Pass på at du ikke starter med for lav aksjekapital

Det er blitt enklere for aksjeselskapene, men pass på fareneAltfor mange starter med for lav aksjekapital. For de aller fleste er minimumskapitalen på 30 000 kroner langt fra nok.

Konkurstall skyter i været

I år har vi sett at konkurstallene har skutt i været igjen. Brønnøysundregistrene har vært forsiktige med å antyde hva som er årsakene, men én av dem kan være at nystartede aksjeselskaper har undervurdert kapitalbehovet.

1. januar 2012 ble kravet til laveste aksjekapital satt ned fra 100 000 til 30 000 kroner, og nå kan du attpåtil bruke av de 30 000 kronene til å betale stiftelsesomkostningene.

Alle som har stiftet og startet AS, vet at en netto på i overkant av 20 000 kroner etter stiftelsesomkostninger ikke varer særlig lenge.

Fortsatt krav til forsvarlig egenkapital

Hvis du starter med så lav aksjekapital, er du avhengig av

  • Umiddelbar omsetning/inntjening, eller
  • At du har annen type kapital i bakhånd (for eksempel lån).

Selv om «inngangsbilletten» til aksjeselskap nå er blitt billigere, står fortsatt en del krav fast, blant annet dette:

Aksjeloven stiller fortsatt krav om at egenkapitalen i selskapet er forsvarlig ut fra omfang og risiko.

Hvis du starter med en egenkapital på et absolutt minimum, er derfor faren stor for at selskapet går over ende før det kommer ordentlig i gang.

Flere endringer

Reduksjonen av aksjekapitalkravet var en tydelig endring, men sommeren 2013 kom det enda flere endringer.

Selv om aksjeloven fortsatt er mest tilpasset de store aksjeselskapene, er det nå blitt lettere for de aller minste.

Her er noen av de viktigste endringene:

  • Bare krav om åpningsbalanse når aksjeinnskuddet gjøres opp med tingsinnskudd.
  • Overkursfond fjernes, og midler som i dag er på overkursfondet blir fri egenkapital.
  • Alle AS kan ha styre med kun en person og det er ikke lenger krav om varamedlemmer til styret.
  • Ikke krav om daglig leder, uavhengig av størrelsen på selskapets aksjekapital.
  • Lengste mulige frist for bruk av fullmakt til kjøp av egne aksjer utvides fra 18 til 24 måneder.
  • Ikke lenger noen tilfeller hvor selskapet må sende melding til Foretaksregisteret når selskapet skal dele ut utbytte eller gi konsernbidrag.
  • Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til å dele ut utbytte. Fullmakten må meldes til Foretaksregisteret.
  • Nye regler for hvordan generalforsamlingen i selskapet kan avholdes.
  • Færre krav til innholdet i vedtektene.

Ville NUF-ene til livs

Myndighetene ga i forkant av reduksjonen av kravet til aksjekapital uttrykk for at de ønsket å bremse veksten av NUF (norskregistrerte utenlandske foretak). Nærmere bestemt gjelder dette de som startes av nordmenn i Norge, der «hovedkontoret» ligger i for eksempel England, og filialen i Norge.

Ett av virkemidlene var nettopp å sette ned kravet til aksjekapital for norske aksjeselskaper. Dette var en vellykket strategi fra myndighetenes side, for antall nye NUF er sterkt redusert det siste året.

Sammen med bortfallet av revisjonsplikten og forenklingene som kom sommeren 2013, har dette gjort at flere nå velger aksjeselskap framfor NUF og ENK.

Av Pål Stavrum – Miniforetak.no

 

Michelle Diebels-Larsen jobber som Content Marketing Manager med innhold i digitale kanaler. Hun har en M.Sc i Communication Science (Nederland) og har jobbet i mange år med marketing og kommunikasjon.
Kontakt Michelle: