dagbøter i standardkontrakter

Dagbøter i standardkontrakter for IKT-utvikling

Det finnes en rekke standardavtaler for utvikling av IT-systemer. I dette innlegget ser jeg på bestemmelser og ulikheter knyttet til dagbøter i to kontrakter beregnet på smidig utvikling: SSA-S fra Difi og PS2000 Smidig fra Dataforeningen. I tillegg trekkes Avtale om Systemutvikling (heretter kalt IKT-S) fra IKT-Norge inn for sammenlikning.

Dagbot, eller konvensjonalbot, kan oppfattes som en «standardisert forsinkelseserstatning», og er i motsetning til ordinære erstatningskrav «ikke betinget av at kreditor faktisk er påført et tap» (Hagstrøm, s 652). Tre forhold vil påvirke botens omfang: Hvilken prosentsats som skal benyttes, av hvilket beløp det skal beregnes bot fra, og i hvor lang tidsperiode boten skal løpe.

Dagbøter som sanksjon må i utgangspunktet være avtalefestet, og alle de tre standardkontraktene inneholder bestemmelser om dagbøter ved forsinkelse i leveransen.

Det er også vanlig at standardkontrakter for systemutvikling gir «kunden rett til å heve kontrakten dersom leveransen ikke er fullført ved utløpet av konvensjonalbotperioden» (Føyen, s. 475), da en slik forsinkelse gjerne anses som et vesentlig mislighold.

Utløsende vilkår for dagbot

SSA-S punkt 11.5.2 angir vilkår knyttet til dagbøter: «Blir ikke avtalt tidspunkt for Overlevering, eller annen frist som partene i bilag 4 har knyttet dagbøter til overholdt […] foreligger en forsinkelse fra Leverandørens side som gir grunnlag for dagbot.»

PS2000 punkt 6.1.1.1 har følgende klausul: «Ved forsinkelse i forhold til en av Hovedmilepælene eller andre dagbotsanksjonerte Milepæler, skal det per kalenderdag beregnes en dagbot i form av en i Bilag D avtalt prosentsats av Målprisen.»

IKT-S punkt 14.2.2 inneholder vilkår for dagbot: «Ved forsinkelse etter pkt. a, kan Kunden kreve at Leverandøren skal betale en konvensjonalbot med tidsramme som angitt i BILAG 7.»

Dagbøter underveis i leveransen

Alle avtalene henviser til bilag for å spesifisere rekkevidden av dagbøter nærmere. Både PS2000 og SSA-S er i utgangspunktet beregnet på iterative leveranser, bestående av flere delleveranser. Begge avtalene åpner derfor for dagbøter underveis i leveransen, hvor det i bilag skal spesifiseres hvilke frister eller milepæler som skal være gjenstand for dagbot ved forsinkelse. Det innebærer at dagbøter kan begynne å løpe mens leveransen fremdeles er under utvikling, før totalleveransen skal være ferdigstilt. For IKT-S, som i utgangspunktet ikke er beregnet på iterative leveranser, gjelder Godkjenningsdag som utgangspunkt for eventuelle dagbøter, jf. IKT-S punkt 14.2.2 a.

Krav om dagbot

I IKT-S kan kunden kreve at leverandøren skal betale konvensjonalbot, slik at det er opp til kunden å faktisk iverksette sanksjonen. Dettte er en annen løsning enn i SSA-S og PS2000. I SSA-S er vilkåret at dagbot påløper automatisk, jf punkt 11.5.2. Kunde behøver altså ikke foreta seg noe utover det å faktisk reklamere på forsinkelsen for å kunne innkreve dagbøter. I PS2000 spesifiseres det ikke hvorvidt kunde aktivt må kreve dagbot, eller om det påløper automatisk. Ut fra ordlyden «skal … beregnes» synes løsningen å være at dagbot automatisk påløper. Det gir også liten praktisk mening at den skal beregnes, uten å måtte betales. Likevel er løsningen her usikker. Reklamasjon på forsinkelse må i alle tilfelle foreligge.

Dagbotens omfang

SSA-S har utførlige vilkår for beregning av dagbot. Det skilles mellom om leveransen skal overleveres og produksjonssettes samtidig, eller om den består av delleveranser som hver for seg skal overleveres og produksjonssettes. I det første tilfellet skal dagbotsatsen jf punkt 11.5.2 være:

«0,15 prosent av Estimert Totalkost ekskl. merverdiavgift for hver kalenderdag forsinkelsen varer, men begrenset til maksimalt 100 (hundre) kalenderdager.»

Der leveransen består av flere delleveranser, så skal dagbot beregnes som

«0,15 % av verdien av den enkelte Delleveranse ekskl. merverdiavgift for hver dag forsinkelsen varer, men begrenset til maksimalt 100 (hundre) kalenderdager.»

For varianten med delleveranser så vil det kunne påløpe vesentlig flere dager med bøter totalt sett, men størrelsen vil være tilsvarende mindre. Partene må da kunne beregne en konkret verdi av den delleveransen som utløser dagbot.

PS2000 har også en begrensning på 100 dager med dagbot, jf punkt 6.1.1.1:

«Leverandøren kan ikke belastes dagbot for mer enn en samlet periode på 100 kalenderdager.»

Spørsmålet er om dette gjelder 100 dager for hver dagbotbelagte milepæl, eller for leveransen totalt sett. Størrelsen på dagbot skal beregnes som en prosentsats av Målprisen, i motsetning til SSA-S som beregner delleveransens verdi isolert. Målpris er en metode for å beregne leverandørens vederlag, som ikke er gjenstand for nærmere utdyping her. Dersom det skal være mulig med 100 dagers bot for hver milepæl vil det samlede beløp kunne bli meget høyt. Både dette og ordlyden, med bruken av ordet «samlet», taler for at det er maksimalt 100 dager med dagbøter for hele leveransen sett under ett.

Tidsrammen for bot i IKT-S skal angis i bilag 7, og det foreligger heller ikke noe standard omfang for boten, slik at dette er noe partene må utforme i sin helhet. Dersom dette ikke gjøres er det tvilsomt om det faktisk kan kreves dagbot, da det i så tilfelle mangler ordlyd både for botens tidsperiode og størrelse: «Dersom det er avtalt at leverandøren skal svare konvensjonalbot ved forsinket levering uten at beregningsregler for konvensjonalbot er fastsatt i avtalen […], må det normalt forstås slik at det ikke skal gjelde noen konvensjonalbot.» (Føyen, s. 472).

Lemping av dagbot

Dagbøtene kan reduseres eller falle helt bort, på visse vilkår. SSA-S har følgende lempingsklausul i dagbotvilkårene, jf punkt 11.5.2:

«Hvis bare en del av den avtalte ytelsen er forsinket, kan Leverandøren kreve en nedsettelse av dagboten som står i forhold til Kundens mulighet til å nyttiggjøre seg den del av ytelsen som er levert.»

Dette vilkåret innebærer at det er opp til leverandøren å kreve nedesettelse, noe som er naturlig når dagbot i utgangspunktet iverksettes automatisk. Nedsettelsen skal stå i forhold til kundens nytteverdi, slik at denne må beregnes. Dagboten vil da fortsatt gjelde, men med redusert beløp.

Som en alternativ variant gir PS2000 leverandøren i punkt 6.1.1.1 en mulighet til å «hente seg inn» for å unngå dagbot:

«Dersom Godkjenning kan finne sted til avtalt tid, bortfaller likevel Kundens rett til dagbot for forsinkelse i relasjon til de tidligere dagbotsanksjonerte Milepælene, med mindre Kunden kan sannsynliggjøre å ha lidt økonomisk tap som følge av slik tidligere forsinkelse. I et slikt tilfelle skal Leverandøren dekke Kundens tap tilknyttet den forsinkede Milepæl, oppad begrenset til dagbot for det aktuelle antall kalenderdager.»

Begrepet «Godkjenning» henviser her til hovedmilepælen der leveransen godkjennes av kunde, jf. punkt 3.5.2 i avtalen. Dersom denne overholdes uten forsinkelse, vil forsinkelser underveis som i utgangspunktet er dagbotsanksjonerte, likevel ikke utløse dagbot. Det gjøres unntak for forsinkelser som medfører økonomisk tap for kunden, og det er tilstrekkelig at tapet er sannsynliggjort. Erstatningen er i dette tilfellet begrenset til dagbotens størrelse.

For IKT-S er det, jf avtalens punkt 14.2.2 c), mulig å unngå dagbot dersom «begrensede deler av leveransen er forsinket, og at dette er uten betydning for løsning av vesentlige deler av Kundens oppgaver». Dette innebærer at dagbøtene faller helt bort, dersom vilkårene er oppfylt.

Heving i dagbotperioden

I følge Hagstrøm er det i utgangspunktet «ingen sammenheng mellom en rett til dagmulkt og hevningsbeføyelsen» (Hagstrøm, s. 652). Likevel er det gjerne avtalefestet begrensninger i hvilke andre sanksjoner som kan påberopes når det løper dagbøter. I SSA-S er dette eksplisitt nedfelt i punkt 11.5.2 om dagbøter: «Så lenge dagboten løper, kan Kunden ikke heve avtalen. […]».

I de andre kontraktene fremgår ikke dette like tydelig. I PS2000 lyder vilkåret i punkt 6.1.1.2 slik: «Når dagbotperioden har utløpt, har Kunden anledning til å heve Kontrakten …». Ordlyden i avtalen gir anledning til å heve avtalen etter utløp av dagbotperioden, men begrenser heller ikke hevingsrett mens dagbøtene løper. Og tilsvarende i IKT-S punkt 14.2.2 d): «Dersom leveransen ikke er fullført ved utløpet av konvensjonalbot-perioden, kan Kunden […] heve …».

Innebærer dette at avtaletekstene må forstås slik at hevingsrett automatisk inntreffer ved utløpet av dagbotperioden, eller er hevingsrett suspendert mens dagbøter påløper, også som følge av eventuelle andre mislighold? En løsning på dette skal ikke utledes her, men det er en problemstilling som kontraktspartene kan ha grunn til å avklare før kontraktsinngåelse.

Oppsummering av ulikheter

SSA-S og IKT-S skiller seg mest fra hverandre når det gjelder hvordan dagbøter påløper. SSA-S har en automatikk, mens IKT-S krever en konkret handling fra kundens side. For PS2000 er det noe mer uklart hvordan dagbotperioden starter. Kontraktsparter som benytter PS2000 kan derfor ha grunn til å definere klarere vilkår for hvordan dagbot faktisk begynner å løpe.

For SSA-S og PS2000, som baserer seg på delleveranser, så er det tilsynelatende noe ulikheter i hvordan dagbøtenes størrelse beregnes. Der SSA-S baserer seg på delleveransens verdi, går PS2000 på andel av målpris. I forhold til totalt antall dager for dagbot er det også ulikheter.

De tre kontraktene har noe ulike vilkår for reduksjon eller lemping av dagbøter. Der SSA-S åpner for å redusere beløpet, gir PS2000 mulighet til å hente inn forsinkelsen og unngå dagbot på den måten. I IKT-S må det gjøres en vesentlighetsvurdering, der dagbøter kan unngås for ubetydelige feil.

Når det gjelder eventuell heving mens dagbøter løper, så er dette eksplisitt hindret i SSA-S. PS2000, og IKT-S, inneholder en mindre klar ordlyd. Ved kontraktsinngåelse kan det altså være grunn til å avklare potensielle problemstillinger rundt dagbot og hevingsrett.

 

Har du behov for hjelp i dine utviklingsprosjekter?

Visma Consulting tilbyr rådgivning, systemutvikling og forvaltning av IT systemer

 

Kaare Kristian Lilleng er konsulent i Visma Consulting med testledelse som fagfelt. Han har arbeidet i IT-bransjen siden 2007, hovedsaklig med test og testledelse. I tillegg er han interessert i økonomi, jus og ledelse.
Connect with Kaare Kristian: