January 26, 2024
Monica Bremtun-Olaussen
Skal ansatte ha lønn for helligdager i julen?
Har arbeidstaker rett på lønn for ekstra fridag når arbeidsdag faller på en helligdag i julen?

Månedslønn eller timelønn – spiller det noen rolle?

Ved vurderingen av ansattes rett på lønn for bevegelige helligdager, er det viktig å skille på om den ansatte har månedslønn eller timelønn.

Ved avtale om fast månedslønn får ansatte normalt fast lønn utbetalt hver måned uavhengig av hvor mange arbeidsdager/fridager det er i den enkelte måned. Har den ansatte en slik avtale, skal det ikke trekkes i lønn for bevegelige helligdager.

Timelønnede vil derimot i utgangspunktet kun få lønn for de timene de faktisk er på jobb. En timelønnet ansatt vil derfor kun ha krav på lønn for bevegelige helligdager i julen dersom vedkommende faktisk har arbeidet.

Les mer: Regler for arbeidstid og lønn i påsken.

Tariffavtaler – lønn på bevegelige helligdager

De fleste tariffavtaler har bestemmelser om lønnsutbetalinger på bevegelige helligdager. For å gjøre gjeldende krav på lønn etter en slik avtale må den ansatte være fagorganisert, eller på annen måte omfattet av tariffavtalens regler. For ansatte som ikke er omfattet av slike tariffavtaler, vil rett på lønn for bevegelige helligdager være følge av arbeidsavtalen, eller praksis i virksomheten.

Hvilken lønn får de som er på jobb i julen?

Heller ikke retten til lønn for arbeid på bevegelige helligdager i julen er lovregulert. Hva den ansatte har krav på i lønn for arbeid på slike dager vil derfor måtte avgjøres på bakgrunn av arbeidsavtalen eller av tariffavtalen dersom virksomheten er bundet av det.

Har den ansatte arbeidet overtid på en bevegelig helligdag vil arbeidsmiljølovens alminnelig regler om overtidsarbeid komme til anvendelse. Det betyr at ansatte for slikt arbeid vil ha krav på minst 40 % tillegg til den lønn den ansatte har for tilsvarende arbeid i den alminnelige arbeidstiden.

Les mer: Lønn på 1. mai og 17. mai.

Sykdom på helligdag – rett på helligdagstillegg?

Formålet med sykepenger er å dekke bortfall av arbeidsinntekt når en arbeidstaker er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. Sykepenger beregnes etter regler i folketrygdlovens bestemmelser §§ 8-28 til §8-30. Det er som hovedregel bare inntekt arbeidstakeren har hatt i tiden før sykefraværet som tas i betraktning.  Den ansatte vil derfor ikke etter loven ha krav på å få utbetalt høytidstillegg eller overtidstillegg i sykmeldingsperioden – selv om man ville fått disse hadde man vært på jobb.