Beste fordeling: Lønn 203 000, resten næring

Skattemessig kan det i 2013 lønne seg å ha rundt 203 000 kroner som lønnsinntekt og resten som næringsinntekt. Minstefradraget i lønnsinntekt øker fra 38 til hele 40 prosent av bruttobeløpet.

Minstefradraget kan gi store utslag på skatteseddelen.

 

Både lønns- og næringsinntekt

Mange med forholdsvis vanlige inntekter har muligheten for å motta både lønns- og næringsinntekt. Her skal vi se litt på hvilken kombinasjoner som er den gunstigste – skattemessig sett.

Det finnes kjøreregler for når en inntekt skal være lønnsinntekt og når den skal være næringsinntekt. Det er ikke noe som mottakeren kan jonglere med etter forgodtbefinnende.

Er det snakk om utbetalinger fra en arbeids- eller oppdragsgiver, er det denne som har ansvaret for å foreta et forsvarlig skjønn: Er oppdraget utført i næring, eller av oppdragstaker som skal ha lønnshonorar?

Gjøres et typisk lønnsoppdrag om til utbetaling av næringsinntekt, medfører det at oppdragsgiveren unndrar seg sin plikt til å foreta forskuddstrekk i lønnshonoraret, og ikke minst: Unndrar seg pliktig arbeidsgiveravgift.

 

Lønnshonorar

Fordelen med lønnsinntekt er altså at det gis et saftig minstefradrag. Men har du kostnader i forbindelse med oppdraget eller oppdragene, er det samtidig normalt lite fradrag å få for disse kostnadene.

Fradragene «drukner» nemlig som regel i et minstefradrag som alle med lønnsinntekt automatisk har krav på å få. Og er fradragene så store at de overstiger minstefradraget – slik at du kan bruke «tvillingposten» Faktiske kostnader, er fradragseffekten totalt sett minimal.

 

Næringsinntekt

Det gis ikke minstefradrag eller lignende i næringsinntekt. Derimot gis det fullt fradrag for alle kostnadene i forbindelse med virksomheten, slik at det er netto overskudd som medfører beskatning.

Tips! Har du kostnader du selv må dekke, er altså gunstigste kombinasjon lønn som gir maksimalt minstefradrag, kombinert med næringsinntekt som gir reelt fradrag for kostnadene i næring.

 

Gunstigste kombinasjon i 2013

Har du forskjellige typer arbeid og virksomhet, kan det være en svært gunstig kombinasjon i 2013 å ha en lønnsinntekt på 203 250 kroner på den ene sida, da det gir maksimalt minstefradrag på 81 300 kroner, og å ha næringsinntekt med fradrag for næringskostnader på den andre sida.

I 2013 er minstefradraget i lønn på 40 prosent (økt fra 38 prosent i 2012 og 36 prosent i årene foran).

Også for den som har relativt lav lønnsinntekt (og som ikke har pensjon i tillegg), kan minstefradraget komme gunstig inn.

En lønnsinntekt på mellom 31 800 og 79 500 kroner gir 31 800 kroner i minstefradrag i 2013.

Lønnsinntekt under 31 800 kroner gir minstefradrag tilsvarende lønna. 20 000 kroner i samlet lønn gir minstefradrag på 20 000.

Merk! Det gjelder andre satser for pensjonsinntekt enn det gjør for lønnsinntekt.

 

Lav lønn i 2012

Er det snakk om noen få titusener i lønn i tillegg til næringsinntekt, lønner det seg altså å tjene iallfall 31 800 kroner i lønn – pluss personfradraget.

Personfradraget ser du ikke noe til i selvangivelsen. Det dukker opp først ved selve skatteberegningen.

Personfradraget gis i alminnelig inntekt, etter fradragene i selvangivelsen.

I skatteklasse 1 utgjør personfradraget 47 150 kroner i 2013. Du får med andre ord ikke økt skatt på alminnelig inntekt om du har en lønn på (31 800+47 150) 78 950 kroner.

Merk! Vi ser her bort fra trygdeavgiften for lønnstakere. Den kommer inn i bildet med 7,8 prosent på lønnsinntekt som overstiger 39 600 kroner, men med lavere prosent enn 7,8 så lenge inntekten ikke overstiger rundt 44 000 kroner.

 

Høyere lønn i 2013

Blir lønnsinntekten i 2013 høyere enn 78 950 kroner (eventuelt 126 100 kroner i skatteklasse 2 på grunn av dobbelt så høyt personfradrag), er ikke det noen katastrofe. Det blir 35,8 prosent skatt av det overskytende, opp til toppskatten som i 2013 starter med ni prosent fra og med en personinntekt på 509 600 kroner.

 

Kilde: Skattegoder til næringsdrivende

 

Michelle Diebels-Larsen jobber som Content Marketing Manager med innhold i digitale kanaler. Hun har en M.Sc i Communication Science (Nederland) og har jobbet i mange år med marketing og kommunikasjon.
Kontakt Michelle: