Dette er nytt og lovende! Som tidligere, er vi fremdeles forhåpningsfulle, men også svært utålmodige.

Utfordringen ligger i at de fleste har vært enig med denne visjonen om “digitalt førstevalg” i veldig mange år, mens bevisene på fremdrift ikke er så sterke. Jeg kjenner igjen alle folkene som kommer på pressekonferansene, mange av oss har fulgt med lenge! Vi begynner å bli skeptiske til gjennomføringsevnen!

Som en betydningsfull leverandører av it-løsninger til offentlig sektor, ønsker vi standardisering velkommen. Inntil det kommer felles standarder og komponenter, får ikke kundene våre ut hele effekten av våre løsninger. Vi er aktive i alle prosjekter, som kjernejournal, ELIN-K, Meldingsløftet, Helsenett, m.fl. , og nyttiggjør oss umiddelbart av det som blir klart. Men det tar sånn tid, og vi går glipp av så mange muligheter!

Vi skulle ønske at programerklæringene fra regjeringshold hadde mer fokus på når, hvem og hvordan. Vi ønsker å se ansiktene på dem som skal gjennomføre, ikke bare de som tenker! På IKT-Norges konferanse om dette temaet – NEO2012 – fikk vi se ansikter på prosjektledere som har gjennomført revolusjonerende tiltak i innen “digitalt førstevalg” i land som Danmark, Estland og UK. Hvem er tilsvarende prosjektledere her hjemme? De er vanskelig å få øye på.

Samordning og kommuner

På NEO 2012 fikk Rigmore Aasrud et spørsmål om hvorfor ting tar tid, hvor hun blant annet nevnte at NAV må få tid til å samordne sine systemer. Her er det snakk om et 20-talls systemer som må samkjøres før publikum får innsyn. Da lurer vi på hvordan det blir når kommunene skal samordne sine rundt 200 ulike fagsystemer som igjen skal samhandle med andre systemer, uten at noen tar kraftig styring. Slik jeg leser regjeringens program, er det ikke besluttet noe rundt hvem som skal ta styringen med tanke på utvikling av felleskomponenter for kommunene. Det er jo hos kommunene de fleste publikumstjenester leveres. Her trengs det hard styring for at vi skal komme noen vei. Et løst samarbeid i KS regi, eller et uformelt K10 samarbeid (de 10 største kommunene) vil ikke være nok.

Vi trenger standarder for ID-håndtering på nivå 4, en felles kjernejournal, et moderne og tilgjengelig folkeregister, enhetsregister, felles skjemaer, m.m. Vi kommer ingen vei med digitalt førstevalg før dette er på plass. Og det trengs en hard hånd for å styre dette arbeidet. Vi ønsker oss er kommunalt DIFI, som kan ta sterk styring i samarbeid med det statlige DIFI.

Digital postkasse – et sidespor

Den digitale postkasse tillegges stor vekt i regjeringens program. Dette er fint, men blir et slags sidespor med tanke på hva man ønsker å oppnå med “digitalt førstevalg”. Naturligvis blir det store besparelser for offentlig sektor ved å slippe å sende ut fysiske brev, både tidsmessig og ved besparelser på porto. Men innbyggeren oppnår jo ikke så mye merverdi, ved å få brev elektronisk. Vi som innbyggere ønsker å utføre selve tjenesten på nett. Vi ønsker å søke om tjenesten på nett, at selve prosessen blir mest mulig digital, at vi får innsyn i saken på nett og at eventuelle transaksjoner skjer på nett. Jeg ønsker meg ikke et digitalt brev som beskriver eventuelle mangler ved min sak, men ønsker å være aktivt involvert i prosessen, slik at jeg kan sikre at saken blir fullført.

Vi ønsker oss altså flere tjenester på samme måte som skatteetaten tilbyr for selvangivelsen. Hvor datainnsamling skjer digitalt og hvor man har innsyn og mulighet til å endre.

Hva gjør vi?

I tillegg til å være aktive bidragsytere inn i myndighetenes mange it-prosjekter, jobber vi aktivt med å åpne opp våre kommunale fagløsninger. Mange fagapplikasjoner har tradisjonelt vært proprietære og relativt krevende å integrere seg mot. Alle løsninger vi utvikler og moderniserer er nå bygget med tjenesteorientert arkitektur og vil være åpne. Dette vil gjøre det mye enklere å koble seg på “motorveiene” så snart felleskomponenter er ferdig utviklet og klar til bruk.

Dette mens vi venter på en sterkt part å forholde oss til, spesielt vedrørende kommunal samordning. Mulighetene er gigantiske, og vi er fremdeles optimister.

Bengt jobber som markedssjef i Visma Unique, som leverer virksomhetskritiske løsninger til offentlig sektor. Han er engasjert i hvordan IT kan bidra til at offentlig sektor gjennomgående kan digitalisere sitt tjenestetilbud til publikum.
Kontakt Bengt: