Aksjonærer bør nå vurdere om de skal ta ut ekstraordinært utbytte før nyttårsaften.

Ekstraordinært utbytte i høst?

Regjeringen har foreslått å øke utbytteskatten med litt over ett prosentpoeng fra 1. januar 2017. Trolig vil den gå ytterligere opp i 2018. Aksjonærer bør nå vurdere om de skal ta ut ekstraordinært utbytte før nyttårsaften.

Utbytteskatten øker fra 2017

I statsbudsjettet foreslår regjeringen at utbytteskatten skal økes med 1,01 prosentpoeng fra 28,75 til % 29,76 % med virkning fra 1. januar 2017. Begrunnelsen er at selskapskatten går ned med ett prosentpoeng fra samme dato slik at samlet skatt på selskapet og aksjonær forblir den samme som i 2016.

Skatteskjerpelse på kort sikt

I realiteten innebærer dette en effektiv skatteskjerpelse på kort sikt. Regjeringen har ikke tatt hensyn til at utbytte som skal deles ut våren 2017, stammer fra overskuddet selskapet opptjente i 2016 eller tidligere, og som da var gjenstand for en høyere selskapsskatt.

Ingen overgangsregler

Regjeringen kunne løst dette ved å utsette ikrafttredelsestidspunktet for utbytteskatteøkningen til for eksempel 1. juli 2017. Da ville det vært balanse i systemet ved at selskapets overskudd i 2016 skattlegges med 25 % og aksjonærens ordinære utbytte som utdeles våren 2017 skattlegges med dagens sats på 28,75 % og ikke 29,76 %.

Ettersom det ikke er gitt slike overgangsregler, bør aksjonærene nå vurdere om det kan lønne seg å beslutte utdeling av ekstraordinært utbytte før nyttår.

Hvordan går man frem?

Dette er relativt enkelt dersom utbytte ligger innenfor balanseført fri egenkapital per 31. desember 2015.

Dersom man vurderer å dele ut midler som selskapet har tjent tidligere i inneværende år, blir det mer komplisert. I så fall må det utarbeides en mellombalanse, som må godkjennes av revisor, før generalforsamlingen kan fatte et vedtak om ekstraordinært utbytte. En slik prosess er både tidkrevende og relativt kostbar.

Lån til aksjonær

Et alternativ kan være at aksjonæren tar opp lån i selskapet. Etter de nye reglene utløser dette utbytteskatt på tidspunktet for låneopptaket. I så fall er det viktig at man overholder aksjelovens regler om lån til aksjonær.

Hva med formueskatten?

Den formuende aksjonæren må også ta hensyn til om en ekstra utbytteutdeling på tampen av året vil medføre økt formuesskatt. Formuesskatteverdien av aksjene for skatteåret 2016 fastsettes normalt på grunnlag av selskapets skattemessige formue den 1. januar 2016, og omfatter opptjent egenkapital på dette tidspunktet.

Dersom denne egenkapitalen utdeles som ekstraordinært utbytte før nyttår, vil utbyttet øke aksjonærens formuesskatteposisjon pr 31. desember. Beløpet vil da bli gjenstand for dobbel formuesskatt. Formuesskatten er i år på 0,85 prosent og spiser opp store deler av utbytteskattebesparelsen på 1,01 prosent.

Unngå dobbeltbeskatning av formue

Det er imidlertid mulig å planlegge seg rundt denne dobbeltbeskatningen av formue. Etter skatteloven skal man ikke ta med utbytte av aksje som skattepliktig formue så lenge kravet ikke er forfalt til betaling. Dersom den ekstraordinære generalforsamlingen vedtar at utbetalingen først skal skje i januar 2017, vil aksjonæren slippe dobbel skatt.

Om man unngår den ekstra formuesskatten, blir skattebesparelsen ved å ta ut ekstraordinært utbytte 1,01 prosent. Dersom utbytteskatten går videre opp i 2018 vil besparelsen være nesten 2 prosent.

Vurder ekstraordinært utbytte eller lån i høst

Vårt råd er at aksjonærene nøye overveier om man skal ta ut ekstraordinært utbytte eller lån i høst. Dersom aksjonæren ikke har spesielt behov for å ta ut midler til privat forbruk eller investeringer, må det vurderes om det lønner seg å utløse utbyttebeskatningen allerede nå, fremfor å vente til behovet melder seg.

 

Det er viktig å holde seg oppdatert over de ulike lover og regler som gjelder for drift av et virksomhet. Under Regelverk på bloggen vår finner du de nyeste innlegg som er relevante for små bedrifter.

 

Av advokat Martin Wikborg – Skatt – Visma Advokater.

Visma Advokater er et forretningsjuridisk advokatfirma som bistår både næringsdrivende og privatpersoner. Vi leverer juridiske tjenester, både internt i Visma-konsernet og til deres kunder - samt til eksterne klienter. Visma Advokater har kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale.
Kontakt Visma: