Fem prioriteringer for IKT-politikken fremover:
- Brukeren i sentrum
- IKT som innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet
- Styrket digital kompetanse og deltakelse
- Effektiv digitalisering av offentlig sektor
- Personvern og informasjonssikkerhet
Vi kan ikke velge bort omstilling hevder den nye direktøren for Difi, Steffen Sutorius. Nedgang i oljenæringen og den økende eldrebølgen krever omstilling. Difi er enig med Sanner i at digitaliseringen av Norge ikke går raskt nok, og at vi på enkelte områder har negativ utvikling. Vi scorer lavere en enn rekke land i Europa når det gjelder digitalisering av offentlige tjenester, kun halvparten mener at offentlige selvbetjeningsløsninger er gode og det er synkende tilfredshet.
Brukerorientering
Våren 2016 gjennomførte Difi en vurdering av kvaliteten på i overkant av 60 digitale tjenester fra stat og kommune. Kvalitetsvurderingene viser at det er mye å hente innen brukskvalitet på offentlige digitale tjenester. Offentlige virksomheter klarer ikke å innfri innbyggernes økte forventinger til brukeropplevelse. Det er spesielt følgende fire forhold som påvirker brukeropplevelsen:
- enkel navigasjon til tjenestene
- språk
- mobiltilpassing
- innsending og kvittering
Undersøkelsen viser at nesten hver tredje tjeneste har mangler når det gjelder både intern navigasjon og internt søk. I tillegg blir det fortsatt brukt mye vanskelig språk i offentlige tjenester. Bare elleve av de testede tjenestene får full pott på kriteriet om tilpassing til mobile enheter. I tillegg blir brukerne ofte usikre på om de har fullført tjenesten. Nesten 40 prosent av de testede tjenestene hadde en innsendingsknapp som ikke ga et tydelig signal om at oppgaveløsningen var ferdig.
Fellesløsninger
Offentlig sektor har etablert en rekke åpne, gjenbrukbare løsninger som dekker typiske behov på digitaliseringsfeltet, slik som innlogging, autentisering, registre, osv. Ved å ta i bruk de nasjonale felleskomponentene kan hver virksomhet rette oppmerksomheten mot sine faglige utfordringer, heller enn å bruke tid og krefter på å utvikle funksjonalitet andre etater allerede har laget. Bruken av felleskomponentene er god, og stigende. Samtidig videreutvikles eksisterende felleskomponenter og –løsninger. I «Digital agenda» trekkes fellesløsninger frem som et viktig effektiviseringstiltak for å dekke behov på tvers av offentlig sektor. Vi ser også at samordning av arbeidet med IKT-løsninger i helse- og omsorgssektoren styrkes. Det nyetablerte e-helsedirektoratet deltar i et nasjonalt e-helsestyre, som skal prioritere digitaliseringstiltak i helsesektoren. Samtidig som vi ser et økende behov for bedre samordning mellom stat og kommune i digitaliseringsarbeidet. I Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering av kommunale tjenester svarer kun 8 prosent av kommunene at de er helt eller delvis enig i at stat og kommune har et godt samarbeid om å skape helhetlige digitale tjenester.
Eksisterende felleskomponenter står godt. Statistikk fra Altinn og ID-porten viser fortsatt god bruk av løsningene. Oppslutningen om digital postkasse til innbygger økte ved årsskiftet og inn i 2016, og våren 2016 ble en ny nasjonal fellesløsning satt i produksjon. Dette er en e-signeringsløsning som dekker behov for signering av dokument elektronisk. Tjenesten sørger for sikker og effektiv håndtering av dokument som krever signering av innbygger.
Nye nasjonale fellesløsninger er også i utvikling. Folkeregisteret er sentralt for at personrelatert saksbehandling blir effektivt håndtert med korrekte og oppdaterte personopplysninger. Regjeringen har i 2016 bevilget penger til modernisering av Folkeregisteret for å møte de nye utfordringene som har oppstått siden den gangen registeret ble opprettet.
Offentlige tjenester
Offentlige virksomheter utnytter ikke i tilstrekkelig grad de mulighetene digitaliseringen gir. Difis undersøkelse Kvalitet på nett 2016 viser at det er en tilnærmet ingen utvikling av de eksisterende digitale tjenestene. Overordnet ser vi et stort strekk i feltet, der et digitalt modent mindretall blir stadig bedre mens en stor gruppe ligger langt bak.
Difi har gjennomført kartlegginger av status for digitalisering av tjenester i staten. Hovedinntrykket fra kartleggingene er at mange statlige virksomheter ikke har digitalisert sine tjenester. Dette suppleres av resultater fra SSBs undersøkelse «Bruk av IKT i staten 2015» som viser at mange statlige virksomheter ikke har digitale tjenester i det hele tatt. I kategorien «enkel individuell tjeneste» oppgir eksempelvis 32 prosent av statlige virksomheter at de ikke har denne type tjenester.
Kun 27 prosent av tjenestene som innbyggerne må søke på var tilgjengelige på nett. Det er spesielt innen området helse og velferd at kommunene mangler digitale tjenester.
Ser vi på staten viser «Medarbeiderundersøkelsen 2016» at det er nødvendig å øke kompetansen og bevisstheten om digitalisering både på medarbeider- og ledernivå. Under halvparten, 48 prosent, mener at virksomheten utnytter potensialet som ligger i digitale løsninger.
Visma Consulting har lang erfaring med å lede og bidra inn i offentlige digitaliseringsprosjekter.
Har du behov for prosjektledere, interaksjonsdesignere, arkitekter, utviklere eller testere?
Vi kan hjelpe deg!
