Har a-melding gitt oss den effektivitetsgevinsten som var ønsket?

Ett år på vei med a-melding – hvordan har det gått?

Fra 01.01.2015 ble rapportering av lønns- og ansettelsesforhold til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå samlet i en månedlig a-melding. Dette kan du lese om i bloggen: A-meldingen erstatter fem skjemaer. Arbeidsgivers måte å rapportere lønn, pensjon og andre ytelser ble således endret. Formålet med den nye ordning var å forenkle rapporteringsplikten for arbeidsgivere til det offentlige. Antall rapporter ble redusert fra 5 forskjellige rapporter, til en felles a-meldingsrapport. Det ble sagt at dette ville føre til tidsbesparelser både for den enkelte arbeidsgiver samt det offentlige.

 

Har a-melding gitt oss den effektivitetsgevinsten som var ønsket?

Gjennom a-ordningen kan samlet opplysningsplikt til flere etater rapporteres i en felles melding og til felles frister. Det er også gjort et betydelig arbeid med samordning av hvilke opplysninger etatene krever. Dette i seg selv har gitt en effektiviseringsgevinst.

Erfaring fra norske selskaper

Erfaringer fra kunder som har kjørt lønn for norske selskaper over lengre tid er at prosessen totalt sett har blitt enklere. Det er en felles rapportering for opplysninger som før var nødvendig å rapportere i forskjellige skjemaer. Videre fremheves det at det er raskere og enklere å rapportere skatt og arbeidsgiveravgift enn før.

Krav til data

A-meldingen har for de fleste bedrifter vært et krevende prosjekt, men slik er det ofte med nye systemer. Rapporteringen stiller høye krav til datakvalitet med hensyn til detaljer og har lav toleranse for avvik. For mange bedrifter har det vært behov for å hente inn flere opplysninger om de ansatte for å sikre at enhetsregisteret sitter på riktige opplysninger om selskapet, da systemet stiller krav til dette. Dette arbeidet har vært tidkrevende. Den positive effekten er at systemene nå er fullstendige og oversiktlige.

Tettere bånd mellom etaten og arbeidsgiver

Det nye systemet har gitt tettere bånd mellom etaten og arbeidsgiver. Dette viser seg klart i den tilbakemeldingen man får på innsendte opplysninger. Har du rapportert feil i a-meldingen, får du tilbakemelding om de feil som må rettes opp, og anledning til å rette opp straks. Videre oppsummerer tilbakemeldingen fra etaten innrapporterte beløp og betalingsopplysninger. Det er ikke lenger behov for a lage KID nummer selv, og muligheten for feilaktige innbetalinger er dermed redusert.

Lønns- og trekkoppgave

Da a-ordningen ble innført, skulle denne erstatte tidligere lønns- og trekkoppgave (RF 1015B) og årsoppgave for arbeidsgiveravgift (RF 1025B). Dette ville betydd en svært synlig tidsbesparelse for arbeidsgiver.

Selv om det ikke lenger er krav om å sende inn lønns- og trekkoppgave til myndighetene, plikter arbeidsgiver å gi inntektsmottakeren en årlig sammenstilling over innrapporterte opplysninger.
Dette erstatter den tidligere lønns- og trekkoppgaven og fristen er 1. februar. Det foreligger ingen regler om et bestemt skjema som skal benyttes, men i forskrift om sammenstilling til skattyter over opplysninger innrapportert etter a-opplysningsloven stilles krav til innhold.

Noe av tidsbesparelsen for arbeidsgiver, med fritak for levering av lønns- og trekkoppgave, faller dermed bort, ved at det innføres plikt om årlig sammenstilling til den enkelte ansatte. Imidlertid er det ikke nødvendig å sende denne til etatene, og det er heller ikke krav om innsendelse av årsoppgave for arbeidsgiveravgift.

For å sikre at rapportert beløp i a-melding er lik rapportert beløp i sammenstilling til skattyter, kan man i Altinn bestille en avstemmingsrapport som oppsummerer rapporterte opplysninger i a-melding(A06). Denne rapporten vil ha samme funksjon som den tidligere årsoppgave for arbeidsgiveravgift, og det er klart at dette vil spare tid for den enkelte arbeidsgiver.

172 000 a-meldinger i måneden

A-ordningen selv opplyser at de hver måned mottar a-melding fra ca. 172 000 opplysningspliktige, og antall unike opplysningspliktige øker fra måned til måned. Etatene bruker opplysningene aktivt, og opplysningene som kommer inn er aktuelle for hele samfunnet. Den endelige evalueringen av det første året med a-meldingen er ikke avsluttet, da siste melding hadde frist 5. januar 2016.

For de fleste norske selskaper er den nye a-ordningen, sett under ett, et forbedret og effektivisert system sammenlignet med tidligere ordninger.

Les også: A-ordningen – konskekvensene om du ikke leverer a-melding innen fristen

 

Lurer du som ansatt på hva arbeidsgiver har rapportert på dine vegne?

Altinn har laget en lønnsrapport som den ansatte selv kan bestille direkte i Altinn. Denne rapporten vil komme i tillegg til den rapport som arbeidsgiver er pliktig til å levere.

A-ordningen opplyser at 15 000 allerede har vært inne og sjekket arbeidsgiveren sin.

Dersom du logger inn i Altinn og finner skjemaer og tjenester, kan du i løpet av et par minutter se hva arbeidsgiver har rapportert på dine vegne via A-meldingen (skjema A08). Her har du mulighet til å se oppsummerte opplysninger hittil i år, og du kan også velge å ta ut spesifikasjon per måned. Dette gir hver enkelt arbeidstaker mer kontroll med rapportering av egne inntektsopplysninger og må sies å være en forbedring. Oppdages det feil, må arbeidstaker kontakte arbeidsgiver, eller den som har sendt inn opplysningene, da det kun er oppgavegiver som kan rette opp feilen.

 

Hvordan har den nye ordningen fungert for utenlandske selskaper?

Undertegnede sine erfaringer med A-ordningen refererer seg i stor grad til utenlandske selskaper. Her har innkjøringen vært mer komplisert enn for norske selskaper som allerede kjører lønn gjennom lønnssystem.

For utenlandske selskaper kan det rapporteres på tre forskjellige måter:
1) A-meldingen kan leveres på papir, dersom selskapet har mindre enn to ansatte,
2) direkte i Altinn, som tar høyde for 8-10 ansatte og
3) via lønnssystem.

Problemet for utenlandske selskaper med flere ansatte vil da være at de påtvinges å skaffe et norsk lønnssystem for å kunne levere A-meldinger. Dette stiller utenlandske selskaper i en dårligere stilling enn før A-meldingen trådte i kraft.

RF 1199-rapportering er ikke en del av a-ordningen

A-meldingen erstatter rapportering til Aa-registeret og forenkler dermed rapporteringen for de arbeidsgivere som tidligere rapporterte til Aa-registeret. For selskap som er rapporteringspliktig etter ligningsloven § 5-6 er det ikke noen forenkling, da RF 1199 rapporteringen ikke er en del av a-ordningen. Dette gjelder utenlandske selskaper med aktivitet i Norge eller på norsk sokkel.

Samtidig som utenlandske selskaper vil nyte godt av den effektiviteten ordningen medfører, vil ordningen samtidig kunne føre til større kostander enn tidligere. Dette gjelder særlig store selskaper som nå vil være avhengige av norsk lønnssystem.

God service

A-ordningen har vært meget hjelpsomme med egen opplysningstelefon og kveldsåpne linjer i oppstarten. De har i tillegg vært lempelige med frister, sanksjoner og måte man leverer a-meldingen på.

Om ordningen får tilsvarende positiv effekt for utenlandske selskaper som for norske selskaper, vil avhenge av hvor hardt myndighetene vil håndheve kontantprinsippet, hvor løst tvangsmulkten vil sitte og hvor strenge de er med antall innsendte papirrapporteringer.

 

Av advokatfullmektig Ragnhild Myren Stephansen og advokatfullmektig Christina Fahle – Internasjonal skatt og internasjonale arbeidsforhold – Visma Advokater

 

Med Visma eAccounting lønnsprogram er det slutt på manuell føring av lønnsslipp. Du får blant annet innsending av a-melding til Altinn.

Les mer om Visma eAccounting Lønnsslipp.

Visma Advokater er et forretningsjuridisk advokatfirma som bistår både næringsdrivende og privatpersoner. Vi leverer juridiske tjenester, både internt i Visma-konsernet og til deres kunder - samt til eksterne klienter. Visma Advokater har kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale.
Kontakt Visma: