Hvordan påvirkes norske arbeidsplasser av teknorevolusjonen?

Begynnelsen på slutten for norske arbeidsplasser?

Det teknologiske paradigmeskiftet har banet veien for nye typer virksomheter. «Delingsøkonomien» har blitt et husvarmt begrep i diskusjoner om økonomi og teknologisk utvikling. Internett har muliggjort et sosioøkonomisk system basert på deling av menneskelige og fysiske ressurser. Enkeltindivider selger billigere varer og mer individuelle tjenester enn de etablerte virksomhetene. Det har i stadig større grad blitt mulig å leie ting istedenfor å eie.

Tidligere var gjennomsnittsalderen for et selskap på Fortune 500 på 55 år. I dag er den dramatisk lavere, og de siste 20 årene har den skrumpet inn med 43%. Flere anerkjente miljøer spår at så mange som 40 prosent av Fortune 500-selskapene vil være borte om 10 år. 40 prosent! Aldri har det vært mer fokus blant bedriftseiere og investorer på å henge med i utviklingen og finne konkurransefortrinn. Det dukker stadig opp nye selskaper som utfordrer det etablerte med helt nye tanker. Resultatet? Virksomhetens livssykluser blir kortere. Virksomheter dør – fordi de ikke evner eller takler å forandre seg. Hva skjer så med norske arbeidsplasser?

Kunstig intelligens vs. ekte mennesker

Robotiseringen blir av mange spådd som redningen for norsk industri, og det kan sikkert være riktig. Robotiseringen har pågått en stund i deler av industrien, men vi vil se mer. Globalt har bilindustrien har vært robotisert siden 1970-tallet. Da denne typen arbeidsplasser forsvant fra USA, var det med på å legge reallønnsveksten død.

Lønn og produktivitet

Ikke for å marginalisere industrien, men snart kommer robotisering av oppgaver som man ikke forbinder med tradisjonell industri eller produksjonslinjer. Når kunstig intelligens etter hvert blir lagt til gammeldags robotisering, vil dette ta av. 60 prosent av alle jobber i USA sies å være back office-jobber. Det vil si mennesker som utfører rutinemessige oppgaver etter ganske rigide regler – hvor inputen er stort sett lik fra gang til gang.

Regnskap: Teknologiske løsninger som forenkler

Et godt eksempel på dette er regnskap. En faktura fra en leverandør føres stort sett likt i regnskapet hver gang den dukker opp. Dersom inputen blir elektronisk (det er den allerede i ferd med å bli) kan man enkelt styre bokføringen likt hver gang. Med kunstig intelligens (AI) vil man i framtiden også kunne håndtere avvik. I Visma har vi lenge sett at dette vil komme. Derfor jobber vi med å utvikle gode løsninger som støtter oppunder denne utviklingen. Det gjør vi fordi teknologi er blitt allemannseie og de aller fleste kan ta den i bruk. Det gjelder også våre konkurrenter. Deler av den menneskeskapte, rutinemessige regnskapsproduksjonen er i ferd med å forsvinne.

Dette har vi sett før, spesielt innen bank- og finanssektoren. I det nettbank og bankkort ble allemannseie, var det ikke lenger nødvendig å opprettholde skranken i banken. DNB har tatt dette ett skritt videre og legger ned flere av sine filialer. De fleste av DNBs kunder foretrekker nemlig å være nettbaserte også i denne delen av kundeforholdet.

Også norske arbeidsplasser kapres av teknorevolusjonen

Guy Ryder, leder av Interational Labor Organisation, var en av foredragsholderne på årets NHO-konferanse. Ryder snakket mye om den fjerde industrirevolusjon. Han mener teknologi vil ha en massiv effekt. Ryders bekymring ligger i at forskjellen på den teknologiske revolusjon vi nå er inne – kontra de foregående industrielle revolusjonene – er at denne kommer til å radere bort et stort antall arbeidsplasser. Han har nok rett. Dessverre.

Vinnerne er de tilpasningsdyktige

Med erfaringer fra vår egen virksomhet, ser vi at det kreves en stor grad av endringskompetanse og -vilje for å møte den nye hverdagen. Som jeg nevnte innledningsvis: Overlevelsesraten for børsnoterte bedrifter i USA har sunket betraktelig. Hovedårsaken er at man ikke klarer å ta innover seg endring. Det interessante her er at selskaper som startes opp nå, eller som er i sterk vekst, er skrudd sammen annerledes. De er bygget for fart. Mer tradisjonelle selskaper (og de store) sliter med å tilvenne seg denne farten. Min vågale påstand er at vi vil se flere tradisjonelle selskaper gå under i tiden fremover. Det er nettopp det man kan lese av statistikken fra USA.

Utfordringen med endring er selvfølgelig at det er oss ansatte i selskapene som må endre oss. Det er vi som er selskapene, og det er vi som effektivt setter en stopper for – eller er pådrivere for – endring.

Insentivene burde i alle fall være klare: Det står om verdiskaping og fremtidige jobber.

Dette tror jeg om våre norske arbeidsplasser

Slipper vi unna denne gangen? Neppe! Oljebransjen er midt i en omstilling med ringvirkninger langt utenfor offshoremarkedet. I følge Rederiforbundet vil hver femte ansatt i rederiene være oppsagt eller permittert ved utgangen av 2016. Disse tapte arbeidsplassene har ingen ting med teknologi å gjøre, men snarere ren kostnadsomstilling. Som et av de kostnadsledende landene i Europa på arbeidskraft, finnes det knapt nok et land som burde satse mer på teknologi. Se hva Kongsberg har gjort sammen med Avinor. Ja, selvfølgelig vil noen arbeidsplasser gå tapt i tårnet på småflyplasser rundt om i landet, men desto flere arbeidsplasser skapes hos de som utvikler, selger og implementerer teknologien. I tillegg kan mindre flyplasser opprettholdes og igjen skape muligheter for andre typer virksomheter. Hva med helseteknologi? Er det noe vi trenger her til lands, er det i alle fall teknologi som vil hjelpe til med å håndtere eldrebølgen som kommer.

Vi elsker å omtale oss selv som en kunnskapsnasjon. Teknologi, enten vi utvikler den selv eller kjøper den fra andre, kan også gi oss flere industriarbeidsplasser.

Vi kunne «flagge hjem» og beholde, og kanskje til og med skape mer, produksjonsindustri her til lands også.

I Norge har vi rammevilkårene og pengene til å satse mer på utvikling av teknologi. Kanskje er det en idé å opprette et teknologiens svar på Enova, som gir støtte til bedrifter som jobber med automatisering og ny teknologi? Og gjerne med et offensivt statlig investeringsorgan. Det finnes gode grunner til at noe av Norges Bank Investment Management sine penger kunne kanaliseres inn i norske teknologiselskaper.

Jo da, vi har mulighet for å skape arbeidsplasser i framtiden her til lands. Men jeg tror likevel at flere arbeidsplasser vil forsvinne enn de vi klarer å skape. I alle fall i de kommende 10-20 årene.

Mer lønnsom drift med regnskapsfører

Lars Melkvik er distriktssjef i region Midt-Nord. Han har sin kjernekompetanse innenfor ledelse, forretningsutvikling, salg/marked og teknologi.
Kontakt Lars: