Ansvar for vold, trusler og hets på arbeidsplassen

Digital sykmelding

I følge SSB.no er ansatte i helse – og sosialyrker, skole og barnehage blant de yrkesgruppene som er mest utsatt for vold, hets og trusler på arbeidsplassen.

Arbeidsgiver er gjennom lov og forskrift pålagt å beskytte de ansatte mot hets, vold og trusler så langt det er mulig. Bestemmelsene om krav til det psykososiale arbeidsmiljøet finner vi i Arbeidsmiljøloven § 4-3 og i Forskrift om utførelse av arbeid kapittel 23 A.

Kravet til et forsvarlig arbeidsmiljø omfatter også forholdet til andre, det vil si ikke bare internt i virksomheten. Begrepet andre må forstås som alle som kan representere en risiko for arbeidstakeren, for eksempel klienter, brukere, pasienter, pårørende, elever.

1. januar 2017 kom det et nytt kapittel i forskrift om utførelse av arbeid. For å forebygge vold, trusler og hets på arbeidsplassen stilles det tydelige krav til arbeidsgiver. Kapittel 23A i forskriften sier at arbeidsgiver skal:

  • Kartlegge hvilken risiko det er for at arbeidstakerne blir utsatt for vold eller trusler
  • Gi nødvendig opplæring og øvelse i forebygging og håndtering av vold- og trusselsituasjoner
  • Gi nødvendig informasjon til arbeidstakerne og tillitsvalgte om rutiner som er iverksatt for å forebygge, håndtere og følge opp vold- og trusselsituasjoner
  • Gjennomføre tiltak som må til for at risiko for vold og trussel om vold så langt som mulig fjernes eller reduseres
  • Følge opp ansatte som blir utsatt for vold og trusler på en god måte i etterkant

Bestemmelsene setter krav til at arbeidsgiver må sørge for at ansatte som blir utsatt for vold, trusler eller hets, får nødvendig oppfølging i etterkant av hendelsene.

Hets på sosiale medier er ikke et innarbeidet begrep i lovgivningen. Likevel er det helt klart at arbeidsgiver har et ansvar for å forebygge og sette i verk tiltak når ansatte blir utsatt for hets på sosiale medier. I en sentral formulering i arbeidsmiljøloven heter det at arbeidstaker, så langt det er mulig, skal beskyttes mot vold og trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Hets på sosiale medier kan innebære trusler. Selv uten at det forekommer trusler, er det opplagt at slik hets medfører uheldige belastninger for de aller fleste.

Hets kan ha ulike former, og kan innebære brudd på en rekke bestemmelser i straffeloven og i annen lovgivning. Hets kan komme i form av

  • Trusler
  • Oppfordring til straffbare handlinger
  • Hensynsløs atferd
  • Krenkelser av privatlivets fred
  • Ærekrenkelser
  • Brudd på personvernet

Netthets bør derfor tas inn i tjenestens risikovurderinger, i planer, rutiner og prosedyrer som gjelder på området helse, miljø og sikkerhet. De samme punktene som nevnes når det gjelder vold og trusler i forskrift om utførelse av arbeid, kan brukes som utgangspunkt også for å møte dette problemet.

  • Kartlegge hvilken risiko det er for at arbeidstakerne blir utsatt for netthets
  • Gi nødvendig opplæring og øvelse i forebygging og håndtering av netthets
  • Gi nødvendig informasjon til arbeidstakerne og tillitsvalgte om rutiner som er iverksatt for å forebygge, håndtere og følge opp netthets
  • Gjennomføre tiltak som må til for at risiko for netthets så langt som mulig fjernes eller reduseres
  • Følge opp ansatte som blir utsatt for netthets på en god måte

Oppfølging er viktig

Konsekvensene av å oppleve vold, trusler og hets kan være alvorlige. Mange opplever psykiske plager som angst, depresjon eller søvnproblemer. Det kan få konsekvenser for arbeidsmiljøet i virksomheten og føre til mindre jobbengasjement, tap av kompetanse ved at folk slutter og høyere sykefravær.

  • Vold, trusler og hets er ikke et individuelt problem, men et arbeidsmiljøproblem som angår hele virksomheten

Arbeidsgiver må sørge for en kultur på arbeidsplassen der hets og trusler ikke aksepteres. Arbeidsgiver skal også sørge for rutiner som sikrer at slike hendelser rapporteres og registreres i virksomhetens interne avvikssystem. Dette er noe virksomhetene må jobbe systematisk med.

Satt på spissen kan vi si at «det som ikke meldes ikke har skjedd.»  Det skal ikke være slik at ansatte lar være å melde fra om hendelser fordi de opplever at “dette er noe de må tåle i den jobben de har”.

Varsle arbeidsgiver så raskt som mulig

Arbeidsgiver har plikt til å ta vare på arbeidstaker etter en hendelse, og sammen med arbeidstaker vurdere episoden og behov for oppfølging.

Arbeidsgiver skal sørge for at alle personskader som skjer på jobb blir registrert. Dette registeret skal være tilgjengelig for verneombudet, arbeidsmiljøutvalget, bedriftshelsetjenesten og Arbeidstilsynet.

Personskader skal meldes som yrkesskade til NAV. Alvorlige hendelser skal varsles til Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet. Dette er en lovpålagt plikt arbeidsgiver har. Politiet skal også varsles om trusler og våpen.

Verken skole, barnevern eller andre kommunale tjenester er straffefrie soner, slik at arbeidsgiver må vurdere om hendelsen skal politianmeldes. En eventuell politianmeldelse bør skje i samråd med den fornærmede.

Gjennomgå situasjonen

Arbeidstilsynet anbefaler at virksomheten har egne skjemaer for registrering av hendelser slik at det er enkelt å fylle ut, og at viktig informasjon ikke blir oversett.

  • Når og hvor skjedde den konkrete hendelsen?
  • Hva skjedde?
  • Hvorfor skjedde det?
  • Kunne vi ha forutsett hendelsen?
  • Kunne det ha vært unngått?
  • Ble det skader på personer eller eiendom?
  • Hvem var involvert?
  • Hvem skal varsles?
  • Hvordan skal hendelsen følges opp?

Denne informasjonen er svært viktig å ha når virksomheten skal jobbe forebyggende med vold og trusler overfor ansatte.

Meld avvik

Volds- og trusselepisoder som ansatte opplever i forbindelse med arbeidet sitt skal registreres i virksomhetens avvikssystem. Dette er viktig for  at arbeidsgiver skal få oversikt over omfang, alvorlighetsgrad og hvilke typer hendelser virksomhetens ansatte utsettes for i forbindelse med arbeidet sitt.

Klare rutiner

Jo klarere rutiner man har på håndtering og oppfølging – jo bedre sikrer man at både ansatte og ledere vet hva de skal gjøre for å forebygge en situasjon, hva de skal gjøre i en gitt situasjon og ikke minst hvordan hendelser følges opp i etterkant.

Les mer om arbeidsmiljø i Veilederen

Veilederen.no gir dere reglene om arbeidsmiljø enkelt forklart.

Prøv Veilederen gratis i dag

Foto: Shutterstock