elektronisk lås i hjemmetjenesten

Hjemmetjenesten tar i bruk flere tusen elektroniske låser

Bergen kommune med storstilt satsning

Innen helse og omsorg skyter digitaliseringen fart i kommune-Norge. Det er i Bergen det skjer, hvor programmet Smart Omsorg gir stadig bedre resultater. Nå har Bergen kommune etablert betydelig erfaring med elektroniske låser.

I denne artikkelen kan du lese om Bergen kommune sine erfaringer med elektroniske låser i hjemmetjenesten. Til inspirasjon for andre kommuner som skal igang med elektroniske låser.

Alle prosjekter har gevinstplaner

Alle prosjekter i Smart Omsorg har en gevinstrealiseringsplan. I tillegg til kvalitetsøkning, kan Bergen kommune ta gevinstene ut som ressurser som de kan bruke på tjenestene på andre måter som kommer brukerne til gode. I 2017 gevinstrealiserte Smart Omsorg for 40 millioner kroner. Etterhvert som digitaliseringen breddes ut i Bergen forventes gevinstene å øke for hvert år framover, sier kommunaldirektør Nina Mevold.

Elektroniske låser er et område hvor gevinstene er veldig tydelige. Det er enkelt å forstå at administrasjon av tradisjonelle nøkler er tidkrevende å administrere.

Nå er nøkler tilgjengelig på mobiltelefonen til hjemmesykepleiere, på en enkel og sikker måte.

– Det er alltid gevinster å hente på å øke kompetansen enda mer og forbedre innføringen av våre digitale verktøy. Dessuten skal vi fortsette å vurdere nye kandidater til gode prosjekter og beholde den gode kraften i utviklingen som vi har hatt til nå, opplyser Nina Mevold.

Flere tusen elektroniske låser

Resultatene, de handler ofte om mye forskjellig. På samme måte som at digitalisering innen helse og omsorg aldri handler kun om effektivisering. Økt kvalitet på tjenestene er alltid med i målbildet. Så også når det gjelder noe så konkret som håndtering av låser og nøkler til alle de som bruker de kommunale hjemmetjenestene i Bergen. Det var bakgrunnen for en pilot og en storstilt implementering av flere tusen elektroniske låser, ledet av prosjektleder Sidsel Sunde-Tveit.

– En klar målsetting for eLås-prosjektet i Bergen er at vi skal bli mer effektive. Men vi skal også heve sikkerheten til de ansatte og brukerne betraktelig. Vi skal vite akkurat hvem som var hos akkurat den brukeren på et gitt tidspunkt. Løsningen gjør det mulig med personlig identifisering av hver person som åpner en dør hjemme hos en bruker av tjenestene våre, sier Sunde-Tveit.

Sparer mye tid

Hun skisserer flere tidsbesparende forhold ved den nye løsningen:

– Tidligere var det sånn at vi hadde ett sett med nøkler til alle bruker hvor kommunen yter hjemmesykepleie – og bruker ikke kan åpne egen dør (nøkkelhåndteringsavtale, i tillegg til alle som har trygghetsalarm. Når en ansatt skulle ut på et oppdrag, plukket de ansatte med seg de aktuelle nøklene de trengte på vakten. Noen ganger må man være to og da måtte de møtes, fordi det bare fantes én nøkkel til den døren. Da mistet de tid på å vente, fordi én for eksempel ikke var ferdig med forrige besøk. Med den nye løsningen kan den ene bare gå inn og starte å jobbe mens den andre kommer etter. Begge vil ha tilgang til de elektroniske nøklene.

Sparer penger og øker kvaliteten samtidig

En annen typisk situasjon var at våre medarbeidere tok med seg feil nøkler. Da måtte de tilbake igjen og finne nøkkelen og hvis den ikke var på plass i nøkkelskapet – finne ut hvem som hadde tatt denne. Deretter måtte de eventuelt møtes for å utveksle nøkler.

Vi har egentlig brukt mye tid på å administrere nøkler. Nøklene skulle innhentes (ikke alle brukere hadde tilgjengelig ekstra nøkler) – disse måtte eventuelt lages, de skulle registreres i EPJ, merkes og henges i nøkkelskap, brukes på de ulike vaktene – hentes og returneres, når tjenesten opphørte – skulle de returneres. I fm dødsfall var dette meget omstendelig.

Hun trekker også fram de brukerne som kun har trygghetsalarm, og ikke andre helsetjenester i hjemmet. Disse besøkes derfor ikke regelmessig. Nøklene til disse brukerne ble tidligere i noen soner samlet på et annet sted enn på gruppekontorene, for at det skulle være lettere tilgjengelig i alarmsituasjoner. I disse tilfellene kjørte de ansatte stykke for å hente nøkkelen og så kjøre dit hvor alarmen har gått. På dagtid har vi beregnet at en gjennomsnittlig «utrykning» har tatt ca en halv time på dag og kveld, mens på natt – når vakten går over flere grupper/soner – kunne dette ta i snitt 40 minutter – hver vei. Dette er typisk situasjoner hvor noen har ramlet på badet og ikke kommer seg opp, eller er blitt syk og trenger hjelp, opplyser Sunde-Tveit.

5 minutters «utrykninger»

Nå tar det kanskje bare 5 minutter for den ansatte som er nærmest å komme frem til bruker.

Da har de nøkkelen på en app på mobilen, hvor de har tilgang til de dørene som er i den gruppen de er med i. Brukerne får dermed mye raskere hjelp enn tidligere. Med en integrasjon mot systemet Profil og Mobil Omsorg kan et sentralt responssenter se hvilke ansatte som er tilgjengelige i det aktuelle området hvor alarmen har gått. Da ringer de og spør om vedkommende kan ta seg av alarmen og tildeler en digital nøkkel til den aktuelle døren.

– Responssenteret slipper å ringe til flere personer som jobber i den aktuelle sonen, og pleierne slipper å kjøre og hente nøkkel, og så kjøre tilbake med nøkkelen igjen etterpå – når de har nødvendige nøkler tilgjengelig på appen på smarttelefonen, fastslår prosjektleder Sidsel Sunde-Tveit.

Elektroniske låser kommet for å bli

Hanne Fortun kan også bekrefte at elektroniske låser er et stort fremskritt. Hun er avdelingsleder i hjemmesykepleien i Åsane øst, og er en av 35 slike ledere i hele Bergen. For henne er elektroniske låser et sterkt bidrag både på kvalitet og effektivitet i hjemmetjenesten. Elektroniske låser er kommet for å bli, konkluderer hun i et videointervju.

Se video som viser Hannes erfaringer med eLås

Bengt jobber som markedssjef i Visma Enterprise, som leverer virksomhetskritiske løsninger til offentlig sektor. Han er engasjert i hvordan IT kan bidra til at offentlig sektor gjennomgående kan digitalisere sitt tjenestetilbud til publikum.
Connect with Bengt: