Familiefirma: Fordel overskudd og spar skatt

Skatten reduseres hvis overskuddet fra et familiedrevet enkeltpersonforetak kan fordeles på ektefelle og kanskje også barn. Her ser vi på hvordan dette kan gjøres.

Har du næringsinntekt fra enkeltpersonforetak og ektefelle eller barn som bidrar aktivt til dette, kan en passende andel av overskuddet i virksomheten overføres til dem. Når størrelsen fastsettes, skal det tas hensyn til både kvalitet og omfang av familiemedlemmenes arbeid.

Ektefellens andel av overskuddet er ikke lønn, men næringsinntekt. Det skal altså ikke betales arbeids­giveravgift eller trekkes skatt. Ektefellen får heller ikke minstefradrag i denne inntekten.

Tips! Fordeling av næringsinntekt mellom ektefeller og andre familiemedlemmer kan lønne seg når det gjelder samlet skatt hvis du ligger an til å betale toppskatt (personinntekt over rundt en halv million), mens din ektefelle og eventuelt dine barn ligger lavere. Fordeling kan lønne seg også hvis din ektefelle eller dine barn har svært lav eller ingen inntekt.


Overføre del av overskudd til samboer, barn eller andre
Utbetaling fra egen næringvirksomhet til samboer, barn eller andre vil normalt bli regnet som lønn, med arbeidsgiverplikter for utbetaleren når det gjelder forskuddstrekk, innberetning og arbeidsgiveravgift.

Tips! Skatteetaten.no og dinepenger.no har gode kalkulatorer der det er lett å beregne skatt for personer ved å legge inn egne tall.


Eksempel: Alminnelig inntekt 400 000

Vi har her laget et eksempel basert på skattesatsene i 2012.

En innehaver av et enkeltpersonforetak (selvstendig næringsdrivende) har i 2012 et overskudd i næring på 500 000 kroner før rentefradrag. Rentefradrag og andre fradrag i selvangivelsen utgjør 100 000 kroner, slik at alminnelig inntekt (skattepliktig nettoinntekt) for den næringsdrivende i utgangspunktet blir på 400 000 kroner.

I tillegg kommer beregnet personinntekt for den næringsdrivende som vi her setter til 450 000 kroner.

Personinntekt i næring medfører en trygdeavgift på 11 prosent. Det blir ikke toppskatt i dette tilfellet (den starter i 2012 fra og med 490 000 kroner).

Innehaveren er gift. Ekteparet har to barn.

1) Innehaveren
I regnestykke nr 1 lar vi innehaveren skatte av hele overskuddet som næringsinntekt. Ektefelle eller barn mottar altså ikke noe. Ektefellen har heller ikke inntekter fra annet hold. Innehaveren forsørger altså ektefellen, og plasseres av den grunn i skatteklasse 2 ved ligningen.

Dermed gir en alminnelig inntekt (nettoinntekt) på 400 000 kroner en skatt på 86 604 kroner i 2012. Trygdeavgiften av beregnet personinntekt på 450 000 kroner blir i tillegg på 49 500 kroner, mens det ikke blir toppskatt. Samlet skatt å betale blir 136 104 kroner. Innehaveren har igjen netto etter skatt 263 896 kroner.

2) Innehaveren og ektefellen
I regnestykke nr 2 lar vi ektefellen overta en del av overskuddet – 100 000 kroner – i tråd med reglene om fordeling av næringsinntekt mellom ektefeller. Vi regner ikke med noen fradrag i inntekten til ektefellen.

Ektefellen med 100 000 kroner av overskuddet som næringsinntekt har netto til disposisjon 73 698 kroner. Han/hun betaler 15 302 kroner i skatt på alminnelig inntekt, 11 000 kroner i trygdeavgift, til sammen 26 302 kroner.

Delingen av overskuddet med ektefellen gjør at innehaverens alminnelige inntekt (nå i skatteklasse 1) er redusert fra 400 000 til 300 000 kroner. Personinntekten – og dermed grunnlaget for trygdeavgift – setter vi til 350 000 kroner.

Innehaveren betaler 71 302 kroner i skatt på alminnelig inntekt på 300 000 kroner, 38.500 kroner i trygdeavgift på personinntekt på 350 000 kroner, til sammen 109 802 kroner.

Alt i alt betaler innehaver og ektefelle her (109 802+26 302) 136 104 kroner i skatt. Det er samme skatt å betale som i regnestykke nr 1, der hele overskuddet ble beskattet hos innehaveren.

Årsaken ligger kort fortalt i at det her ikke er noen spart toppskatt. Med 100 000 kroner overført til ektefellen, ble skatteregningen for familien likevel den samme.

3) Innehaveren, ektefellen og to barn
I regnestykke nr 3 går vi videre. Ektefellen mottar fortsatt 100 000 kroner av overskuddet som næringsinntekt. Dessuten legger vi inn at ekteparets to barn hver får 39 000 kroner som lønn for utført arbeid (skattefritt med vanlig frikort) – totalt 78 000 kroner.

Barnas inntekt er vanlig lønnsinntekt (så sant det ikke dreier seg om arbeid de utfører som ledd i egen næringsvirksomhet). De to barna har ikke andre inntekter.

Overskuddet i enkeltpersonforetaket reduseres på grunn av lønn til barna med totalt 88.998 kroner. Dette er etter at vi har regnet med 14,1 prosent arbeidsgiveravgift som foretaket må betale av barnas brutto lønn.

Merk! Arbeidsgiveravgiften er fradragsberettiget i innehaverens regnskap. Det betyr at etter skatt betyr denne avgiften et netto utlegg på 6 708 kroner.

Innehaveren får nå en alminnelig inntekt på 211 002 kroner og en personinntekt på 261 002 kroner. Skatt til sammen for innehaveren: 75 092 kroner. Dette gir netto til disposisjon (211 002-75 092) 135 910 kroner for innehaveren.

Fra før – regnestykke nr 2 – har vi sett at ektefellen med 100 000 kroner av overskuddet har til disposisjon 73 698 kroner etter å ha betalt 26 302 kroner i skatt.

Ektefellene har – etter at barna fikk ut sin del – til sammen betalt 101 394 kroner i skatt. Dessuten har altså de to barna nå mottatt 39 000 kroner hver, til sammen 78 000 kroner. Av dette betaler de null i skatt.

Dermed har familien sett under ett  (innehaveren 135 910 + ektefellen 73 698 + barna 78 000) 287 608 kroner til disposisjon etter skatt.

Det er 23 712 kroner mer enn i regnestykke 1, der innehaveren alene skattet av hele overskuddet. Netto sparte altså familien bortimot 24 000 kroner i skatt på å utbetale totalt 78 000 kroner til barna.


Lavere skatt

I eksemplene ovenfor ser vi at samlet skatt å betale for familien blir redusert, fra 136 104 kroner når innehaveren skattet for alt, til 101 394 kroner når ektefellen overtar 100 000 kroner av næringsinntekten og de to barna samtidig mottar 39 000 kroner hver i lønn. Det er totalt 35 prosent lavere skatt …

Merk! Innehaveren får redusert sin opptjening av pensjonspoeng ved slike overføringer. Ektefellen og barna på sin side tjener opp pensjonspoeng.

Kilde: Pengeboka 2012

Av Otto Risanger – www.risanger.no

I over 20 år har Visma Mamut gjort det enklere å starte og drive egen bedrift. Visma Mamuts administrative programvareløsninger og nettbaserte tjenester til små og mellomstore virksomheter, gjør driften av din virksomhet mer effektiv.
Kontakt Visma: