Det er ikke alltid like lett å stadfeste om man driver virksomhet i skatterettslig forstand.

Driver du skattepliktig virksomhet?

Driver du skattepliktig virksomhet? Det er ikke alltid like lett å stadfeste om man driver virksomhet i skatterettslig forstand. Ved noen selskapstyper er dette opplagt, mens for den eller de som driver i liten skala, kan det være vanskelig å skille mellom hobby og virksomhet. I enkelte tilfeller kan det også være vanskelig å vite om man driver egen virksomhet eller skal regnes som lønnstaker.

 

Hobby eller virksomhet?

Skattelovgivningen inneholder ingen særskilte regler for når en aktivitet skal klassifiseres som virksomhet. Vilkårene for å anse en inntektsgivende aktivitet som virksomhet er utviklet gjennom rettspraksis.

Vilkårene er at aktiviteten:

  • tar sikte på å ha en viss varighet
  • har et visst omfang
  • er egnet til å gi overskudd på sikt, og
  • drives for skattyters regning og risiko

Ved vurderingen må det foretas en konkret helhetsvurdering av hvert enkelt tilfelle. Vilkårene er kumulative, det vil si at de alle må være oppfylt. Man kan derfor drive en aktivitet over lengre tid, med et visst omfang uten at dette anses som virksomhet på grunn av at aktiviteten er lite egnet til å gi overskudd på sikt.

 

En viss varighet og ett visst omfang

Ved stort økonomisk omfang stilles det mindre strenge krav til aktivitetens varighet, og vice versa. Det finnes blant annet en dom hvor en hesteforening som drev hesteveddeløp, ble ansett for å drive virksomhet på bakgrunn av to løpsdagers nettoutbytte.

 

Objektivt egnet til å gå med overskudd på sikt

Om aktiviteten er egnet til å gå med overskudd på sikt, fastslås etter en objektiv vurdering. Hva den enkelte eier hevder eller mener selv, er irrelevant. Vurderingen beror på en avveiing av påregnelige utgifter og inntekter.

Ofte vil man i en oppstartfase ha større utgifter enn inntekter. Dette i seg selv utelukker ikke at man driver virksomhet. Her må man blant annet vurdere «egnetheten» og se på forretningsplaner og formålet med virksomheten. Et typisk eksempel på en aktivitet som kan gå flere år uten overskudd, men som likevel anses som virksomhet, er skogsdrift.

 

Drives for skattyter regning og risiko

For «egen regning» betyr at man selv må dekke kostnadene i forbindelse med virksomheten. Med «egen risiko» forstås at man selv har ansvar for eventuell kontraktsmessig oppfyllelse, og at man selv har ansvar for å dekke et eventuelt underskudd.

 

 

Virksomheter som er fritatt fra skatt – «ikke erverv til formål»

Noen virksomheter kan være fritatt for skatt til tross for at alle kriteriene ovenfor tilstede. En særskilt unntaksregel i skattelovens § 2-32 sier at en institusjon eller organisasjon som «ikke har erverv til formål», på visse vilkår, kan fritas for skatt.

Formålsvurderingen beror på en konkret helhetsvurdering hvor alle aktiviteter som institusjonen driver er relevante. I rettspraksis er det utarbeidet tre hovedmomenter som det særlig skal legges vekt på:

  1. Det vedtektsbestemte formål
  2. Den faktiske virksomheten som utøves
  3. Institusjonens oppbygging

Om selskapets vedtektsbestemte formål utelukker et økonomisk formål, vil dette tale sterkt for skattefrihet. Men det har liten nytte for seg om ikke også dette etterleves ved den faktiske virksomheten.

Denne unntaksregelen er mer praktisk for foreninger enn for aksjeselskap. I et aksjeselskap er formålet i hovedsak å gi økonomisk gevinst for aksjonærene.

Utenom de tre hovedmomentene er det videre utarbeidet en rekke støttemomenter, som brukes i den grad det er nødvendig. Et av støttemomentene er om virksomheten har et «ideelt formål». Dette vil som oftest være tilfelle hvor formålet ivaretar allmenhetens interesser eller tilgodeser fritidsinteresser som sport, idrett og friluftsliv.

 

Virksomhet eller arbeidsinntekt?

Skillet mellom virksomhet og arbeidsinntekt avhenger av om aktiviteten drives for skattyters regning og risiko. Om aktiviteten ikke drives for skattyters regning og risiko, vil inntekten som kommer fra aktiviteten være arbeidsinntekt.

I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å konstatere hva som er det reelle forholdet. Følgende momenter vil etter omstendighetene trekke i retning av virksomhet:

  • skattyter står ansvarlig overfor oppdragsgiveren for arbeidsresultatet, slik at han har reklamasjonsansvar
  • skattyter har flere oppdragsgivere samtidig eller etter hverandre
  • oppdragsgiver dekker ikke skattyters kostnader i tillegg til godtgjørelsen for selve arbeidet
  • skattyter holder materialer mv.
  • skattyter har egne driftsmidler
  • skattyter har egne ansatte
  • oppdraget omfatter bare et bestemt arbeid
  • skattyter har ikke krav på flere oppdrag fra oppdragsgiver
  • skattyter har ikke krav på vederlag etter at oppdraget er avsluttet
  • skattyter har rett til å stille med andre enn seg selv personlig
  • skattyter har eget kontor/produksjonslokaler mv.
  • oppdragsgiver har ikke faglig instruksjonsmyndighet over hvorledes oppdraget skal utføres
  • oppdragsgiver har ikke administrativ instruksjonsmyndighet over hvorledes oppdraget skal utføres

Oppregningen er ikke uttømmende og momentene vi kunne ha ulik vekt i forskjellige tilfeller. Også her må det foretas en konkret helhetlig vurdering.

 

Hva gjør du om du er i tvil om du driver skattepliktig virksomhet?

Er du i tvil om det foreligger virksomhet, bør du ta kontakt med Skatteetaten. På denne måten slipper du risiko for tilleggsskatt dersom Skatteetaten selv skulle konkludere med at det drives virksomhet.

Er du i tvil om du kan komme inn under skattefritaket etter skatteloven § 2-32, er det også her mulig å sende en søknad til Skatteetaten for avklaring.

 

Av advokatfullmektig Torbjørn Wiken – Skatt – Visma Advokater

 

 

Det er viktig å holde seg oppdatert over de ulike lover og regler som gjelder for drift av et virksomhet. Under Regelverk på bloggen vår finner du de nyeste innlegg som er relevante for små bedrifter.

Visma Advokater er et forretningsjuridisk advokatfirma som bistår både næringsdrivende og privatpersoner. Vi leverer juridiske tjenester, både internt i Visma-konsernet og til deres kunder - samt til eksterne klienter. Visma Advokater har kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale.
Kontakt Visma: