Marthe Aspelund
Bærekraftsrapportering for bedrifter
Bærekraftsrapportering kan ikke lenger unngås. Slik kommer bedriften din i gang.

Din første bærekraftsrapport

Fellesnevneren for tilsynelatende kompliserte begrep som ESG (Environmental, Social and Governance), CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) og EU-taksonomien, er at de er rammeverk og verktøy. Verktøy som skal hjelpe deg med å finne ut av hva du kan bærekraftsrapportere på. 

Så la oss ikke henge oss for mye opp i teknikaliteter, men heller se på hvordan du kommer i gang med bærekraftsrapportering i bedriften din.

Les mer: Hva er ESG?

Les mer: Hva er bærekraftsrapportering?

1. Finn de rette menneskene og snakk sammen om bedriftens motivasjon for bærekraftsrapportering

Bærekraftsrapportering er ikke soloarbeid. Flere i bedriften skal involveres. Begynn med å forankre arbeidet i styret og i ledelsen. Det signaliserer at bærekraft både er reelt og viktig for bedriften. Kommunikasjonen blir også lettere å opprettholde internt ved at både utgangspunkt og mål for bærekraftsarbeidet deres vil være samstemt fra begynnelsen. Dere må fortsette å holde kommunikasjonsflyten gående jevnlig mellom ledelsen og gruppen som settes til å jobbe med rapporteringen. De som settes på denne oppgaven med å bærekraftsrapportere, bør være over gjennomsnittlig opptatt av bærekraftsarbeid. De bør også jobbe i ulike avdelinger for å få viktige perspektiv fra hele bedriften inn i rapporten. Det er viktig å gi gruppen god tid. Bærekraft er ikke lenger tomme ord som lar bedrifter vaske seg grønne. 

Rapporteringen er en transparent målsetting og viser til aktiviteter som dere faktisk skal jobbe med, og resultater som dere skal fortsette å rapportere på i årene som kommer.

2. Fortsett med samtaler og en fremdriftsplan

Lag en god oversikt over start og slutt på rapporteringen. Da blir det lettere å følge opp og lettere å jobbe mot målene.

  • Planlegg faste ukentlige statusmøter slik at dere kontinuerlig har oversikt over hvordan det står til med datainnhenting og innholdsproduksjonen.
  • Planlegg også faste statusmøter med styret og ledergruppen slik at dere med ansvaret for bærekraftsrapporteringen gir innsyn i prosessen og samtidig formidler hva dere behøver fra dem for å komme videre.
  • Når fremdriftsplan for å holde bærekraftsrapporteringen i gang er satt, kan dere begynne med et oppstartsmøte hvor alle er involvert slik at dere kan sette klare forventninger til bærekraftsarbeidet. Det vil hjelpe dere å ha et klart mål og noe å gå tilbake på for å se om dere er på rett vei.

3. Vesentlighetsanalyse for bærekraftsrapporteringen, økonomisk bærekraft og bærekraft for sosiale forhold

Når en fremdriftsplan er klar, er det lurt å lage en vesentlighetsanalyse. Det er en analyse som viser hvordan bedriften din har en vesentlig påvirkning på økonomiske, sosiale og miljømessige forhold. Den hjelper dere også med å se hvor viktig de ulike temaene er for interne og eksterne interessenter. Analysen bidrar på mange måter til at dere hever blikket og ser egen bedrift med øyne utenfra. 

  1. Begynn med å finne ut av hvem som er bedriftens viktigste interessenter.
  2. Finn ut hva som er viktig for interessentene.
  3. Se hvordan bedriften påvirker økonomiske, miljømessige og sosiale forhold gjennom hele verdikjeden.
  4. Deretter kan dere rangere hvilke punkter dere vil jobbe mer med basert på både interessentenes prioriteringer og hvilken bærekraftig utvikling dere ser at det er realistisk at bedriften kan bidra med.

Les mer: Så enkelt kan du rapportere på likestilling.

4.Velg standard og rammeverk for bærekraftsrapporteringen

Takket være vesentlighetsanalysen vet dere nå hva dere skal fokusere på i bærekraftsrapporten. Da er dere klare for å bestemme dere for hvilket rammeverk dere skal bruke.

GRI (Global Reporting Initiative) er et av de mest kjente. BDO råder bedrifter til å bruke GRI fordi du får definert mange temaspesifikke standarder innenfor både klima, miljø, sosiale forhold og økonomi.

Hvis dere vil sjekke ut flere, finnes blant annet disse:

  • NSRS (Nordic Sustainability Reporting Standards)
  • TCFD (Task Force on Climate-related Financial Disclosures)
  • Greenhouse Gas Protocol
  • Value Reporting Foundation SASB standard
  • Science Based Targets
  • UN Global Compact 

5. La datainnsamlingen begynne!

Alt er tilrettelagt for at dere kan begynne å samle inn den dataen dere har. Og det er nå dere kommer til å legge merke til at det er en fordel at gruppen som jobber med bærekraftsrapporteringen består av folk fra ulike avdelinger. Da får dere nemlig enkelt oversikt over data som for eksempel økonomiske resultater, personaldata og ulike klima- og miljøhandlinger. 

Kvaliteten på dataene dere henter ut avhenger av hvilket system dere jobber med. Hvis dere ikke har mulighet til få tak i data på ett av temaene dere skal avdekke, bør dere allikevel skrive deres mål tilknyttet temaet i rapporten. Da får dere mulighet til å jobbe videre med temaet og hente ut data ved neste rapport hvis bedriften har investert i et bedre system innen den tid.

6. Å skrive bærekraftsrapporten

Nå vet dere hvilke temaer dere skal rapportere på og hvilke rammer de skal rapporteres ut i fra. Nå kan selve skrivingen av rapporten begynne. 

Jobb sammen i et dokument slik at dere kan bygge en disposisjon for rapporten. Det er ingen skam å kikke på andre bedrifters disposisjoner for å hente inspirasjon. 

Få oversikt over klare kapitler som deler opp de ulike temaene som for eksempel «Våre ansatte og vårt arbeidsmiljø», «Etisk forretningsdrift» og «Klima og miljø». Du kan med fordel være kort og presis. Ikke gå rundt grøten. Her er det snakk om å gjøre klart hva dere skal rapportere på og konkret hva dere har gjort for å jobbe med de ulike målene. Ikke gå i fellen og tro at du må skrive på en akademisk og tung måte for å bli tatt seriøst. Enkelt språk som alle kan forstå er alltid det beste, og lurendreierier med pompøse begrep uten mening blir lett gjennomskuet.

7. Design bærekraftsrapporten

Grafisk design er et eget fag. Bestem dere tidlig for hvem som skal ta seg av denne viktige delen av bærekraftsrapporteringen. Har dere kompetansen internt eller må dere bruke en ekstern ressurs? 

Bli enige slik at dere vet at denne personen er klar for å ta i mot innholdet deres når det er ferdigstilt. Snakk med vedkommende og spør hva personen trenger fra dere, og hvordan korrektur vil fungere i siste runde slik at arbeidet ikke stagnerer her. Klargjør forventninger tidlig slik at det ikke blir misforståelser og for mye frem og tilbake. Sett av god tid. Det tar nemlig tid å utarbeide en god grafikk.

8. Kvalitetssikring og publisering

Styret og ledelsen skal lese gjennom rapporten. Dere burde også engasjere en ekstern revisor som sjekker at kvaliteten er der den skal være.

Når alle har godkjent, er dere endelig klare. Deres første bærekraftsrapport er i boks og er klar for å bli delt både internt og eksternt. Vær stolt uansett hvor lite dere har avdekket at dere kan handle på akkurat nå. Dette er deres første bærekraftsrapport og et godt utgangspunkt for grunnleggende kartlegging av hvordan det står til med bærekraftige tiltak i bedriften og hvordan dere skal jobbe fremover. Det handler tross alt om endring og utvikling i bedriften. Når alle i bedriften får innsikt, skaper det engasjement og et bilde av en bedrift som har realistiske og målrettede ambisjoner.

Fortsatt usikker på hva bærekraftsrapportering er? Få det enkelt forklart her.

Faktaboks: 

  • ESG er en forkortelse for Environmental, Social and Governance. På norsk oversettes det til Miljø- , Sosiale- og Forretningsetiske forhold. ESG måler hvordan bedriften påvirker miljømessige og samfunnsmessige sider av investeringer og drift.
  • EU-taksonomien er et påbud som krever at bedriften din skal være transparente når det kommer til bærekraft. Taksonomien skal bidra til å synliggjøre om bedriftens økonomiske aktiviteter er bærekraftige ut i fra EUs definerte miljømål. Den vil også bidra til å fjerne muligheten for å grønnvaske seg, altså feilaktig fremstille bedriften som bærekraftig med tomme ord.
  • CSRD er forkortelse for Corporate Sustainability Reporting Directive, og formelt sett er det en endring av EUs regnskapsdirektiv om blant annet ikke-finansiell rapportering, som inngår i den norske regnskapsloven, der det er pålagt å rapportere om samfunnsansvar.

Kilder: Rapport, BDO, Ledernytt, Deloitte, NHO